Norge

Færre vil bli lærere for de minste. Strengere mattekrav får skylden.

Krav om karakteren fire i matte er ett av flere tiltak for å høyne læreryrkets status. Lærerstudentene har liten tro på tiltaket.

Cecilie Kristoffersen og Rikke Borg Damsgaard studerer til å bli lærere for barn på 1.–7. trinn. Det er tvilende til om strengere karakterkrav er det som skal til for å høyne lærernes status.
  • Jørgen Svarstad

Lærerstudentene Cecilie Kristoffersen (22) og Rikke Borg Damsgaard (22) sitter lent over ruteark med tabeller. De øver på ulike tallsystemer. I titallssystemet består hver én hel av ti mindre deler. Men det faller ikke naturlig for en seksåring. Ved å lære om andre systemer, som sekstallsystemet, får studentene større forståelse for hvorfor noen sliter med tall, forklarer de.

For å bli en god mattelærer holder det ikke med en firer i matematikk fra videregående, du må også kunne lære bort, mener de to studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

  • Forslag om mattekrav for lærerne får slakt.
    Men i år ble det innført krav om nettopp en firer i matte for å komme inn på lærerstudiene. Mye tyder på at det har skremt unge fra å søke. Søkningen til det største lærerstudiet, grunnskolelærer 1. til 7.— trinn, har i år gått ned med 11 prosent siden i fjor, ifølge nye tall fra Samordna Opptak.

I år har 2377 søkere dette studiet som førstevalg, 295 færre enn i fjor.

Det nest største lærerstudiet, grunnskolelærer 5-10, opplever en liten økning. Men økningen er mindre i prosent enn den totale økningen i antall søkere til høyere utdanning.

Spår lærermangel

Samtidig har Statistisk sentralbyrå beregnet at Norge vil mangle 3400 grunnskolelærere i 2020. I dag jobber flere tusen ufaglærte som lærere i skolen.

Samordna Opptak skriver i en pressemelding at «nedgangen kan ha sammenheng med at det fra i år er introdusert skjerpede opptakskrav til lærerutdanninger».

Det tror studentene Kristoffersen og Borg stemmer.

— Absolutt. Hvis du ikke har en firer i matte, er det ikke vits å søke.

  • Norsklærere må ha fire i matte. Økonomer og sykepleiere slipper.
    Samordna Opptak viser til at søkere til grunnskolelærer 1.–7. i fjor hadde en snittkarakter i matte på 3,74 (gjelder søkere med elektroniske vitnemål, 88 prosent av søkerne). I 2014 ville 40 prosent av søkerne til dette studiet ikke klart karakterkravet som nå er innført. Hvor mange av dagens søkere som vil være kvalifisert for lærerstudier, vet vi ikke, for mange av dem går fortsatt på videregående.

Professor: - Skremmende

Pedagogikkprofessor Elaine Munthe har ledet en følgegruppe som inntil i fjor har kommet med en årlig statusrapport for grunnskolelærerutdanningene som ble innført i 2010. Hvert gang har de vært bekymret for rekrutteringen.

— Dette er svært bekymringsfullt og faktisk litt skremmende. Det er et stort behov for å få mange dyktige søkere til 1. til 7 trinn. De første årene på skolen har stor betydning for barnas videre utvikling, å få inn mange dyktige lærere her er helt essensielt.

Også hun tror det er sannsynlig at nedgangen har sammenheng med de nye kravene.

Nesten halvparten ikke kvalifisert

Søkertallene forteller heller ikke hele historien, for blant søkerne er det mange som ikke vil være kvalifisert.

Kravene til lærerstudenter har vært 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og matematikk, men nå øker altså mattekravet til fire.

Ifølge følgegruppens siste rapport har nesten halvparten av søkerne til denne lærerutdanningen de siste årene levd opp til kravene. Munthe tror andelen blir enda større nå.

Elaine Munthe ved Universitetet i Stavanger.

