Ti år etter at kravet om maks 28 elever i hver klasse ble fjernet, har klassene i norsk grunnskole est ut, viser Aftenpostens oversikt over lærertetthet. I tillegg rapporter foreldre og ansatte om klasser med over 30 elever helt nede på barnetrinnene. I høst skal Stortinget behandle et forslag fra KrFs om at 1.— 4.-klasse må ha to lærere hvis elevtallet overstiger 16.
LES MER:
Men kunnskapsministeren vil ikke støtte en slik ny nasjonal klassenorm.
— Det høres logisk ut at flere lærere vil gi flinkere elever, men forskningen sliter med å finne dokumentasjon for det. Det er mange forhold som spiller inn, og ingenting er viktigere enn kvaliteten på læreren.
— Vi har gitt store løfter på skolefronten med innføring av mastergradsnivå for lærerutdanningen og storsatsing på videreutdanning. Vi må følge opp disse løftene først. Det er andre ting som prioriteres, og som er viktigere for kunnskap og læring enn klassestørrelse, sier Røe Isaksen.
LES OGSÅ:
Storbyene får mest
Han mener en ny minstenorm nå bare vil føre til store rekrutteringsutfordringer og at man kun flytter lærerressurser for å oppfylle et kravet for de yngste elevene.
— Det som lett kan skje er vil fordele ressurser fra skoler som har høy dekning. En nasjonal norm vil også føre til favorisering av de store byene, og vil kunne medføre at det blir vanskeligere å rekruttere lærere i enkelte deler av landet. Vi risikerer også at det blir omfordelt ressurser fra skoler som i dag har og trenger et høyt ressursnivå, til skoler som ikke i like stor grad har et slikt behov.
- Hva mener du er forsvarlig størrelse på en klasse?
— Grensen går ved om det er et forsvarlig undervisningsopplegg. At man i perioder er har større elevgrupper, er i seg selv ikke noe galt – hvis det er en del av et forsvarlig pedagogisk opplegg. Skolen har i dag en elt annen fleksibilitet enn da jeg gikk på skolen.
Hvor mange elever er det pr. lærer?
— Da minstekravet for klassestørrelse ble opphevet, banet det seg vei for en skole som jobbet litt annerledes. Man er ikke nødvendigvis en klasse, en lærer og en skoletime. Man jobber annerledes, i perioder i grupper og man har lærer som jobber i team. Jeg synes det er bra at vi har et regelverk som legger til rette for dette. Det er kvaliteten på lærerne og undervisningen som mest avgjørende.
Penger ikke = gode resultater
Skoleministeren viser til at Norge har et høy lærertetthet – og bruker store ressurser på skolen – sett i forhold til andre OECD-land.
— Norge er i toppen i bruk av ressurser på skolen, men midt på treet i skoleresultater. Så flere ressurser i seg selv gir ikke bedre resultater, sier Røe Isaksen.
- Tror du ikke at færre elever pr. lærer kan redusere bruken av spesialundervisning?
— Jo, men hvis man gjør dette på en fornuftig måte lokalt. Vi har eksempler på kommuner der man gjennom å styrke den ordinære undervisningen, har kuttet ned spesialundervisning.
Når det gjelder å vurdere en nasjonal norm, som den forrige regjeringen heller ikke var for, mener jeg vi først bør evaluere lærerløftet i ungdomsskolen med 600 ekstra stillinger, som vi har videreført.
— Så er det jo fritt for KrF å fremme sitt forslag i budsjettforhandlingen, avslutter Røe Isaksen.
LES OGSÅ: