Norge

Ja, vi kan få en komet i hodet

Oddsene er ikke store for at akkurat du vil oppleve det. Men det ville være dumt å utelukke det.

Dette bildet viser kometen Shoemaker-Levy 9 etter at den var brukket opp i mindre deler. Over 20 nedslag på Jupiter ble registrert.
  • Terje Avner
Planeten Jupiter ble truffet av kometen Shoemaker Levy i 1994. Nedslagene av mange deler av kometen førte til gigantiske eksplosjoner i planetens atmosfære.

Kan vi risikere å få en komet i hodet? spurte en bekymret leser etter at kometen Siding Spring nesten kolliderte med naboplaneten vår, Mars, søndag kveld. Det er lett å svare nei. Men faktum er at vi på planeten Jorden når som helst kan risikere å få en langveisfarende «romsnøball» deisende ned gjennom atmosfæren. Og vi behøver ikke vise til forhistorisk tid, kometer har truffet planeten vår utallige ganger.

Dramatisk kollisjon på Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra Solen. I juli 1994 ble planeten truffet av kometen Shoemaker Levy 9. Kometen hadde en kjerne med en lengde på ca. fem kilometer. På vei mot kjempeplaneten Jupiter ble kjernen revet opp i flere mindre deler – noe som førte til at planeten ble utsatt for et bombardement av minst 21 nedslag over en periode på seks dager fra 16. til 22. juli. Nedslagene ble tydelig observert fra Jorden eller fra satellitter.

Ett av nedslagene frigjorde energi tilsvarende 6.000.000 megatonn med TNT, eller 600 ganger verdens arsenal av kjernefysiske våpen!

Søndag kveld raste kometen Siding Spring tett forbi planeten Mars.

Nestenkollisjon søndag kveldMars er den fjerde planeten fra Solen. Søndag kveld var den i nestenkollisjon med kometen Siding Spring. Kometen ble oppdaget våren 2013. Og den fikk nok oppdagerne til å svelge tungt. For tidlige baneberegninger tilsa at det kunne være fare for at den ca. 700 meter lange kometkjernen ville kollidere med naboplaneten vår, Mars. Ytterligere observasjoner og beregninger konkluderte likevel med at kometen ville – i astronomisk forstand – sneie Mars i en avstand av 136.000 kilometer, hvilket tilsvarer omtrent en tredjedel av avstanden mellom Månen og Jorden. Ingen kollisjon, sa astronomene, men Mars vil fyke gjennom kometens hale.

Utallige nedslag på Jorden

Jorden er planet nummer tre fra Solen. Vi vet at Jorden er truffet av kometer utallige ganger. Ja, noen forskere heller til at det faktisk kan ha vært kometer som brakteaminosyrer til planeten vår. Aminosyrer er fundamentale byggestener for liv.

I 1066 dukket den periodiske kometen Halleys opp igjen. Den ble oppfattet som et varsel. For William erobreren ble den et godt varsel. For engelske kong Harold ble den det motsatt. Her er kometen avbildet på Bayeux-teppet.

De aller, aller fleste kometnedslagene på Jorden skjedde i den 4,5 milliarder gamle planetens barndom og ungdom. Et nedslag lik det vi for 20 år siden så på Jupiter, ville imidlertid kunne utslette det livet som forgjengerne kanskje en gang var med på å skape.Kometer, for eksempel den mest kjente av dem alle, Halleys komet, ble i eldre tider trodd å varsle onde tider. Overtro. Men konsekvensene av et nedslag i en moderne verden vil være katastrofal.

Kometer er ikke de største truslene

Kometene i solsystemet vårt karakteriseres som objekter som ble til overs etter at solsystemet ble dannet i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass— og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Kometen Siding Spring, som sneiet Mars søndag kveld, kan ha startet ferden sin for én million år siden i det som kalles Oorts sky, nesten et lysår unna Solen.

Langt nærmere oss er belter av små, store og kjempestore asteroider. Asteroider er kompakte steinobjekter - i motsetning til kometer, som i stor grad er løsere sammensatt av is og stein.

Asteroider treffer oss jevnt og trutt. Mange av dem observerer du som stjerneskudd på nattehimmelen, og litt større utgaver kan du risikere å få gjennom taket – som hos familien Thomassen i Oslo. Enda større utgaver kan forårsake panikk og skader på tusenvis av mennesker, som den som slo ned over Russland i februar 2013.

Og helt katastrofalt er det når asteroider med en lengde på flere kilometer slår ned, som da dinosaurer og svært mye av annet liv på Jorden ble utslettet etter et nedslag i Mexico for 65 millioner år siden.

I februar 2013 slo en asteroide ned i atmosfæren over Russland. Tusenvis av mennesker ble skadet da romobjektet eksploderte over bakken.

Overvåker tusenvis av truende asteroiderVerden, med FN i spissen, er blitt mer og mer opptatt av truslene som omgir oss i form av asteroider og kometer. Det er etablert internasjonale samarbeidsorganer for å sørge for at himmelrommet nær oss observeres og at truende romobjekter følges.

Et av organene som registrerer og overvåker farlige objekter er NASAs Near Earth Object Program.Et annet er den europeiske romorganisasjonen ESAs Space Situational Awareness. De registrerer blant annet det som kalles NEOs – near earth objects, eller nær-Jorden-objekter. Dette er asteroider og andre romobjekter som har en bane rundt Solen som med jevne mellomrom bringer dem nær planeten vår.

I dag er det registrert 900 slike som er mer enn én kilometer lange og flere tusen som er mindre. Like fullt dukker det med jevne mellomrom opp ubehagelige overraskelser, som for eksempel asteroiden 2014 RC, som sneiet oss i september. Den ble oppdaget bare noen få dager tidligere. Bekymringsfullt er det også at program som overvåker himmelrommet blir nedlagt. Det australske programmet som oppdaget kometen Siding Spring er nå nedlagt på grunn av manglende finansiering.

Forsvarsløse mot romobjekter

I 1998 kom katastrofefilmen Armageddon med Bruce Willis i hovedrollen. I filmen er en stor komet på kollisjonskurs med Jorden, og et knippe helter blir sendt opp for å sprenge den i småbiter. Det var science fiction da, og det er science fiction i dag. Det er tegnet ned mange forslag til hvordan vi skal kunne beskytte oss mot truende romobjekter – alt fra atomsprengninger til borttauing og gravitasjonspåvirkning. Men faktum er at det i dag ikke finnes et eneste program som kan redde oss dersom det skulle komme en komet eller asteroide på kollisjonskurs.

Så – ja, vi kan få en komet i hodet.

Les også: Nestenkollisjon i rommet søndag kveld

Ekspertgruppe skal beskytte Jorden mot asteroidenedslag

Nesten 90 prosent av alt liv forsvant på et «øyeblikk»