På Røa i Oslo holder Barbra Coco Laurré åtte ukers kurs for folk som vil lære seg mindfulness – eller «oppmerksomt nærvær», som det heter på norsk.

Hit søker folk som vil bli mer til stede i sine egne liv, mer kreative og mindre stresset. Laurré har gjennom mange år som instruktør sett flere eksempler på at det også hjelper mennesker å håndtere psykiske problemer, som angst. – Men, understreker hun, det er ingen snarvei til mindfulness. Det krever at man praktiserer det en halvtime hver dag, og for å få det til er det viktig med en erfaren veileder.

— Ikke alternativt

Når mindfulness og meditasjon brukes som behandling mot psykiske lidelser, blir det av og til plassert i kategorien «alternativ behandling». Men det er ikke psykologiprofessor Per-Einar Binder enig i. - Bruken av mindfulness i psykologi og medisin bygger på vitenskapelige prinsipper og er ikke alternativ behandling, sier Binder, som er leder for Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Det er det største forskningsmiljøet på mindfulness her til lands.

— Særlig mot tilbakevendende depresjon foreligger det nå mye forskning som viser at det har god effekt, sier Binder.

Krever innsats og viljestyrke

Men han legger til at det er en utfordring for forskerne at mindfulness av og til overselges som et universalmiddel som hjelper mot alt mellom himmel og jord.— Fra pasientenes side kreves det en stor innsatse, de må bruke øvelsene daglig over lengre tid. Det krever viljestyrke å gjennomføre en livsstilsomlegging, og man må ha en livssituasjon som gjør det mulig å gi meditasjon plass i hverdagen, sier han. - Samtidig blir mange overrasket over hvor lett det går når man først har etablert det som en vane. Ofte skal det ikke mer til enn å droppe litt TV-titting eller nettsurfing.

Et åpent sinn

I Tyskland er det gjennomført en rekke studier hvor man søker å måle effekten av meditasjon. Hedwig Müller i Berlin er en av mange deltagere.

Selv tannpussingen har i det siste fått en snev av meditasjon hjemme hos henne. 32-åringen løper ikke lenger rundt i leiligheten med tannbørsten i munnen, mens hun forsøker å gjøre andre ting samtidig. Nå har studenten gjort børstingen til et ritual.

- Jeg forsøker å kjenne etter hvordan tannkremen smaker og hvordan busten virker på tannkjøttet, sier hun.

Hun har lagt urolige tider bak seg. Da hun for noen uker siden endelig skulle avslutte sin mastergradsoppgave, fikk hun plutselig akutt skrivevegring. Den unge kvinnen følte seg utmattet, og gikk til fastlegen. Han ga henne en resept på et medikament mot depresjoner. I tillegg fikk hun en legeattest på at hun av medisinske grunner ikke kunne levere magisteroppgaven innen fristen.

Det var på denne tiden Hedwig Müller så et oppslag på butikken. Der søkte man etter personer med motivasjonsløshet og depressive tanker. De som ville være med, skulle i stedet for piller få prøve et uvanlig middel: Meditasjon.

Griper nået

— Jeg ble overrasket ved tanken på at meditasjon skulle hjelpe, sier Müller. I første del av studien lot hun hjernen sin undersøke med elektroniske måleinstrumenter av psykologer ved Freie Universität og Charité-sykehuset i Berlin. Deretter satte hun i gang med meditasjon. Ved hjelp av en håndbok og CD mediterte hun daglig.

Under øvelsene forsøker hun å gripe fatt i nået i bevisstheten, for eksempel når hun pusser tennene. Det hun føler under meditasjonen skal hun ikke vurdere, bare betrakte med et åpent og nysgjerrig sinn.

Dette uvante arbeidet med sinnet er morsomt, forteller Müller. Om det fører til forandringer som kan måles, vil hun få vite etter at studien er avsluttet. Men sjansene er gode.

WEBantallleger-Af0FoRw3kv.jpg
Anne Gjertsen

Skeptisk familiefarDet fremgår av en meditasjonsstudie med 22 depressive kvinner og menn i Tübingen, den tradisjonsrike universitetsbyen sørvest i Tyskland. Blant deltagerne var Thomas Schröder, en familiefar midt i 40-årene. Han hadde tidligere opplevd tre sykdomsfaser, som alle var så vanskelige at han ikke kunne gå ut av huset på flere uker.

Schröder og de andre forsøkspersonene lærte seg gjennom åtte uker myke yogaøvelser og transcendental meditasjon.

— Hva gjør jeg her?

I begynnelsen hadde Schröder, som er utdannet lege, sine tvil. Han følte at han måtte være lojal overfor den tradisjonelle medisinske vitenskapen. Meditasjon hadde han aldri prøvd seg på. Nå satt han i lotusstilling og tenkte: – Hva gjør jeg her?

Men jo lenger han øvet med sinnet på denne måten, desto bedre likte han det. Medisineren er i dag tilbake sin gamle jobb, som produktsjef i et firma som selger sykehusutstyr. Selv behøver han ingen medikamenter mer, og mediterer hver dag.

Forandret hjernens biologi

Hva som har skjedd med deltagerne i studien, kunne Schröder selv lese i fagtidsskriftet Psychiatry Research: Meditasjonen har forandret biologien i hjernen hans.

De toneangivende psykologene Vladimir Bostanov og Philipp Keune oppdaget denne effekten da de undersøkte hjernen til deltagerne i undersøkelsen før og etter meditasjonskurset. De lot dem høre bestemte toner og målte hjernecellenes elektriske aktivitet.

Resultat: Deltagernes hjerner reagerte etter åtte ukers meditasjon tydelig sterkere på de akustiske inntrykkene. De hadde lært seg ikke å gruble hele tiden, og brukte ressursene som dermed ble frigjort, på tonene.

Tenker klart igjen

EEG-målekurvene, det vil si den grafiske utskriften av hjernens elektriske aktivitet, stemmer perfekt overens med erfaringene som Schröder og de andre deltagerne i undersøkelsen gjorde. Mange av dem kan endelig tenke klart igjen.

— Meditasjonen hjelper pasientene å styre sin oppmerksomhet, sier Keune. Dermed fortaper de seg sjeldnere i negative tanker.

afp000661251-2VvW5d6Jha.jpg
Monica Strømdahl
Det er ingen snarvei til mindfulness. Det krever at man praktiserer en halvtime hver dag. Barbra Coco Laurré

Øker «selvmedfølelse»

Denne våren starter en studie i Bergen der mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) skal brukes for nettopp mennesker med tilbakevendende depresjon.

— Tidligere forskning viser at MBCT kan være svært nyttig for å hindre tilbakefall av depresjon for mennesker som har hatt mer enn tre depressive episoder tidligere, forteller professor Per-Einar Binder ved Institutt for klinisk psykologi. - Dette er en gruppe som har høy risiko for å bli deprimerte igjen.

I samarbeid med Institutt for biologisk og medisinsk psykologi skal forskerne blant annet se på hvilken effekt MBCT har på emosjonsregulering. Det vil si å kunne klare å forholde seg til intense og ubehagelige følelser på en konstruktiv måte, uten å bli overveldet av dem.

Mot angst og rus

— Vi vil også se hvilken effekt det har på selvmedfølelse; evnen til å være vennlig med seg selv når ting er vanskelig, og å kunne akseptere og tillate vanskelige følelser, forteller han.

Den første norske doktorgraden om mindfulness-baserte metoder – brukt mot angstlidelser – ble avlagt ved instituttet i 2011. En ny doktorgrad om mindfulness mot sosial angst er under arbeid. Det er gjort studieri Bergen både på eksamensangst og rusmisbruk, der det viser seg at metoden kan ha god effekt.

Viktig nerve

I likhet med Keune holder også den unge amerikanske psykologen Bethany Kok på å utforske sinnets helbredende kraft. Hun undersøker blant annet den såkalte vagusnerven, som løper fra hjernen langs blodårene nedover halsen, gjennom brysthulen og innvollene til de ender i en rekke forgreninger. Den er en av signalveiene mellom hjernen og resten av kroppen og betjener munnhulen, strupehodet, lungene, magen, tarmen, hjertet og ikke minst immunforsvarets celler.

Avgjørende spenning

Når vi puster inn, slår hjertet noe oftere enn når vi puster ut. Denne forskjellen skyldes spenningen i vagusnerven. En høy spenningstilstand, tonus, sørger blant annet for en normal fordøyelse. Dessuten er den uunnværlig for sosial kontakt. Glimtet i øyet, den oppriktige latteren og hodenikket som uttrykker samtykke, alt dette er forbundet med det autonome nervesystem som vagusnerven er en del av. (Det autonome nervesystem kalles autonomt fordi man har tenkt at det holder på for seg selv - autonomt - men det kan altså delvis styres av oss bevisst, for eksempel gjennom meditasjon.)

Ville det ikke være storartet å finne ut hvordan man øker spenningsnivået i denne tusenkunstneren? Sammen med kolleger ved universitetet i North Carolina i Chapel Hill foretok Kok et eksperiment.

WEBaltbehandling-Ax1JQILXso.jpg
Anne Gjertsen

Kan forlenge livet Gjennom ni uker noterte 65 kvinner og menn hver kveld hvilke gode og dårlige følelser og opplevelser de hadde hatt i løpet av dagen. I tillegg gjennomførte halvparten av dem et meditasjonskurs, som skulle stimulere følelser som kjærlighet, velvilje og medfølelse.

Resultatet presenterte forskerne i tidsskriftet Psychological Science . Sammenlignet med den andre halvparten av testgruppen steg spenningen i vagusnerven markant.

– Den som skaffer seg selv gode følelser, forbedrer spenningsnivået i nerven. Det er i sin tur knyttet til god helse, og kan føre til et lengre liv, sier Kok.

Meditasjonens suksess er knyttet til målbare forandringer i hjernen. Ved mange universitetsklinikker holder både psykologer og leger nå på å kombinere meditasjonsteknikker med moderne medisin. Noen av teknikkene stammer fra buddhismen og hinduismen. Munker og yogier viser hvordan man underveis til nirvana, den ultimate harmoni, også kan behandle andre sykdommer.

Ingen påstår at man kan tenke bort alvorlig sykdom. Likevel har meditasjon en innflytelse på helsen, noe leger og psykologer hittil har utnyttet altfor sjelden.

Vinner anseelse

Men nå øker antallet publikasjoner om mindfulness kraftig.

– Lenge fløt dette forskningsfeltet bare rundt. Men nå bidrar nevrovitenskapen til at den har fått et oppsving, sier Ulrich Ott ved Bender Institute of Neuroimaging ved universitetet i Giessen i den tyske delstaten Hessen.

Enten det er yoga, tai-chi, qigong eller transcendental — meditasjon er ikke lenger begrenset til religiøse sammenhenger. Den blir også satt inn på sykehusene, i behandlingen av pasienter som først og fremst behøver bedring av sine symptomer, ikke spirituell opplysning.

I boken Meditasjon for skeptikere forklarer Ott at meditasjon bidrar til å «øke bevisstheten og befri seg fra inngrodde tenkemønstre og væremåter.» Alle kan lære å forandre sin indre tilstand slik at man føler seg mer rolig og avslappet.

Biologiske forandringer

15 kvinner og menn med diagnosen «generell angstforstyrrelse»deltok i en studie ved Massachussets General Hospital i Boston.

I begynnelsen var de svært anspente, plaget av bekymringer og søvnløshet. I åtte uker ble de kurset i transcendental meditasjon. Og den gjorde dem godt. De greide å beherske sin angst bedre, og fikk sove mer.

Hjernen, og med den andre organer i kroppen den står i forbindelse med, var på behagelig vis blitt forvandlet, slik elektromagnetiske undersøkelser viste. Etter meditasjonen hadde fremre deler av hjernen (prefrontal cortex) fått større blodtilstrømning. Det vil si at de områder i hjernen som er viktig for regulering av følelsene var blitt mer stimulert.

I tillegg viste det seg at forbindelsen mellom prefrontal cortex og hjernens angstsenter, amygdala, var mer utpreget enn hos pasienter som ikke hadde meditert.

Angsten ble drevet bort

Psykologen Britta Hölzel kunne samtidig observere gjennom hjerneskanneren hvordan pasientens meditasjon drev bort angsten.

– Den prefrontale cortex registrerer økt aktivitet i amygdala uten å undertrykke den, sier Hölzel. Hennes undersøkelse er publisert i tidsskriftet NeuroImage: Clinical.

– Mennesket lar tingene være slik som de er. Nettopp derfor er det ikke lenger så engstelig og urolig, sier hun.

I mars i fjor flyttet Hölzel til instituttet for medisinsk psykologi ved Charité-klinikken i Berlin. Her planlegger hun nå kliniske studier. En av de første forsøkspersonene var Hedwig Müller, den depressive studenten som sliter så tungt med sin masteroppgave.

Flere små grå

Allerede mens hun studerte psykologi i Frankfurt am Main utdannet Hölzel seg til yogainstruktør.

– Det føltes som om jeg levde i to verdener, minnes hun, – her vitenskapen, der meditasjonen.

Disse to kulturene ville hun forsøke å forsone i doktoravhandlingen hun arbeidet på. Hun dro først til Bender-instituttet i Giessen, et av de få steder i Tyskland hvor man overhodet var åpen for ukonvensjonelle forslag.

Med kjernespinntomografi (MRT) inspiserte Hölzel 20 tilhengere av buddhistisk transcendentalmeditasjon og sammenlignet deres hjerner med meditasjonsskeptikere. Samtidig undersøkte hun også hippocampus, en struktur i storehjernen som har funksjoner knyttet til hukommelse og orienteringsevne. Her fant hun en tetthet høyere enn gjennomsnittet av grå substans.

Etter arbeidet med doktorgraden flyttet hun så til et laboratorium ved sykehuset i Massachusetts. Sammen med kollegaen Sara Lazar ville hun finne ut hva som egentlig skjer i hjernen til et stresset menneske som aldri har meditert, når det gjennom flere uker forsøker å finne ro gjennom øvelser i meditasjon.

webbrukaltbehandling-SwOCaB_hza.jpg
Anne Gjertsen

Fokus på her og nåFørst undersøkte psykologene hjernen til 26 testpersoner med en hypermoderne kjernespinntomograf. Deretter ga de deltagerne et åtte ukers treningsprogram i mindfulness som skulle øke oppmerksomheten om øyeblikket, om her og nå.

Etter at de åtte ukene var gått, viste en rundspørring at det gikk tydelig bedre for alle som var med i testen. Nå undersøkte Hölzel og Lazar hjernene deres på ny. Var de gode følelsene knyttet til målbare forandringer?

Forskerne målte tettheten av grå substans, og det viste seg at den var tydelig øket i deler av hjernen. Denne tilveksten av grå substans tydet på en fornyelse av det aktuelle område. Innskrumpede nevroner ble åpenbart større igjen, og har sannsynligvis dannet nye utvidelser. I hippocampus, som er viktig for læring og hukommelse, er det muligens vokst frem ytterligere nerveceller.

Ulike retninger

En gruppe forskere ved Maharishi University of Management i Fairfield i Iowa i USA har dokumentert at meditasjon også hjelper mot hjertesykdom. De undersøkte 201 kvinner og menn med trange hjertekransårer. Halvparten av dem fikk lære transcendental meditasjon, som åpenbart hjalp dem til å dempe stress og styrke hjertet.

Sammenlignet med den andre halvparten av testgruppen fikk de som mediterte, færre infarkter og slagtilfeller, og levde lenger.

De ulike skoler innen meditasjon varierer fra mindfulness («oppmerksomt nærvæ»") til zenmeditasjon. – Enhver bør velge den form han eller hun liker best, sier psykologen Ott.

