Norge

- Et signal om at omsorgspersoner har plikt til å handle

Christoffer Gjerstad Kihle døde i 2005. Tirsdag ble moren dømt for medvirkning til vold.
  • Per Annar Holm
  • Kaja Korsvold
    Journalist
  • Dommen mot Christoffers mor er viktig fordi den sender signal om at du som omsorgsperson har plikt til å handle, sier jurist.
  1. Les også

    Christoffers mor dømt til fengsel 

  2. Les også

    Skoleansatt angrer på at hun gikk tjenestevei

  3. Les også

    Moren: - Christoffer tiet om skadene sine

Christoffer Gjerstad Kihles mor ble dømt til to år og seks måneders fengsel, fire av dem ubetinget. Den 37 år gamle kvinnen fra Sandefjord må dermed sone minst tre måneder i fengsel for medvirkning til vold mot en forsvarsløs person.

Aktor Kjetil Baustad Egelie hadde lagt ned påstand om betinget fengsel. Dommen er altså strengere enn det aktor hadde foreslått. Åtte år gamle Christoffer døde av skader påført av stefaren den 2. februar 2005. Stefaren soner ni års fengsel for mishandlingen.

Første dom i sitt slag

Dommen mot Christoffers mor er den første i sitt slag i Norge, sier jurist Mari Jensen i Stine Sofies Stiftelse.

— Det er viktig at moren blir straffet. Det er en viktig dom i forhold til barns rettigheter.

— Hvorfor er dommen viktig?

Les også

Christoffers mor er<br/> <span style="font-size:105%">ferdig etterforsket</span>

— Det er viktig å sende et signal om at alle har plikt til å handle. At moren ikke kan gjemme seg bak at det ikke var hun som utførte volden. Dette handler om at barn skal ha ansvarsfulle omsorgspersoner og at de skal kunne være trygge i sitt eget hjem.

Straffbart ikke å melde fra

I Australia har man gjort det straffbart passivt å utsette barn for omsorgssvikt. I Norge kan man ikke straffes for omsorgssvikt, men for å ha medvirket til straffbare handlinger, opplyser Jensen.

— I noen tilfeller kan man bruke straffelovens paragraf 219 om vold i nære relasjoner. Men det som var viktig i denne saken var passivitet. Moren forhold seg passivt.

Vi har alle plikt til å følge med om barn blir utsatt for vold.

- I Norge er det straffbart hvis du ikke melder fra hvis du har kunnskap om at barn er utsatt for vold eller andre straffbare handlinger. Du kan få opptil et års fengsel. Foreldelsesfristen er kort, bare to år. Derfor vil saken som regel være foreldet før man får pådømt noen. Men vi arbeider med å få fristen fjernet, sier Jensen.

- Prinsipielt viktig område

Professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, Erling Johannes Husabø, er forfatteren av boken «Straffeansvarets periferi». I boken analyserer og diskuterer Husabø straffeansvaret ved ulike former for medvirkning til, forsøk på og forberedelse av lovbrudd.

FS00025087.jpg

Husabø har lest dommen i Christoffer-saken og sier at dommen er ett av få tilfeller så langt i norsk rettspraksis der noen er blitt dømt for passiv medvirkning til vold mot barn. — Det gjenstår jo å se om saken bli anket, eller om dommen blir stående. Det er et prinsipielt viktig område å få en avklaring på, hvor går grensene for straffeansvaret, sier Husabø til Aftenposten.no.

— Generelt er det akseptert at du kan bli dømt for passiv medvirkning, men spørsmålet er hvor langt det ansvaret går. Tilfellene vil være veldig varierende, alt fra at personen ser mishandling, til at en blir klar over det etterpå og ikke søker legehjelp, eller at vedkommende på forhånd skjønner at det vil skje igjen.

Husabø sier at retten i Christoffer-saken har valgt å legge til grunn at moren burde ha skjønt at sønnen ble mishandlet, og ikke nødvendigvis var til stede da mishandlingen fant sted.

— I boken min «Straffeansvarets periferi» lanserer jeg kategorien passiv medvirkning, i tillegg til psykisk og fysisk medvirkning. Passiv medvirkning har vært ankerkjent som en mulighet også tidligere, men det har blitt sett på som psykisk medvirkning. Og psykisk medvirkning krever at den ene har påvirket den andre. At det har vært psykisk signaler fra den ene som har tilskyndet handlingen fra den andre, sier Husabø.

- Ved passiv medvirkning så er spørsmålet om du har en så sterk tilknytning at du burde grepet inn.

Les også

Moren til Christoffer Gjerstad Kihle forteller sin versjon

Husabø peker også på at Justisdepartementet har hatt fokus på vold i nære relasjoner og at både politiet og riksadvokaten har ønsket å få disse sakene frem for domstolene.— Og når det i denne saken i ettertid, etter at stefaren er dømt, blir tatt ut en tiltale mot mor, så er det et tegn på at en ønsker å få foreldres medansvar mer frem i lyset, sier Husabø.

Mormor enig med Tingretten

Christoffers mormor, Ragnhild Gjerstad, har engasjert seg sterkt i saken, og i retten var det en isfront mellom mor og datter, skriver NTB.

– Jeg synes det er godt at vi har fått en dom, sier Ragnhild Gjerstad.

– Veldig mange unger har godt av dette, av at ansvaret blir plassert. Det er så viktig at vi tar barn på alvor, fortsetter hun. Hun synes det er positivt at retten velger å straffe datteren strengere enn hva aktor ba om.

– Det er bra, for alle domstoler har fått beskjed om en innskjerping. De skal være på vakt, sier Ragnhild Gjerstad.