Norge

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

Å droppe ut øker sannsynligheten for å bli arbeidsledig, gå på trygd og havne i fengsel. Vera Louise Olsen begynte på videregående tre ganger, men fullførte aldri.

Vera Louise Olsen ønsker å være et godt forbilde for datteren Cevija (2). Men det er ikke bare derfor hun har bestemt seg for å ta opp fag og bli vernepleier.- Jeg fikk jobb som kundebehandler via Jobzone, men har ikke en jobb jeg kan vokse i, sier Olsen. Foto: Monica Strømdahl

  • Jørgen Svarstad
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

I en leilighet på Majorstuen gjør Cevija (2) store øyne når hun får låne fotografens kamera og oppdager mamma og pappa gjennom linsen.

Pappa Tommy Nordahl (27) er utdannet barne— og ungdomsarbeider og jobber i barnehage, mens mamma Vera Louise Olsen (27) går på arbeidsavklaringspenger og er på vei tilbake i en jobb hun ikke ser for seg å ha i så mange år.

— Jeg fikk jobb som kundebehandler via Jobzone, men har ikke en jobb jeg kan vokse i. Jeg har mann og barn, er snart 28 år, men føler rett og slett ikke at jeg er noe, sier Olsen.

Havner utenfor arbeidsmarkedet

Ifølge befolkningsstatistikken til SSB var det i fjor 176.491 personer i aldersgruppen 20-29 år som ikke hadde fullført og bestått videregående opplæring.

Her er oversikten over antall personer fordelt på utdanningsnivå i denne aldersgruppen i 2014.

Professor Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU har ledet et prosjekt med tittelen Personer som slutter i videregående opplæring – hva skjer videre?

Les hele rapporten her.

Kortversjonen er at mange klarer seg fint, men at frafall øker sannsynligheten både for å bli arbeidsledig, gå på trygd og havne i fengsel.

— Flertallet kommer seg greit inn i arbeidslivet, men sannsynligheten for å havne utenfor, og for å gå fra midlertidig stilling til midlertidig stilling, er langt større for dem som ikke fullfører. Vi ser også at den gruppen som ikke fullfører videregående bruker det offentlige trygdesystemet i større grad enn de som fullfører.

Vera Louise Olsen ble demotivert av den offentlige skolen. - Den ble for firkantet for meg, om jeg kan si det slik. Foto: Monica Strømdahl

Forskerne fant at sannsynligheten for å være i jobb eller utdanning øker med 12–15 prosentpoeng hvis man fullfører og består videregående.

Større sannsynlighet for å havne i fengsel

I rapporten gjøres det også analyser som viser at det å droppe ut av videregående øker sannsynligheten for å havne i fengsel tidlig i 20-årene.

Forskerne fulgte mer enn 174.000 elever som gikk ut av ungdomsskolen i perioden 1996–2002 . På en tilfeldig dag i 2007 var det 10–15 ganger større sannsynlighet for å være innsatt i fengsel hvis man ikke hadde fullført videregående.

I tillegg regnet forskerne seg frem til en betydelig utgift for samfunnet.

— Vårt beste anslag er at man taper 900.000 kroner på individnivå gjennom et livsløp, så hvis man øker gjennomføringen fra 70 til 80 prosent, vil det bety en besparelse på 5,4 milliarder, sier Falch.

Søker jobber uten å få svar

Vera Louise Olsen var skolelei da hun begynte på videregående. Likevel forsøkte hun seg på allmennfag to ganger, før hun begynte på formgivningslinjen i sitt tredje og hittil siste forsøk.

— Jeg ble demotivert av den offentlige skolen. Den ble for firkantet for meg, om jeg kan si det slik. Jeg følte at jeg ble puttet inn i en boks og sammenlignet med dem som var bedre. Jeg visste jo at jeg aldri ville nå opp til den 5-eren eller 6-eren.

Løsningen ble en privat frisørskole som det bare tok noen måneder å fullføre. Slik fikk hun fagbrev. Og akkurat da var Olsen svært fornøyd med egen avgjørelse.

Nå vil Vera Louise Olsen ta opp fag og bli vernepleier. -Jeg har søkt min porsjon jobber uten å få svar, forteller Olsen. Foto: Monica Strømdahl

— Jeg skrøt av at jeg hadde sluttet og skulle ta utdannelsen min på et halvt år. Det er litt sårt å si det i dag. Hadde jeg kunnet se ti år frem i tid, hadde jeg nok tatt litt andre valg.

Hun testet frisøryrket i en periode, men en nakkeskade gjør at hun ikke kan jobbe som frisør. Hun tror heller ikke at hun hadde blitt lenge i yrket.

27-åringen har i tillegg jobbet som bartender, kundebehandler og med salg og teknisk support. En rekke jobber dropper hun rett og slett å søke på.

— Jeg har søkt min porsjon jobber uten å få svar, forteller Olsen.

Selv ett eller to år hjelper

En av Norges fremste forskere på frafall, Eifred Markussen, konkluderer med at det selvsagt er mulig å få jobb uten bestått videregående. Men det beste er å bestå: Betydelig større andel med bestått har jobb enn blant de som ikke har bestått, ifølge NIFU- forskeren.

