Norge

Vet du at du spiser mer økologisk mat enn du er klar over?

Alt kjøtt merket som økologisk er økologisk produsert. Men tusen tonn økologisk produsert kjøtt selges som vanlig kjøtt - i vanlig pakning til ordinær pris.

Leter du etter økologisk kjøtt i butikken, risikerer du å lete lenge. Knapt én prosent av kjøttproduksjonen er økologisk, og halvparten av det igjen selges som ordinært kjøtt.

  • Solveig Ruud
    Journalist

Snaut halvparten av det økologisk produserte kjøttet selges nærnest «under cover» – altså i samme innpakning som vanlig kjøtt. I fjor ble snaut 1000 tonn økologisk produsert kjøtt solgt som ordinært kjøtt.

Det plager neppe vanlige kjøttspisere at de får i seg kjøtt fra dyr som bl.a. har vært ute i det fri og fått økologisk fôr, men det plager kanskje politikerne som bevilger millionsummer på økologisk kjøttproduksjon.

Men til tross for nedslående tall om andelen økologisk fôrede kuer, okser, sauer og geiter som ender sine dager i en ordinær pakning med kjøtt, viser ny statistikk at det går riktig vei. Det har nemlig vært mye verre.

  • I 2015 ble 49 prosent av det økologisk produserte kjøttet solgt som økologisk.
  • I 2014 ble bare 27 prosent av det økologiske kjøttet solgt som økologisk.

Det er ferske tall om økologisk produksjon fra Landbruksdirektoratet som viser at pilene på dette området går i riktig retning.

Når det gjelder andel økologisk produsert kjøtt av total mengde produsert kjøtt, gikk den litt tilbake.

Lite etterspørsel etter økologisk kjøttdeig?

Ulike aktører har ulike forklaringer på hvorfor halvparten av det økologisk produserte kjøttet merkes og selges som alt annet økologisk.

Ifølge Nortura skyldes det bl.a. «for lavt salg på andre produkter enn biffene, og utfordringer i logistikk.»

– Det kan som eksempel bli kostbart å frakte to økologiske storfeskrotter til en annen fabrikk et helt annet sted i landet for nedskjæring, opplyser Ellen Flø Skagen, informasjonssjef i Nortura i en e-post til Aftenposten.

Med andre ord: Noen av oksene og kuene bor på «feil» sted. Og selv om en storfeskrott havner i riktig slakteri, er det ikke sikkert man merker annet enn biffstykkene som økologisk: kjøttdeigen og grytekjøttet kan ende opp som «vanlig kjøtt», fordi det er lav etterspørsel etter f.eks. økologisk kjøttdeig.

Ifølge Nortura er det større etterspørsel etter økolgisk biff enn økologisk kjøttdeig.

Ifølge Nortura opplever de «helt klart» en økende interesse for økologiske produkter av kjøtt og de forventer en kraftig forbedring og at «synligheten/tilgjengeligheten vil gjøre det enklere for forbrukeren å velge økologisk.»

Les også: Slik driver en av Norges fire økologiske kyllingsprodusenter. Aftenposten besøkte ham like før påske.

Les også

Se, kyllinger i det fri!

Manglende vilje og markedsføring

I organisasjon for alle som har interesse for økologisk mat, økologisk landbruk m.m. er forklaringen en annen.

– De gangene Nortura har lansert en ny produktlinje har det knapt vært opplyst om saken. Selv har jeg snublet over nye produkter jeg ikke visste om, og som hadde vært på markedet en stund alt. Det står ingen ting på pakkene som gjør at folk skjønner hvorfor de skal velge økologiske kjøttvarer, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos - Økologisk Norge, i en e-post. Hun mener det handler om innsats for å nå ut til kundene gjennom markedsføring og tilgjengelighet.

– Det er ikke rart det er lav omsetning av økologisk kjøtt, når folk knapt får tak i det, sier Andersen.

