Norge

Heller nye boliger enn frosker og kokegroper

  • Rolf Lie
Det må bygges tettere for å få flere boliger mener Helga Pedersen og Håkon Haugli. Her er de mellom Marienlyst og Majorstuen i Oslo, det tettest befolkede området i landet, og blant Oslos dyreste.
  • Nå er det viktigst å bygge nok boliger, understreker Aps nestleder Helga Pedersen.

Pedersen, som er leder i Aps programkomite, åpner for en debatt om hva som skal veie tyngst: Nye boliger eller andre hensyn som rødlistede arter. Hun mener nå det er tvingende nødvendig å få flere boliger, særlig rundt de store byene der befolkningsveksten er størst.

Ifølge Prognosesenteret er det behov for 40000 nye boliger i året for å holde tritt med befolkningsveksten. I fjor ble det gitt 30000 igangsettingstillatelser. I 1972–75 ble det bygd 43000 boliger her i landet.

Nedgang

— Finanskrisen i 2009 førte til en nedgang i boligbyggingen. Det kombinert med en sterk befolkningsvekst har ført til en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel som vi må gjøre noe med, sier Helga Pedersen, som sammen med partikollega Håkon Haugli er opptatt av hva det ligger i begrepet "overordnede nasjonale interesser".

Hensynet til naturmangfold og jordvern har for eksempel stoppet helt, forsinket eller fordyret byggeprosjekter. Frosker, salamandre, sommerfugler og hekkende hubroer skal ha kostet tid og penger. Det vil Arbeiderpartiet ha en slutt på.

Statlig troll

— Hvor mange kokegroper og sveitservillaer må bevares, spør Håkon Haugli retorisk. Både han og Pedersen er opptatt av jordvern, naturmangfold og kulturminner, men vil nå at hensynet til boligbyggingen må bli mer vektlagt enn tilfellet er i dag. Hun viser også til eksempler der kommuner uten aktive bønder har hatt innsigelser knyttet til jordvern.

— Det har ikke legitimitet i norsk demokrati, understreker Pedersen.

- Mange er opptatt av alle klagene, særlig fra offentlige organer, som gjør behandlingstiden lang og kronglete. Hva gjør dere med det?

— Vi vil gå gjennom innsigelsesinstituttene og kreve en bedre statlig samordning. Utbyggerne må kunne forholde seg til en koordinert stat, ikke et statlig troll med opp til 17 hoder, sier Pedersen.

I det nye partiprogrammet slås det fast at det er en sentral politisk oppgave å legge til rette for at det kan bygges nok boliger. Staten må sikre rammebetingelsene og kommunene må sikre at det legges ut nok areal til boligformål.

— Kommunene må ta hensyn til befolkningsveksten og sørge for at man følger opp med arealplanlegging.

Det nytter ikke lenger å se bort fra befolkningsprognosene, sier Haugli, og trekker frem Asker og Bærum som bygger mindre enn befolkningsprognosene tilsier.

- Hvor ble det av boligministeren i dette forslaget? Det ble jo foreslått av Håkon Haugli for et år siden?

— Dette er forslag til et partiprogram, ikke et regjeringskart. Forslaget fra Hauglis utvalg den gang var for å synliggjøre behovet for en større statlig koordinering. Det sporet følger vi videre i dette programforslaget, sier Helga Pedersen.

- Så nå vil dere at staten pålegger kommunene å bygge tettere og høyere?

— Kommunene kan ikke lenger vegre seg mot å legge ut områder til boliger. De må nå sine mål i henhold til befolkningsveksten, sier Pedersen.

Egen Oslo-prosess

Arbeiderpartiet foreslår en egen prosess i hovedstadsområdet for å se på den administrative styringen nettopp for å forbedre sammenhengen mellom areal- og kollektivplanlegging.

— Hadde Bærum og Oslo snakket bedre sammen om Fornebu-utviklingen ville mye sett annerledes ut. Det ville vært tettere utnyttelse, men bedre kollektivtilbud, sier Helga Pedersen.

Før påske legger Regjeringen frem sin lenge varslede boligmelding. Arbeiderpartiets program for neste stortingsperiode blir endelig vedtatt på landsmøtet i slutten av april.

rolf.lie@aftenposten.no