Norge

- Nye kostholdsråd ligner de gamle

Hørt kostholdsrådene før? Ingrid Espelid Hovig ga nordmenn de samme rådene for 35 år siden.

Hele Norges matmor Ingrid Espelid Hovig (86) har snakket varmt om fisk hele sitt voksne liv, og spiser det jevnlig. Ikke minst når hun får førsteklasses villaks i disken hos fiskehandler Per-Ole Fjelberg. Foto: STEIN BJØRGE

  • Stein J Bjørge (foto)

Ingrid Espelid Hovig (86) er hele Norges matmor og ekspert på kosthold og ernæring.

— Myndighetenes nye råd for å holde oss friske og sunne er i tråd med de som ble lagt frem i 1976. Budskapet er det samme, men innpakningen er selvfølgelig noe annerledes, sier Espelid Hovig.

Mer fisk, mindre sukker. I en årrekke formidlet hun matglede og -kunnskap på Fjernsynskjøkkenet.

— Vi la vekt på at folk skulle spise mer fisk enn kjøtt, mye frukt og grønt, grovt brød, minst mulig sukker og mindre fett. I vår formidling la vi mer vekt på matens innhold av proteiner, karbohydrater, vitaminer og fett enn selve de konkrete matvarene. Men de gamle rådene er på mange måter fortsatt best, sier Espelid Hovig.

Hun synes imidlertid det er flott at myndighetene med jevne mellomrom kommer med ernæringsråd, fordi det er viktig og relevant informasjon.

— For mange mennesker går rådene i glemmeboken, og en god ting kan jo ikke gjentas for ofte, smiler 86-åringen.

- Fisk er fastfood

Vi møter henne i Bygdøy allé der hun velger seg fisk fra ferskvaredisken.

— Jeg elsker fisk og spiser det ofte. Hvorfor ikke flere nordmenn velger fisk fremfor kjøtt, er en liten gåte. Fisk er lettvint, godt, ja, sunn fastfood, sier Espelid Hovig.

Mandag la en ekspertgruppe nedsatt av Ernæringsrådet frem en stor rapport som munnet ut i nye og konkrete råd for å forebygge overvekt, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer. Mer frukt og grønt, mer fullkorn og fisk, mindre sukker og salt og maksimalt 500 gram rødt kjøtt i uken er de viktigste.

— For noe tull! Det neste vi hører er vel at vi spiser for mye gulrøtter. Det jeg har fått med meg av de nye kostholdsrådene er i grove trekk de samme vi alltid har hørt. Jeg tror på et variert, godt og nøkternt kosthold, og personlig spiser jeg mye fisk, sild til frokost. Selvfølgelig skal vi ikke spise for mye kjøtt, men det er også gamle nyheter, sier Karin Swensen (83), som er på handletur.

Viktig med vitenskap

Leder Brita Haugum i Kliniske Ernæringsfysiologers Forening mener rådene er viktige.

— Rådene ligner veldig på dem vi har hatt hittil. Det er ikke noen store forskjeller fra tidligere råd. Vi er glade for at det nå foreligger en systematisk gjennomgang av vitenskapen til grunn for kostrådene, og som også bygger opp under det vi har sagt i mange år. Det er viktig, sier Haugum.

- Trenger vi kostråd?

— Ja, i jungelen av informasjon og markedsføringskrefter er det viktig å ha tilgang på vitenskapelige baserte og uhildede råd. Selv om vi fortsatt har utfordringer i forhold til å nå frem med rådene, får vi et stadig bedre kosthold. Man ser at sukker- og fettinntaket går ned, sier Haugum.

La om livsstilen

Elektrikerne Alexander Bunæs (24) og Simen Heltne (30) har vært i butikken for å handle inn til lunsj.

— De nye kostholdsrådene inneholder sikkert noe nytt, men hovedbudskapet er det samme: Grovt brød, fisk, vann, lite fett og sukker, mye kjøtt og grønnsaker, sier Bunæs, som er opptatt av å spise sunt og trener mye.

- Hva inneholder dagens lunsj?

— Lunsjkaker og litago, smiler Bunæs.

— Kylling og ris på meg. Fisk spiser jeg hjemme hos moren min, forteller Heltne.

Harald Bakke (57) jobber på Sogn videregående skole. Vi finner ham i salathyllen i butikken like ved.

— For to år siden veide jeg for mye, var utrent, usunn og følte meg uvel. Jeg har lagt om min livsstil, og spiser mye frukt og grønt. Det er faktisk sånn at livet er blitt helt annerledes. Det er bra å fokusere på sammenhengen mellom kosthold og helse, og selv om de nye rådene kanskje inneholder noe nytt, tror jeg folk flest opplever dem som noenlunde de samme vi har hørt om før, sier Harald Bakke.

- Mer konkrete enn før

Leder i Nasjonalt råd for ernæring, Haakon E. Meyer, forstår at mange av kostrådene virker kjente.

— Mye av det vi sier nå, har vi også sagt tidligere. Men vi har kommet med noen presiseringer, spesielt i forhold til mengder. Anbefalingene om ikke å spise for mye rødt kjøtt er nye. Så dette er både en videreføring og presisering, samt noen nyheter, sier Meyer, som til daglig er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved Folkehelseinstituttet.

Fem frukt/grønnsaker om dagen, grovt korn, fisk, magert kjøtt, olje fremfor smør, mindre sukker og salt, var sentrale punkter også i de offisielle rådene som gjaldt før ekspertgruppen la frem sine anbefalinger denne uken.

— Men både kreft, diabetes og overvekt øker jo i befolkningen, selv om vi har hatt slike råd i mange år?

— Det er ikke riktig at kreft bare øker og øker. Men kreft, som så mange andre kroniske sykdommer, øker med økende alder. Derfor blir det også flere tilfeller på grunn av flere eldre. Men vi ser at både hyppigheten og dødeligheten av viktige krefttyper er nedadgående hos middelaldrende. Dessuten oppdager vi jo flere tilfeller enn før, fordi vi screener blant annet for brystkreft. Det har også betydning. Vi har dårligere tallgrunnlag for diabetes. Men her har nok vektoppgangen i befolkningen mye å si. Og for hjerte- og karsykdommer har det jo vært en formidabel bedring, sier Meyer.

Relevante artikler

  1. SPREK

    Kostholdsrådene du bør være kritisk til

  2. SPREK

    Nå stoler vi mer på kostholdsrådene enn før

  3. SPREK

    Anbefaler tre typer kosthold for god helse

  4. NORGE

    Skal vi spise frikadeller, kjøttboller og kjøttkaker i fremtiden? Eller blir det spirer og insekter?

  5. FORELDRELIV

    Slik er en «perfekt» måltidsdag

  6. NORGE

    Mindre snop, mer grønt: Dette er regjeringens plan for å gjøre norske barn sunnere.