I studien «Utdanning lønner seg» fra 2014 konkluderer han slik:

«Muligheten til å bli en vinner på arbeidsmarkedet uten utdanning er altså til stede, men taper man, så taper man skikkelig» .

Et sentralt poeng er at hvert år teller, ett år på videregående er bedre enn ingen, to år er bedre enn ett, og fullført videregående er det beste.

— Sjansen for å være sysselsatt som 25-åring øker med økende kompetansenivå, også når dette er kompetanse lavere enn bestått videregående.

Ifølge studien av nesten 10.000 personer som begynte i videregående i 2002, var 31 prosent av de unge med grunnskole som høyeste utdanning enten arbeidsledige eller på trygd når de var 25 år. Til sammenligning var andelen kun fire prosent blant dem med fagbrev.

— Og undersøkelsen viste at to av tre av de som var utenfor arbeidsmarkedet når de var 25, ikke hadde bestått videregående opplæring.

Forsker:- Forskjellene kommer til å øke

Også seniorforsker Paul Pedersen fant mye av det samme da han fulgte 94- og 98-kullene i Nordland fylke frem til 2008. Pedersen så store levekårsmessige forskjellerda elevene var blitt 27 år gamle.

Han undersøkte da elevenes arbeidsmarkedsstatus, gjennomsnittlig bruttoinntekt de siste fem årene og gjennomsnittlig tid registrert i NAV. Andelen som var arbeidsledig eller på tiltak var fem–seks ganger høyere blant dem som sluttet eller ikke besto sammenlignet med dem som fullførte og besto.

— Sjansene for å havne i sosiale posisjoner der fattigdom og maktesløshet preger liveter drastisk mye høyere om en faller ut av videregående utdanning enn for dem som består og fullfører allerede ved fylte 27 år. I tillegg vet vi at disse forskjellene kommer til å øke i årene som kommer, sier Pedersen.

Tøffere konkuranse om jobbene

De som hverken har høyere utdannelse eller yrkesrettet utdannelse vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2010 var 22 prosent av jobbene i Norge rettet mot dem som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående. Ifølge fremskrivninger fra SSB vil andelen synke med seks prosentpoeng, til 16 prosent i 2030.

— For dem med kun grunnskoleutdanning er arbeidsmarkedsutsiktene relativt dårlige. For det første blir det mer konkurranse fra utlandet. I tillegg vil det etter hvert også bli slik at mange med litt høyere utdanning må akseptere jobber de føler seg overkvalifisert til. Det betyr at konkurransen om disse jobbene blir tøffere og tøffere, sier SSB-forsker Ådne Cappelen.

Også dem som har fullført videregående og skaffet seg allmenn studiekompetanse, men ikke utnyttet den videre, vil møte et stadig trangere arbeidsmarked, legger han til.

Ifølge rapporten fra 2013vil etterspørselen etter folk med yrkesfaglig utdanning og folk med utdanning fra høyskole- og universitetsnivå øke i hele perioden.

Vil ta opp fag og ta høyere utdanning

Tilbake i leiligheten på Majorstuen har Vera Louise Olsen nå bestemt seg for hva hun virkelig vil bli. Men hun mangler studiekompetanse, og må ta opp flere fag, før hun kan starte på den treårige høyere utdannelsen som gjør at hun kan kalle seg vernepleier.

Vera Louise Olsen var skolelei da hun begynte på videregående. Likevel forsøkte hun seg på allmennfag to ganger, før hun begynte på formgivningslinjen i sitt tredje og hittil siste forsøk. Foto: Monica Strømdahl

Hun opplever at jobbmulighetene i dag er svært begrenset og gleder seg til å søke på en jobb hun virkelig vil ha. Rent økonomisk skulle hun også gjerne vært i en annen situasjon.

— Alle mine venner har vitnemål og det er jo sånn at du identifiserer deg med den utdanningen du har, eller den jobben du har. Innstillingen man møter er «å ja, du er en sånn en du».

Les mer om

  1. Skoleinspektørene

Skoleinspektørene

  1. KRONIKK
    Publisert:

    De sterke elevene har krav på å bli ivaretatt! | Helga Bjørke Harnes, Gunnvi Sæle Jokstad, Karin Landschulze og Tone Helene Skattør

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Fortsatt dagpenger, subsidiert lønn og nye ordninger i Lånekassen. Utvalg vil punge ut for at voksne skal fullføre videregående.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Mens unge menn fra rike familier har jobb, faller stadig flere fra fattige familier utenfor. Det økende klasseskillet gjør at forskere roper varsko.

  4. KARRIERE
    Publisert:

    Andrea (16) går et løp som sikrer henne jobb, men få jenter blir anbefalt det samme

  5. SID
    Publisert:

    Andregangsvitnemål stenger yrkesfagselever ute | Ahmed Hussein Ali

  6. DEBATT
    Publisert:

    Milliardsatsing på de yngste | Trond Giske