Norge

Trær ammer ungene og snakker sammen

Nå skal du få vite noe som vil forandre ditt syn på trær for alltid.

olesklodetre.jpg

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

De står der og er trær.

De er som alle andre planter. Produserer sukker i fotosyntesen og binder karbon når det vokser. Står på samme flekken til det dør.

Men kan et tre ha følelser? Oppdrar det barna sine med kjærlig omsorg og fasthet? Kommuniserer det med andre trær? Driver det sosialhjelp i nabolaget, føler smerte og har det hukommelse.

Peter Wohlleben er skogvokter i Tyskland. Hans bok om trærnes hemmelige liv har blitt en kjempesuksess i hjemlandet. Foto: Paul Aniszewski/Shutterstock

For noen dager siden ville jeg svart blankt nei. Avvist det som tull fra skrullete naturelskere som skal menneskeliggjøre alt mulig.

Men nå har jeg lest en bok som har forandret mitt syn på trær for alltid. Og det er ikke fordi jeg (som en gang utdannet meg til tømmerhugger) er blitt bløt og sprø. Den tyske skogforvalteren Peter Wohlleben har skrevet en vanvittig bok om "Trærnes hemmelige liv". Han viser vei inn i en verden jeg aldri har tenkt at finnes.

Han bruker humor og følelser på en måte som gjør boken til en veldig annerledes naturbok. Trær "snakker" selvsagt ikke, men de kommuniserer faktisk. Trær "ammer" ikke slik mennesker gjør, men de gir barne næring direkte gjennom røttene.

Skogforvalter og forfatter Peter Wohlleben åpner en helt ny verden for folk som liker skog og trær.

Skogsturen blir aldri den samme igjen.

Det er i gammelskogen trærne opptrer naturlig, det er den Wohlleben beskriver. I plantasjeskogen rekker de det ikke.

Les også

Det så beksvart ut. Men noe har skjedd: Verdens tigerbestand har økt med 700.

Oppdragelse:

De voksne slipper bare gjennom noen få prosent av sollyset til ungene sine, men til gjengjeld overfører de sukker og næring via røttene. Foto: Jessica Hyde/Shutterstock

Nyfødte småtrær har fryktelig lyst til å vokse raskt, og man skulle tro at alle foreldre ønsker at barna skal bli selvstendige så raskt som mulig. Forskning viser at langsom vekst i ungdommen er en forutsetning for at et tre skal bli virkelig gammelt. I en naturskog kuer derfor de store trærne de små. Mor kuer barn. De voksne tar nesten alt lys. Et tre på 1–2 meter kan være 70–80 år gammelt. Langsom vekst gjør at de tåler mer vind, mer snøfall og motstår soppangrep bedre i voksen alder. Den strenge oppfostringen danner grunnlaget for et langt liv.

Les også

Vil du lese noe ekstremt positivt?

Amming:

Voksne trær kuer ungene sine og gjør den sterkest mulig til å overta når de selv dør en dag. Foto: Markus Schreiber

Selv om mor bare slipper få prosent av sollyset gjennom sin store trekrone, og med det begrenser fotosyntesen og vekst hos barna, lar hun dem ikke gå for lut og kaldt vann. Mors røtter er flettet sammen med ungenes små røtter, og hun overfører sukker og andre næringsstoffer til de små. På den måten ammer mødrene tre-babyene.

Sosialhjelp:

Flere treslag i en gammelskog trives best hvis det finnes flere av samme art rundt. Derfor driver de utstrakt sosialhjelp til trær som vpokser på et tørt og næringsfattig sted i skogen. Foto: Kleiven, Paul

Trær har skjønt at de er sterkere sammen enn alene. Da tåler de mer storm, snøfall og angrep fra insekter. Og de hjelper hverandre. I en bøkeskog kan jord-forholdene være svært ulike – steinete og skrint ett sted, løs og næringsrik et annet. Tørt et sted, og vått like bortenfor. Men fordi bøkene trives med å være flere, deler de på godene. Røttene er sammenfiltret og trærne fordeler både vann, sukker og næring seg imellom. Den som har mye bidrar med mye, mens den som er en fattig stakkar, mottar hjelp. Skogforskere påviser nå at trær som står tett produserer mer trevirke enn de som står langt fra hverandre.

