Norge

SwissLeaks: Norge ba ikke om data som kan avsløre skjulte formuer

111 klienter med tilknytning til Norge hadde 2,8 milliarder kroner på konto i HSBC. I andre land har skattemyndighetene dratt inn milliarder av kroner som følge av lekkasjen.

Statsråd Siv Jensen (Frp) og finansdepartementet har vært i kontakt med Skatteetaten etter Aftenpostens henvendelser og fått bekreftet at de vil ta initiativ til å få tilgang til opplysningene.
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Etter Aftenpostens henvendelser sier Skatteetaten at de nå vil be om utlevering av de lekkede bankdataene fra Sveits.

Å ha penger i en sveitsisk bank er i seg selv ikke ulovlig. Det er derfor grunn til å tro at mange av de 111 norske klientene har rent mel i posen. En stor del av de 2,8 milliardene er dessuten knyttet til fond og selskaper som har oppgitt dette i sine regnskaper.

Men listene inneholder også flere små og større formuer som de norske klientene forsøkte å skjule:

34 av dem hadde skaffet seg en konto uten navn, slik at ingen skulle se hvem som eide kontoen.

22 av kontoene tilknyttet Norge gikk via offshoreselskaper, hvor norske skattemyndigheter har svært lite innsyn i hva som skjer.

Norsk liste som ingen har villet ha

Franske politi— og skattemyndigheter har brukt enorme ressurser på å analysere og undersøke bankdataene over de 107.000 kundene som ble tatt av Falciani da han jobbet i banken.

Allerede i 2010 ble det kjent at de tilbød lister og data til land som var interessert i å undersøke om det kunne skjule seg skattejuks i filene. Flere land har siden den gang etterforsket materialet og sikret seg milliarder av dollar i skattepenger.

En av listene Aftenposten har fått tilgang til, handler spesifikt om norske forhold. Men den norske listen ligger fortsatt i Frankrike, fordi norske skattemyndigheter ikke har bedt om å få om den.

— Skatteetaten ba ikke spesifikt om den filen. I den perioden for fem-seks år siden jobbet vi med flere andre interessante informasjonskilder, som dataene fra banken LGT i Liechtenstein, sier Øivind Strømme, regiondirektør i Skatteetaten.

Han opplyser at de nordiske landene ikke fikk tilbud om opplysningene fra franske myndigheter. Etter at Aftenposten tar kontakt, sier imidlertid Skatteetaten at «tiden nå er moden» for å be om informasjonen fra lekkasjen.

— I lys av de avtalene vi har med andre land og det volumet som frivillig er rapport inn av skjulte formuer og inntekter,vurderer vi at tiden nå er moden for å be franske myndigheter om disse opplysningene, slik at vi kan gjøre en kontrollsjekk mot de opplysningene vi pr. i dag sitter på, sier Strømme.

Hverken Skatteetaten eller Finansdepartementet vil svare direkte på hvorfor Norge ikke har bedt om listene tidligere.

— Regjeringen er i likhet med Skatteetaten opptatt av at formuer som er pålagt beskatning faktisk blir beskattet. Vi føler oss trygge på at Skatteetaten følger opp dette på en god måte, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.

Fare for tilliten til skattesystemet

— Det er svært merkelig at Norge ikke har bedt om slike lister, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network.

- HSBC-lekkasjen fra Falciani er velkjent for dem som følger med i internasjonale medier. At ikke Norge har sett på dette som en høyst relevant kilde til informasjon, synes jeg er svært overraskende.

Jacobsen peker på at en rekke land taper enorme penger på at privatpersoner og selskaper gjemmer unna penger.

— Tilliten til skattesystemet kan smuldre vekk blant folk flest når man ser hvor utbredt det er, og når vi ser hvor lite enkeltland og det internasjonale samfunnet har gjort for å få bukt på dette problemet.