Norge

Beredskapssjef: Frykter koronaviruset kan gi forsyningssvikt for mat og legemidler

Fylkesberedskapssjefen i Agder har sendt en bekymringsmelding. Han advarer om at det er høy risiko for at koronakrisen kan gi svikt i internasjonale forsyningslinjer, men regjeringen mener det ikke er grunn til uro.

Butikker i hele verden har vært rammet av hamstring av dagligvarer de siste ukene, men de fleste steder er hyllene fylt opp igjen. Dette bildet er fra Johannesburg.
  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Både matproduksjon i Norge og leveranser av legemidler kan bli rammet, heter det i den skriftlige bekymringsmeldingen. Den er sendt fra Fylkesmannen i Agder til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og i utgangspunktet unntatt offentlighet som et internt dokument.

Aftenposten har likevel fått innsyn i dokumentet,som er signert av fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Han har det øverste ansvaret for beredskapen i det sammenslåtte sørlandsfylket med 300.000 innbyggere.

«En forsyningskrise kan oppstå som følge av etterspørselssjokk, tilbudssvikt eller
logistikkbrist. Vi har nå en global kombinasjon av alle tre faktorene», skriver de i brevet datert 15. mars. Det har tittelen «alvorlig bekymringsmelding».

– Vi sendte henvendelsen den første helgen da det begynte å dra seg til, forteller seniorrådgiver Richard Utne hos Fylkesmannen.

Han forteller at de jobber langs to spor: Både kortsiktig, med krisehåndtering her og nå. Men også mer langsiktig, med 3 til 12 ukers perspektiv.

– Vi tenker bredt, og vi tar utgangspunkt i de lokale og regionale sårbarhetsanalysene, samt nasjonale scenarioer. Vi prøver å identifisere mulige uønskede hendelser og lukke dem før de oppstår, sier Utne.

Les også

Over 40 prosent av jordens befolkning er i koronakarantene – se hvordan verden endres

Ifølge dokumentet mener beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen at det er «umiddelbare fare» for forsyningssvikt, og viser til en beredskapsanalyse utarbeidet av DSB i 2019.

Fra selvforsyning til globale leveranser

I denne skriver DSB samfunnet har «utviklet seg fra stor grad av selvforsyning, via stadig økende spesialisering, til dagens situasjon der varestrømmer og verdikjeder i stor grad er globale».

DSB skriver videre at Norge nå i større grad er avhengig av at varene vi trenger «er tilgjengelige i det internasjonale markedet og at internasjonale logistikksystemer fungerer».

– Vi har liten påvirkningskraft på de fleste av leddene i kjeden. Så vi må tidlig gjøre det vi kan, både nasjonalt, regionalt og lokalt, sier fylkesberedskapssjef Årøy i Agder.

I 2019 konkluderte regjeringen med at det ikke var nødvendig å opprettholde et beredskapslager for korn, fordi det ble sett på som lite sannsynlig at forsyningen av matvarer skulle bli rammet.

Det var fremdeles mer enn nok dagligvarer i Askos sentrallager i Oslo da dette bildet ble tatt 14. mars.

«En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk», het det i budsjettforslaget fra Landsbruksdepartementet, ifølge Nationen.

Det ble trukket frem at Norge har god tilgang på sjømat og også har mye landbruk innenfor landets grenser.

I tillegg har NFD beredskapslagre med tørket mat og hermetikk rundt omkring i landet. Det er også avtaler med Rådet for matvareberedskap om oppbygging av større lagre ved behov.

Advarsler fra FN-sjef

Fylkesberedskapssjefen er ikke alene om å advare: Maximo Torero, som er sjeføkonom for FNs matvare- og landbruksorganisasjon, advarer om at stengte grenser, økende proteksjonisme og mindre flyt av varer kan få store konsekvenser.

– Handelsbarrierer vil gi ekstrem volatilitet. De vil gjøre situasjonen verre. Det er det vi ser i matvarekriser, sier han i et intervju med The Guardian.

Han peker på mangel på arbeidskraft som følge av ulike nasjonale tiltak som én sentral utfordring som vil kunne gi store problemer, både innen logistikk og landbruk, spesielt innen høsting av frukt og grønnsaker.

I Europa har arbeidere i EØS-området kunnet reise fritt mellom ulike land, noe som har ført til mange sesongarbeidere i landbruket.

Containerskip er blitt selve sentralnervesystemet i den internasjonale varehandelen. På den enorme containerterminalen i Hamburg har varehåndteringen falt kraftig på grunn av koronakrisen.

Stengte grenser gjør at dette ikke lenger er mulig, og norske gårdbrukere har blant annet i Aftenposten gikk uttrykk for at de vurderer å droppe årets avlinger på grunn av mangel på arbeidskraft.

Bare i Norge trengs det 30–40.000 sesongarbeidere i landbruket.

– Vi må ha politikk som gjør at arbeidsstyrken fortsatt kan gjøre jobben sin. Beskytte folk, ja, men vi må ha arbeidsstyrken. Mange land har fremdeles ikke implementert politikk som sikrer matvarekjeden, sier Torero.

Regjeringen: Det er nok mat og dagligvarer til alle

Det var tilløp til hamstring da regjeringen 12. mars varslet de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Siden den gang har hyllene i dagligvarene blitt fylt opp igjen med dopapir og hermetikk.

Både regjeringen og matvareindustrien har gjentatte ganger understreker at det er tilstrekkelig med dagligvarer tilgjengelig.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som har ansvaret for matvareforsyningen. I et svarbrev til fylkesberedskapssjefen i Agder skriver departementet at de følger situasjonen nøye, og at de har løpende kontakt med Rådet for matvareberedskap og andre aktører.

Les også

Ap vil lokke studenter og skoleelever for å sikre matforsyningen

«Det er ingenting nå som tilsier at folk trenger å endre handlevanene sine eller hamstre. Det er nok mat og andre dagligvarer til alle, og det vil løpende komme etterforsyninger», skriver departementet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har også gitt uttrykk for at han er bekymret for situasjonen, men Widar Skogan, som er statssekretær i Landbruks og matdepartementet, sier til NRK at de følger situasjonen nøye, men ikke ser noen trussel mot matsikkerheten i Norge.

– Det er ikke grunn til å innføre nye tiltak for å bygge opp norske matlagre, sier han.

Beslagla leveranser til Norge

På flere områder er Norge helt avhengig av leveranser fra utlandet. Men koronakrisen har gitt flere utfordringer.

Blant annet innførte EU restriksjoner på eksport av smittevernutstyr for å kunne dekke egne behov, men Norge fikk etter diplomatiske runder unntak fra disse. I Polen stanset myndighetene likevel en planlagt leveranse av desinfeksjonsmidler til Norge, meldte NRK 25.mars. Myndighetene mener varene trengs i Polen.

Det er pr. nå mangel på desinfeksjonsmidler på apotekene og smittevernutstyr i helsetjenesten, men norske myndigheter hemmeligholder hvor mye smittevernutstyr som er igjen fordi dette kan skape «usikkerhet og frykt i samfunnet».

Det nasjonale lageret med vaksiner mot lungebetennelse er i ferd med å tømmes, skrev NTB tidligere i mai. Resterende doser blir nå rasjonert til pasienter med mest kritiske behov. Neste leveranser er først ventet i mai.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Landbruks- og matdepartementet
  3. Koronaviruset