Norge

Bløff på bløff om Forsvarets stridsevne

Tidligere forsvarssjef bekrefter at det er et gap mellom Forsvarets reelle stridsevne og den på papiret - som Forsvarsdepartementet forteller om.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen kjenner seg igjen i at Forsvaret internt sminker rapporter om stridsevnen. Sara Johannessen, NTB Scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Både eksforsvarssjef Sverre Diesen og medlem av Utenriks— og forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Arild Ellingsen (Frp), bekrefter at offentligheten systematisk bløffes om Forsvarets stridsevne.

Det er Civita-rapporten fra tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, som får Diesen og Ellingsen på banen.

Aftenposten omtalte fredag morgen at hverken politikere eller folk flest aner hva slags angrep det norske forsvaret kan stanse, ifølge Holme.

Han hevdet at dagens forsvarssjef, Harald Sunde, om man ble tvunget til det, måtte erkjenne at det knapt finnes kapasitet i Norge for "høyintensitetsstrid".

- Det er bra at Holme gjør dette, sier Ellingsen.

Han ønsker seg en større takhøyde i Forsvaret, der offiserer sier fra.

— Når man selv sitter med ansvaret, sier man at alt er bra. Når man er ute av Forsvaret er man kritisk som bare det. Forsvaret trenger større takhøyde. Fra majorer og oppover sitter alle stille i båten. Det har med karriere å gjøre. Det er ikke bra for noen, sier Ellingsen.

- Er det, som din komitéleder Ine Eriksen Søreide (H) hevder, like vanskelig å få informasjon om Forsvarets reelle stridsevne også i lukkede møter på Stortinget?

— Dette kan jeg ikke si mye om. Men jeg vil karakterisere det som veldig selektiv informasjon. Og absolutt ikke ferskvare. Det har vært tilfeller der det har kommet informasjon om forhold som er ekstremt alvorlig for Forsvarets operative evne, men lenge etter at informasjonen burde ligget på bordet. Vi er helt avhengig av å få informasjon fra andre kilder enn Regjeringen, sier Ellingsen.

- Sminker rapporter

Fra flere kilder knyttet til Forsvaret får Aftenposten opplyst at man både internt, og overfor offentligheten, sminker rapporter om stridsevne, det som kalles tilgjengelig operativitet.

Et eksempel er marinen, som har fem store krigsskip, fregatter, men ikke besetninger nok til å seile på langt nær alle. I stedet for å opplyse om de fulle realitetene, setter man en egen målsetting internt om å ett år å seile to av skipene. Som man har besetning til. Vips, så rapporteres det om 100 prosents operativitet.

Det samme med Hærens avdelinger i Nord-Norge, Panserbataljonen og 2. bataljon, som ifølge krigsoppsettet skal ha et visst antall pansrede stridskjøretøyer. Har man en brøkdel, sier man at man til daglig skal bruke denne brøkdelen, og varsler videre at man har 100 prosent operativitet.

50, ikke flere hundre

Bak begreper som «bataljon», som i utgangspunktet skal telle flere hundre soldater, skjuler det seg i perioder av året styrker på ned mot 50.

- Ellingsen, kjenner du igjen at Forsvaret sminker rapporter om operativ evne?

— Dette bløffes det gjennomgående om. Det bløffes i stedet for å ta dette inn over seg. Forsvaret må gå skikkelig på trynet før dette kommer på bordet, sier Ellingsen.

Også tidligere forsvarssjef Sverre Diesen bekrefter Holmes beskrivelse.

- Du kjenner deg godt igjen i den?

— På en del punkter gjør jeg nok det. Flere forhold bidrar til dette. Den tradisjonelle fremstillingen av Forsvarets operative evne er basert på hvor mange våpensystemer vi har anskaffet, på papiret, for eksempel så og så mange stridsvogner, fregatter osv. Det er ikke det samme som at disse systemene er operativt tilgjengelige innenfor det vi ser som realistisk varslingstid for en konflikt, sier Diesen.

— Det skyldes delvis at vi har en vernepliktsmodell som gjør at kompetansen til å håndtere systemene nulles ut en gang i året. For eksempel har vi i lange perioder ikke trente mannskaper til å betjene de luftvernsystemene som skal beskytte flere baser som kampflyene skal kunne benytte, sier han.

- Penger til å kjøpe, ikke til å bruke

— I tillegg kommer at det ikke alltid er riktig balanse mellom penger til investeringer og til drift. Hvis man legger for stor vekt på investeringer for å få et størst mulig forsvar på papiret, fører manglende driftsmidler til at systemene ikke kan holdes bemannet og øvet til enhver tid. I verste fall fører det til at vi kunne hatt flere enheter tilgjengelig innenfor relevant varslingstid ved heller å anskaffe færre, men ha høyere beredskap med de vi har, sier Diesen.

— Hvor mange systemer man har forteller altså ikke alt om hvor mange som er tilgjengelige. Det har vært og er et politisk suksesskriterium å anskaffe mest mulig utstyr, slik at man har kunnet vise til at vi har et så og så godt forsvar, mens den reelle, operative tilgjengeligheten er forbeholdt dem som er på innsiden av Forsvaret.

- Kan også du bekrefte at man internt i Forsvaret jukser om rapportering om operativitet?

— Også dette høres kjent ut. Det har delvis sammenheng med økonomien, men også med at vernepliktsavdelingene krymper betydelig i løpet av førstegangstjenesten på grunn av nedskrivning og dimisjoner, sier Diesen.

Påspørsmål om Forsvaret pynterpå operativ status sier OberstDag Aamoth:

- Nei,Forsvaret forholder seg til de oppgaver og det ambisjonsnivå de politiskemyndigheter beslutter. Dette danner utgangspunktet for vår vurdering ograpportering av operativ evne.

  1. Les også

    - Vi aner ikke hva Forsvaret kan klare

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norge brukte 19 mrd på fregatter fulle av feil - nå blir det oppvask

  2. NORGE

    Som forsvarssjef: Heimevernet bør kuttes til 30.000 soldater. Som pensjonist og Sp-medlem: De må ha minst 45.000.

  3. NORGE

    Riksrevisjonen: Alvorlige mangler ved Forsvarets fregatter

  4. NORGE

    Her er forsvarets største fartøy noensinne. Hva skal Forsvaret med gigantiske KNM Maud?

  5. NORGE

    Forsvaret sier at «kontrakten er brutt». I dag landet Norges mareritthelikopter.

  6. NYHETSANALYSE

    Forsvarssjefen: Forsvaret er blitt for små til å dekke Norges sikkerhetsbehov og NATO-krav