Flomdemping som trumfkort
AFTENPOSTEN INNSIKT: I regulerte vassdrag kan kraftselskapene holde vann igjen i magasinene for å dempe flomfaren. Dette blir brukt som argument mot nye, strenge miljøkrav. Men det finnes mer naturlige måter å redusere flomskadene på.
I Aurland kommune ligger også Flåmsvassdraget, et varig vernet nasjonalt laksevassdrag. Under flommen 28. oktober 2014 ødela vannet verdier for rundt 200 millioner kroner. Hus og broer ble knust av vannmassene. Langs Aurlandsvassdraget gikk det bedre.
– Vi holdt igjen så mye vann vi kunne i magasinene, produserte så mye strøm vi kunne og pumpet vann opp i det øverste magasinet vårt. Hadde vi ikke gjort dette, kunne det ha skjedd den samme raseringen i Aurland som i Flåm, sier Halvor Kr. Halvorsen i kraftprodusenten E-CO Energi.
Bransjen bruker magasinenes flomdempingsevne som et viktig argument for å unngå at nye miljøkrav legger strenge føringer på magasiner og vannføring. Rådgivningsselskapet Multiconsult laget i fjor en rapport om dette for bransjeorganisasjonen Energi Norge. Den konkluderte med at kraftselskapet sparte Aurland for skader verdt 200 millioner kroner ved storflommen i 2014.
I Flåm har NVE rehabilitert og sikret det gamle elveløpet, og Flåmselva skal nå være dimensjonert til å tåle en 200-årsflom, samt 40 prosents økning i nedbørsmengden. Kommunen har også ønsket å overføre vann fra Flåmsvassdraget til Aurlandsvassdraget gjennom en flomtunnel, der E-CO Energi kan bruke vannet til økt produksjon, men Olje- og energidepartementet sa i 2018 nei til forslaget.
Kampen om dråpene
Forsker Ulrich Pulg påpeker at den foreslåtte flomtunnelen hadde hatt begrenset flomsikringseffekt siden den var tenkt relativt langt oppe i nedbørsfeltet. Dessuten ville det vært fare for at røye kom over i Aurlandsvassdraget, der den er en fremmed art.
Storflommen i 2014 rammet også Odda og Voss. Begge steder har det kommet forslag om flomtunnel og kraftproduksjon. Naturvernforbundet har reagert sterkt på omkampen om de vernede vassdragene.
Synnøve Kvamme, fylkessekretær i Naturvernforbundet Hordaland, mener det er helt feil å kreve at det skal være lønnsomt å gjøre flomtiltak.
– Det er naturlig med flom i elvene. Det er vi som har svekket vassdragets egen evne til å håndtere flommene, ved å bosette oss for nært elvene, drenere, ødelegge myrer og hugge skog. I tillegg bidrar klimaendringene til økt flomfare. Nå må vi ta konsekvensene av det vi har gjort, vi kan ikke forvente at dette skal bidra til verdi-skaping, sier Kvamme.
Lakselus, sykdom og høye kostnader tvinger fiskeproduksjon opp fra havet
Forsker på andre muligheter
Det finnes måter å flomsikre et vassdrag på uten å ødelegge miljøforholdene i vannet, forklarer forsker Ulrich Pulg.
– Flomsikring er tema over hele verden, så vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, sier han, og nevner eksempler på hvordan man i andre land blant annet har restaurert elver og tilpasset arealbruk rundt elvene slik at oversvømming tolereres – for eksempel ved å lage parker langs elvene.
– Hvis vi vil, kan vi både bedre miljøforholdene og sikre mot flom.
Pulg jobber for tiden med et internasjonalt team i forskningsprosjektet «Flom og miljø i et endret klima» som nettopp har som mål å fremskaffe flomsikringsmetoder som også forbedrer miljøtilstand i vassdragene. Arbeidet finansieres av NVE samt Fylkesmannen i Vestland og Sogn og Fjordane fylkeskommune.
– Dagens system, som betaler for reetablering av før-flom-situasjonen, er ofte kostbart og miljøskadelig. Vi bør bruke pengene mer bærekraftig, særlig når flommene øker i omfang og hyppighet, sier Pulg.
– Vi kommer til å rokke ved noen etablerte tradisjoner.