– Det har også vært satset forsvinnende lite på å markedsføre økologiske produkter, fordi det i utgangspunktet er et lite segment i den totale produksjonen. Da blir markedsføringsmidler satset på konvensjonelle produkter som gir større avkastning i stedet. Slik blir det en ond sirkel, for man kommer aldri riktig i gang, sier hun og konkluderer med at det rett og slett «skorter på viljen» i de store samvirkebedriftene. For å illustrere dette viser hun til Rørosmeieriet som er en stor suksesshistorie.

Les også:

Les også

Den møreste biffen havner i tacokjøttet

Tror det er marked der det er vilje til å satse

– De kan ikke utvide produksjonen fort nok, og omsetningen går så det suser. Lignende er det for Grøstadgris, Røroskjøtt og flere andre kjøttprodusenter. Der det er vilje til å satse, er det også et marked, mener hun.

Seksjonssjef Lasse Erdal i Landbruksdirektoratet stiller det retoriske spørsmålet om det er viljen fra slakteriene som har vært mangelvare, eller om det rett og slett er markedet som ikke vil ha økologisk kjøtt.

– Jeg håper og tror at dersom etterspørselen var der, ville slakteriene gjort mer for å tilby varene, sier han.

70 millioner kroner i særskilt øko-støtte

Melk og kjøtt er de to store varegruppene der rundt halvparten av det som produseres økologisk omsettes uten det karakteristiske Ø-merket. Det skjer samtidig som Stortinget bevilger forholdsvis store summer på å få produsert slik mat. Hvert år blir det bevilget i overkant av 100 millioner kroner i direkte tilskudd og 30–45 millioner kroner i utviklingsmidler til økologiske landbruk.

Ifølge Landbruksdirektoratet går ca. 70 av de 100 millionene i direkte støtte til kjøtt- og melkeproduksjon.

Når det gjelder egg, fjørfe, frukt og grønnsaker, selges en langt høyere andel av det økologisk produserte med det karakteristiske Ø-merket.

Landbruksdirektoratet: Det ser ikke særlig lovende ut

– Det er bare å være ærlig, men det ser ikke særlig lovende ut for den økologiske arealutviklingen i tiden fremover, sier Lasse Erdal.

Det er spesielt utviklingen i areal som benyttes til økologisk produksjon, Erdal er bekymret for. Mens resten av verden øker arealet brukt til økologisk produksjon, blir det stadig færre kvadratmeter brukt til dette formålet i Norge. Dette har vært en nedadgående trend de siste årene, til tross for at Stortinget har vedtatt høye mål for salg av økologisk mat.

– Det ser ikke ut som det blir noen endring i dette de neste årene heller, sier han.

Les også:

Les også

Dette er filmen som får unge til å droppe kjøtt

Mindre areal avsatt til økologisk produksjon

Vurderingen baserer seg på en reduksjon i andelen areal som omtales som «karens», det vil si areal i karantene før det kan brukes til økologisk produksjon.

— Hadde dette arealet økt, kunne vi håpet på en økning også for økologisk areal, selv om det alltid er noen som faller fra. Men når så få velger å legge om, ser det ikke særlig positivt ut, sier Erdal.

I 2015 ble 4,5 prosent av jordbruksarealet benyttet til økologisk produksjon, mens det i 2013 var 4,9 prosent. Av jordbruksareal som venter på å bli godkjent som økologisk areal, har andelen falt med 0,5 prosentandel til 4,8 prosent i samme periode.

Riksrevisjonen kom med krass kritikk av Regjeringen for ikke å gjøre nok for å nå målene Stortinget har satt.

Da baserte de kritikken på at den prosentdelen økologisk matvarer i dagligvarehandelen utgjorde 1,45 prosent i 2014. Tallet for 2015 er 1,6 prosent. Til tross for fremgangen er det et stykke igjen til Stortingets mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2020.

Les også

  1. Vi importerer biff samtidig som vi maler opp vår egen

  2. Kua blir borte på vei til kjøledisken

  3. Saken er biff: Hvordan unngå at den ender som en seig skosåle?

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Økologi
  3. Næringsmiddelindustrien