I mange meditasjonsmetoder som tai-chi, qigong, sufienes snurredans, noen yoga-varianter, gåmeditasjonen i zen og den dynamiske Osho-meditasjon, spiller kroppens bevegelser en sentral rolle. De stille metodene legger derimot vekt på å bli sittende i ro.

Sosial anerkjennelse

Ennå er det ikke ferdig utforsket hvilken type meditasjon som fungerer best, men leger og psykologer anbefaler ofte den såkalte Mindful-Based Stress Reduction (MBSR) (se faktaramme)

I Max-Planck-Institut für Kognitions— und Neurowissenschaften i Leipzig har psykologen Kok begynt å lete etter ytterligere teknikker for å påvirke vagusnerven bevisst. Hun analyserer data fra sitt nye eksperiment. Psykologen ba over 70 medarbeidere i en konsulentfirma om å tenke tilbake på de tre lengste sosiale kontakter de hadde hatt i løpet av dagen, og vurdere dem.

Etter åtte uker viste det seg to ting: I løpet av studien følte forsøkspersonene seg sterkere sosialt anerkjent, og dette økte spenningsnivået i vagusnerven.

Resultatet er ennå ikke publisert, og Kok vil ikke legge overdreven vekt på utfallet av studien. Men at medisinen kan lære at det er biologisk relevant å tenke mer helhetlig, står fast for henne.

– Legen sier at vi ikke skal røyke og ikke spise for mye, sier Bethany Kok.

– Men han gir ikke det råd at vi skal ta vare på venner.

- Nordmenn har så mye – det som gjenstår, er ro i sinnet, sier Gen Kelsang Tubchen, hovedlærer ved Nordisk Kadampa Meditasjonssenter i Norge.
Monica Strømdahl

Buddhistnonne: — Vi går dypereBuddhist-nonnen og meditasjonslæreren Gen Kelsang Tubchen synes det er morsomt at vitenskapen ser ut til å «oppdage» meditasjon på nytt etter 2600 år.

– Det er interessant at man finner biologiske endringer hos dem som mediterer, selv om det ikke overrasker meg, sier Gen Kelsang Tubchen, hovedlærer ved Nordisk Kadampa Meditasjonssenter i Norge.

Til senteret i Kongens gate i Oslo sentrum kommer mange for å gå på kurs. Hun understreker at folk ikke møter buddhistisk mystikk, men gjerne kan sitte på en stol og meditere hvis de vil.

Røtter i buddhismen

— Hva er forskjellen på mindfulness-metoden MBSR, som ofte brukes i behandling og forskning, og den opprinnelige formen for meditasjon med røtter i Østen?

— Jeg vil ikke vektlegge forskjellene så mye mellom mindfulness og buddhistisk meditasjon. Mindfulness er jo selve hjertet av buddhistisk meditasjon, og alle former for mindfulness har sine røtter i buddhisme, sier hun.

– I buddhistisk meditasjon trener vi ikke bare i å være til stede i nåtiden, men å være til stede på best mulig måte, og deretter å bruke denne erfaringen i dagliglivet.

Søken etter lykke

De fleste kommer til oss for å redusere stress og finne roen, - akkurat som dem som søker til mindfulness. Noen vil bruke det mot angst og depresjon. Folk har sine egne mål. Men vår meditasjonsform går dypere, og hvis man vil, kan man gå videre i en endringsprosess. Det innebærer å søke etter lykke, og oppnå et positivt sinn i dagliglivet, sier Tubchen.

— Da må man aktivt motarbeide negative følelser som aggresjon og sjalusi.

Tubchen har studert og praktisert meditasjon i 13 år og har vær buddhistnonne i ti. I 2013 ble hun valgt som det åndelige overhodet for den nye kadampatradisjonen i Norden.

— Mindfulnessinstruktør kan man visst bli i løpet av en weekend, etter det jeg forstår, mens lærerne hos oss står i en eldgammel tradisjon og må gå gradene, understreker Tubchen.

Forsøkspersoner er navngitt i artikkelen med pseudonym.

Les de øvrige artiklene i Aftenpostens serie om alternativ behandling:

Se Agenda-debatten der overlege Audun Myskja reiser seg og går: