Norge

Datalagring vedtatt etter maratondebatt i Stortinget

Frp mener det var feigt av Høyre-politikerne Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen at de ikke tok ordet i stortingsdebatten om datalagring. Begge stemte til slutt imot, sammen med tre partifeller.

Justisminister Knut Storberget og Martin Kolberg under mandagens debatt i Stortinget. Foto: SCANPIX

  • Gunnar Magnus
  • Hans O. Torgersen
  • Lars Inge Staveland

Men de fem dissenterne var ikke nok til å hindre at Stortinget, med 89 mot 80 stemmer, vedtok de lovendringene som innfører EUs datalagringsdirektiv i Norge. Resten av Høyre og hele Ap stemte for.

De fem var Michael Tetzschner, Henning Warloe og Linda Hofstad Helleland, foruten Astrup og Isaksen.

– Jeg har grublet mye frem og tilbake, og kom frem til den beslutningen at det var riktig å stemme i mot, sier er Helleland til Aftenposten.no. Hun peker på at hennes fylkeslag i Sør-Trøndelag lenge har vært klart i mot direktivet.

– Dette har vært en vanskelig prosess, men jeg valgte til slutt å stemme i henhold til min egen overbevisning og samvittighet, sier Astrup.

bloggen sin skriver Røe Isaksen følgende: «Dette ikke er ikke en beslutning jeg har tatt i dag, heller ikke i løpet av de siste dagene. Det er en beslutning jeg har tatt på egenhånd».

Han takker også alle som har engasjert seg i debatten: «Det har gjort at et direktiv som i utgangspunkt skulle være plankekjøring å få gjennom i stedet ble til en av tiårets største politiske kamper», skriver han.

Av de fem utbryterne i Høyres gruppe tok bare Tetzschner ordet og begrunnet sitt nei-standpunkt.

Astrup og Isaksen, som også har vært svært profilerte motstandere av direktivet, holdt seg stort sett borte fra den ni og en halv time lange debatten, med tilsammen 105 innlegg.

Frps Bård Hoksrud synes uteblivelsen var feig.

– Røe Isaksen har vært veldig høy og mørk, påpeker han, men uttrykk respekt for Tetzschner.

Høyre-leder Erna Solberg bedyret før avstemningen at hun hadde god oversikt over hvilke partifeller som ville bryte ut.

– Svelget kamelen

En annen av partiets lagringsmotstandere, Frank Bakke Jensen, holdt også innlegg, men sa at han «svelget kamelen», dvs. kompromisset mellom Høyre og Ap om å innføre direktivet.

Høyres ja-mann Arve Kambe hevdet at det trolig var flere tilhengere av direktivet i Frps stortingsgruppe enn motstandere i Høyres gruppe.

Frp og de andre «nei-partiene», SV, Sp, KrF og Venstre, fremholdt at de ikke er imot all datalagring, men ønsker omtrent samme ordning som teleselskapene praktiserer i dag: 3–5 måneders lagring av telefondata og maksimalt tre ukers lagring av data om internett-trafikk. De fem kunne tenke seg å utvide lagringstiden for IP-adresser.

Men de fremla ikke noe eget lovforslag, bare forslag om utsettelse. Flere talere etterlyste motstandernes alternativ.

Hoksrud sier de hadde laget et felles utkast som grunnlag for forhandlinger med Høyre. Da det ikke ble noen forhandlinger, gikk de heller ikke videre med forslaget.

– Høyere terskel

Saksordfører Ingjerd Schou (H) mente flertallsforslaget styrker personvernet og den enkeltes rettssikkerhet. Hun minnet om at teletilbydere i dag har forskjellig praksis for gjelder utlevering av data. Med de nye lovene blir terskelen høyere, sa hun.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) skrøt av en rekke endringer Høyre fikk til, som konsesjonsplikt, logging, mulighet til kryptering.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) gikk imot direktivet, men satte pris på kravet om rettslig kjennelse for utlevering.

Justisminister Knut Storberget (Ap) frykter at en lagringstid på seks måneder, kan bli for kort og må utvides. Regjeringen foreslo ett år.

EUs evaluering av direktivet har stadig vært utsatt og ventes nå mot slutten av april. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror behandlingen kan ta inntil to år. Han mener Norge har større mulighet til å påvirke hvis vi først innfører direktivet.

Bank-overvåkning

Svein Roald Hansen (Ap) minnet om at alle partier godtok EUs hvitvaskingsdirektiv, som innebærer kontinuerlig overvåking av folks bankkonti. Han mente det ville være vanskelig for Norge å reservere seg, fordi vi ikke kan påberope oss særinteresser.

Bård Vegar Solhjell (SV) holdt en lovtale for muligheten til litt «slark i samfunnsmaskineriet». –Slark er et tegn på frihet, bemerket han.

Stortinget hadde låst hoveddøren for å unngå at demonstranter skulle trenge seg inn. En person på publikumsgalleriet avbrøt debatten ved rope ut om brudd på Grunnloven, men ble raskt eskortert ut.

  1. Les også

    Dette er datalagringsdirektivet

  2. Les også

    Nesten flertall for EØS-veto

  3. Les også

    Vil ha ny partikamp om datalagring

  4. Les også

    Klar direktiv-skepsis i Høyre

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Får hun viljen sin denne gang?

  2. POLITIKK

    – Dette må være spikeren i kisten for Frps deltagelse i regjering med KrF

  3. POLITIKK

    Frp kan havne på vippen i viktig jernbanesak. Venter med å tone flagg

  4. NORGE

    – Vil ikke be Jagland trekke seg, sier Ap

  5. POLITIKK

    Frp frykter å miste symbol-seire: bompengefradrag, fartsgrense på 120 km/timen og mindre automatisk fartskontroll

  6. DIGITAL

    Dragkampen om slukking av FM-nettet fortsetter