Norge

Fastlege Jørgen Skavlan støtter Zahl Pedersens kritikk av nordmenn

Fastlege Jørgen Skavlan mener nordmenn mye oftere burde fått nei fra legen når de ber om sykmelding.

Fastlege Jørgen Skavlan støtter Cato Zahl Pedersen, og frykter nordmenn er for ivrige etter å sykmelde seg.
  • June Westerveld
  • NTB

– Det er egentlig ingen i landet, med noen små unntak, som ikke kan jobbe noe. Den vanligste grunn til sykefravær er ryggvondt og psykiske plager, og all forskning og erfaring sier at den beste medisinen er å delta i arbeidslivet. Hva gjør vi? Sykmelder og ekskluderer fra det man faktisk trenger, sier fastlege Jørgen Skavlan til Aftenposten.

Han mener hundre prosent sykefravær burde være et unntak. At det i det store og hele er ordet tilpasning som er løsningen. Kortere dager, fysioterapeut, tilrettelagte oppgaver.

Skavlan uttaler seg i etterkant av søndagens Aftenposten-intervju med paralympier Cato Zahl Pedersen.

«De normale kan stå der med brukket arm og sykmelde seg, mens en uten arm går på jobb», sa Pedersen i et intervjuet.

– De «normale» tåler så lite

Og kommentarfeltet på Facebook eksploderte. Noen raser mot Zahl Pedersens sammenligning og mener den ikke holder mål:

«Å ha en brukket arm kan være smertefullt og ikke være forenelig med jobb. En som har mistet sine armer, var nok ikke i arbeid i den kritiske fasen».

Andre gir tommelen opp og takker ham for å sette ord på det de mener er en kjensgjerning: De «normale» tåler så lite. Det sytes for mye i Norge.

Ingen som ikke kan jobbe noe

Fastlege Jørgen Skavlan berømmer Zahl Pedersen for å løfte fram handikappede og deres pågangsmot.

Han ser ofte det samme selv. Pasienter med store psykiske og fysiske utfordringer som ber om hjelp til å komme i jobb. De vil så gjerne stå på og bidra.

Han opplever det som et paradoks sammenligne med andre, langt friskere mennesker, som ber om sykmelding eller uføretrygd, uten god grunn.

  • I Mandal fikk de sykmelde seg selv. Samtidig gikk sykefraværet ned.

Fastleger bør si nei

"Ja, men..", møter ofte fastlege Jørgen Skavlan med når han stiller spørsmål ved om en pasient faktisk trenger sykmelding.

Han forteller at han stadig møter pasienter som ønsker en sykmelding de egentlig og formelt sett ikke har krav på.

– Nærmest hver dag forsøker jeg å forklare pasienter at sykmelding er noe du får når du er for fysisk eller psykisk syk til å jobbe. Punktum finale. To streker under svaret.

«Ja, men...», sier gjerne pasienten.

– «Nei, det er ikke noe men», svarer jeg da. Og det burde vi fastleger bli flinkere til å si.

Argumenter som at man har dårlig råd, har kranglet med kona, har kranglet med sjefen, eller at man er sliten, holder ikke som grunn for sykmelding understreker Skavlan.

Mangler forskning om vellykket sykmeldingsarbeid

Sykefraværet i Norge koster skattebetalere og arbeidsgivere 65 milliarder kroner i året. Den offentlige debatt handler mye om hvordan man skal få nivået ned fra 6,2 prosent av arbeidsstyrken til målet på 5,6 prosent, skriver NTB søndag.

De problematiske sykmeldingene har fått mest oppmerksomhet i forskningen. Kanskje bør vi lære mer av det som faktisk fungerer, konkluderer en fersk studie av Aase Aamland, fastlege og forsker ved Uni Research Helse.

Sammen med kollega Silje Mæland har hun gått gjennom over 60 forskningsartikler som tar for seg legens rolle som sykmelder.

– Vi mangler kunnskap om vellykkede sykefraværsforløp, sier de.

Et tema som hyppig diskuteres i forskningen, er hvordan legene kommer i skvis. De skal være pasientens advokat og samtidig vokte fellesskapets ressurser. Det å være portvakt og si nei, ansikt til ansikt med en pasient.

– Er vi for velferdspleiet?

Jørgen Skavlan kjenner godt til skvisen, og har selv øvet seg på å stå imot presset og motivere ved å fortelle om at arbeid er helsebringende.

Han har jobbet som fastlege i 30 år, og denne uken gir han ut boken «Vi er sterkere enn vi tror». Et av kapitlene handler nettopp om sykmeldinger. Han spør om vi i Norge bedriver ansvarsfraskrivelse.

– Det er en kjensgjerning at vi har dobbelt så høyt sykefravær som våre svenske medborgere på sammenlignbart grunnlag. Det finnes ingen klok forklaring på det. Det kan ikke være tøffere å være nordmann, sier Skavlan.

Én mulig forklaring kan være at svenskene har innført såkalte Karensdager, trekk i lønn for de første dagene med sykdom.

I Norge er det hundre prosent ytelse fra første sykedag.

– Mitt inntrykk er at ingen politikere våger å ta i dette. Men når jeg snakker med dem på tomannshånd er egentlig alle enige.

Foreslår egenmelding for sykefravær

Skavlan får imidlertid åpent støtte av Arnstein Mykletun.

Han er psykolog, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor i helsetjenesteforskning ved UIT. I 2010 ledet han en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som ga råd om reduksjon i sykefravær.

Psykolog Arnstein Mykletun mener det er gode grunner for å innføre egenandel ved sykefravær.

Han tror ikke karensdager ved første dagers sykdom er beste løsning, da det korte fraværet ofte skyldes smittebaserte sykdommer.

Han har mer tro på et system der man får litt lavere lønn, enten under hele eller deler av sykefraværet.

– Hvis vi er enige om at arbeid er helsebringende, er dette en god logikk, mener psykologen, som understreker at han uttaler seg på egne vegne, ikke på vegne av FHI.

Det er imidlertid ikke arbeidsgiverorganisasjonene i Norge enige i. De har ved flere anledninger uttalt at innføring av karensdager er uaktuelt.

– Det vil være det samme som å straffe folk for å være syke. Det finnes andre metoder å få ned sykefraværet på, har LO-leder Gerd Kristiansen uttalt når forslaget har vært oppe til debatt tidligere.

Les mer om

  1. Velferd
  2. Uføretrygd
  3. Sykefravær
  4. Arbeidsliv