— Ja, det er nok stor sannsynlighet for det. De har kanskje 35 skolepoeng og en treer i norsk, men ikke fireren i matematikk. Det vil øke andelen som i utgangspunktet ikke er kvalifisert, sier hun.

  • - Lærerne fremstår som sutrete
    Men løpet er ikke kjørt for lærerstudenter med en treer i matte. I stedet for å ta opp faget på nytt, kan de ta et forkurs i sommerferien for å bli kvalifisert.

Karakterkrav i norsk og engelsk

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartmentet skriver på e-post at nedgangen i søkertallene er ventet.

  • Vi har forventet en midlertidig nedgang som resultat av de nye kravene, men forventer også at søkningen vil ta seg opp igjen.

Han viser til at dette skjedde da kravet om karakteren tre i matte og norsk ble innført for noen år siden.

- Betyr dette at planen om å bruke høyere karakterkrav som virkemiddel for å gjøre lærerstudiet mer attraktivt, har feilet?

— På ingen måte. Effekten av høyere krav kommer over noe tid, for eksempel gjennom bedre gjennomføring. Det er heller ikke skjerpede karakterkrav alene som skal gi lærerutdanningen økt prestisje. Derfor satser vi nå tungt på en femårig masterutdanning, som skal bringe norsk lærerutdanning opp på samme nivå som for eksempel den finske.

Regjeringen har også planer om å heve karakterkravene i andre fag.

— På sikt vil regjeringen også vurdere å heve karakterkravene i norsk og engelsk, men nå skal vi først se hvordan karakterkravet fungerer i matematikk, skriver Haugstad.

Tror bedre lønn vil gi bedre effekt

Men studenten Cecilie Kristoffersen har ikke tro på at et ekstra studieår og strengere karakterkrav øker læreryrkets status og attraktivitet. Hun tror heller bedre lønn er det som skal til, og heller mot at det nye mattekravet er en dårlig idé.

— Det viktigste er det du lærer underveis i studiet. Du vokser veldig fra videregående til høyskole. Jeg fikk karakteren to i norsk på vitnemålet på videregående, men her fikk jeg A på eksamen i norsk, sier Kristoffersen - som tok opp norskeksamen for å komme inn på lærerstudiet.

Pedagogstudentene: – Trist og overraskende

Leder for Pedagogstudentene Silje Marie Bentzen er bekymret for hva som skjer hvis norskkravet også skal heves.

Hun er overrasket over at så mange færre vil bli lærere for de minste barna.

— Jeg synes det er utrolig trist, og litt overraskende at tallet er så høyt. Det er skremmende hvis man ikke får mange nok søkere til disse utrolige viktige jobbene. Det er veldig viktig at vi har lærere som ønsker seg til disse første årene, sier lederen for Pedagogstudentene , som er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet.

Også hun tror det nye mattekravet gjør at færre søker. Pedagogstudentene har vært mot karakterkravet.

— Én ting er å heve karaktersnittet, men det er noe annet å trekke ut enkeltfag og definere det som viktigere enn andre. Hvis man også hever karakterkravet i norsk, vil man få store problemer med rekrutteringen de nærmeste årene, tror hun.

Tall fra lærerutdanningene

  • Antall som har en av lærerutdanningene som sitt førstevalg økte med rundt 1,79 % fra i fjor. Året før var økningen på 8,5%.
  • Grunnskolelærer 1.–5. trinn: – 11 % (1557 planlagte studieplasser).
  • Grunskolelærer 5.-10. trinn: + 2,9% (1429 planlagte studieplasser).
  • Lektorutdanning: +6,9% (941 planlagte studieplasser).
  • Faglærer: + 12,2% (567 planlagte studieplasser).
  • Mens antall primærsøkere i all høyere utdanning har økt med nesten 15 prosent fra 2010 til 2014, har antall søkere til grunnskolelærerutdanningene bare økt med drøye syv prosent i samme periode.