Kjærlighetsliv:

Villsvinene støvsuger skogbunnen for nøtter. Hvis skogen produserte like mye nøtter hvert år ville bestanden av villsvin bli mye større, og trærne ville aldri klart å formere seg. Men siden trærne avtaler blomstring og nøtteproduksjon seg i mellom kan de holde bestanden av villsvin under kontroll. Foto: Martin Mecnarowski/Shutterstock

Ikke alle trær blomstrer hvert år. Og det er ikke uten grunn. Trær avtaler året i forveien om de skal blomstre neste vår, eller om de skal vente et år eller to. Spesielt nøttetrær samordner kjærlighetslivet og forplantningen for å øke sjansen for at ikke alle nøttene blir spist av dyr. Enorme mengder nøtter samtidig gjør at noen rekker å spire, og noen år uten nøtter gjør at bestanden av nøttespisende dyr holdes i sjakk.

Les også

Miljømerket nordmenn flest ikke kan

Språk:

Sjiraffer vet at akasietrærne raskt blir giftige når de oppdager at de er under angrep. Derfor spiser de aldri på nabotreet, men tar et intetanende tre et stykke unna - gjerne mot vinden. Foto: Shutterstock

Trær kommuniserer på flere måter. Noen, som akasietrærne, bruker duft for å varsle andre trær om fare. Akasietrær kan gjøre bladene giftige i løpet av noen minutter. Når en sjiraff tar for seg av bladene, sender treet ut en duft som varsler nabotrærne. Dette vet sjiraffene. Derfor beiter de bare en kort stund på ett tre før de beveger seg et stykke unna før de tar for seg av et intetanende tre som ikke har fått varselet enda.

Våre trær bruker også duft for å lokke til seg spesielle insekter som liker et annet insekt som har angrepet treet. Treet kjenner igjen spyttet til angriperen, og vet akkurat hvilken duft de skal bruke for å lokke til seg insektets fiende. Furu og alm bruker duft for å lokke til seg en veps som elsker bladspisende larver. Trær bruker også elektriske signaler. Men der impulsene i vår kropp beveger seg i løpet av et millisekund, er farten omtrent én centimeter i minuttet hos trærne. Så når en larve angriper bladverket på et tre tar det tid før treet mobiliserer motstandsstoffer i alle bladene. Men etter noen timer er bladene blitt giftige.

Hukommelse:

Trær husker og lærer. Et tre som står tørt har større sjanse til å overleve en hetebølge enn et tre som alltid har god tilgang på vann. Dette treet er nemlig vant til å spare på vann, det vet at vann er et knapphetsgode. Men trær som står på et sted med god vanntilførsel være mer utsatt for å dø i en hetebølge enn trær på et tørt sted.

Tippoldemors røtter

Trær kan fø på formødrene sine i hundrevis av år etter at de gamlemor døde. Trær driver iutstrakt overføring av næring og vann til andre gjennom røttene. Og de får god hjelp av soppene. Foto: Smileus/Shutterstock

Wohlleben forteller rørende om hvordan han fikk øynene opp for trærnes hemmelige verden. I en bøkeskog kom han over noen rare, mosegrodde, nærmest forvridde steiner. Da han løftet på mosen så han at det var gamle røtter. Stubben i midten var råtnet opp forlengst. Da han skavet forsiktig i barken fikk han sjokk. Det var grønt! Altså levde røttene fortsatt, 400–500 år etter at treet døde. Hvordan var det mulig? Jo, nabotrærne hadde i alle år pumpet sukker og næring inn i de gamle røttene.

Snakk om å ta vare på de gamle! Flere hundre år etter at tipp-tipp-oldemor selv klarte å gjennomføre fotosyntese, holder etterkommerne liv i de knudrete røttene hennes.

321d8458-9da4-457a-8ab5-217d99f2766b-original.jpg

  • Har du tid, her er litt mer smått og stort om natur og klima:
  1. Les også

    Slipper å lage 50 millioner nye sofaer

  2. Les også

    Stadig varmere badevann!

  3. Les også

    En lykkelig slutt på en historie om noen steiner i Bærum

  4. Les også

    Slik ble Parisavtalen

  5. Les også

    Hare tider

Les mer om

  1. Olesklode

Olesklode

  1. VERDEN

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VERDEN

    Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren

  3. VITEN

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  4. VITEN

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  5. VITEN

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse

  6. VITEN

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull