Tromsø

Det kan være tungt å kartlegge fisk. Forsker Arve Lynghammar(bildet) har favnen full av en prektig blåsteinbit.

Sammen med forskere fra fem land har han bidratt til å kartlegge 635 ulike arter. Mye gjenstår å finne ut, men ett er sikkert: Dette er fisk som har tilpasset seg arktiske farvann og som dermed er svært sårbare for forandringer.

Internasjonalt

Etter oppdrag fra Arktisk Råd har forskere fra Russland, USA, Canada, Danmark og Norge slått sammen sin kunnskap, og publisert en foreløpig komplett artsdatabase. Arbeidet bygger blant annet på materiale fra hundrevis av forskningstokt i nord og informasjon innhentet fra en rekke museer.

Artene er genetisk ulike og varierer sterkt, Forskerne er derfor i gang med å lage en standard for hvordan de ulike arter skal skilles fra hverandre.

Nettålebrosme –<i> Lycodes reticulatus.</i><i>(
Arve Lynghammar

Første oversikt

— Dette er første gang det lages en samlet oversikt over artsmangfoldet. Vi kom frem til 635 ulike saltvannsfisk i arktiske og subarktiske områder, fra Barentshavet til Beringhavet. I Norge gjelder dette fra Trøndelag og nordover, sier professor Jørgen Schou Christiansen ved UiT Norges arktiske universitet. Han har ledet arbeidet med de marine artene og bidratt til kunnskap som vil bli sentral i den videre forvaltningen av havområdene i nord.

Blek ålebrosme - Lycodes pallidus.
Arve Lynghammar

— Vi påstår ikke at vi har en komplett oversikt, det kan dukke opp nye arter både i naturen, eller i museenes samlinger, presiserer han.

Oversikten omfatter et sant mangfold – fra millimetersmå fisk til enorme brugder på 12 meter. Her er fisk som lever ned til de virkelig store havdypene, kanskje så mye som fem kilometer nede, til de som spretter i overflaten. Og her er de tallrike artene, som polartorsk, men også arter man kun har sett få eksemplar av, som kragehai.

Tiskjegg - <i>Leptagonus decagonus.</i> Denne er ofte å finne sammen med frosne reker i butikken.
Arve Lynghammar

Nøye tilpasset

Bare rundt 60 av fiskeartene i og omkring Polhavet er kommersielt interessante i dag. Hvilken status de får i fremtiden vet ingen. Uansett har hver enkelt art sin nøye tilpassede plass i et komplisert arktisk økosystem.

— Det er viktig å få frem at artene er svært ulike og reagerer ulikt på ytre påvirkning. De har også ulike levesett og er avhengige av et ulikt kosthold, fra bunndyr til krill i overflaten, sier Christiansen.

Vortekjeks - <i>Eumicrotremus spinosus.</i>
Arve Lynghammar

Han påpeker at denne kunnskapen om ulikhet er viktig. For dermed vet man også at fisken påvirkes ulikt, blant annet av klimaendring og menneskelig aktivitet.

Forstyrres av seismikk?

— De forskjellige nøkkelartene i Arktis burde vært testet mot for eksempel seismikk. Enkelte arter tåler dette godt, andre rømmer unna og noen skades av seismikk. De arktiske arter er svært godt tilpasset sitt iskalde miljø, og vi ser ikke bort fra at hele arter kan forsvinne om vi ikke er forsiktige, sier han.

Yngel av rognkjeks - <i>Cyclopterus lumpus.</i>
Ole Magnus Rapp

Forskerne mener det er godt dokumentert at fisk og sjøpattedyr endrer adferd og vandringsmønster i områder med seismisk aktivitet, som blant annet er viktig for å finne og utvikle nye olje— og gassfelt.

I tillegg kan klimaendring endre fiskenes liv og «boområder».

I fiskernes garn

Christiansen er også bekymret for konsekvensene når storskala fiskerier trekker nordover, og lister opp følgende:

Hornulke - <i>Myoxocephalus quadricornis</i>. Den trives både i salt- og ferskvann og finnes på Nordøst-Grønland - og i Mjøsa.
Arve Lynghammar

— Kommersielle arter som makrell og torsk opptrer nå i nye farvann langt nord.

— Når fiskeflåten følger etter, frykter vi at en rekke arktiske arter, også de arter vi vet svært lite om, eller kanskje ikke kjenner i hele tatt, blir beskattet som bifangst,

— Høy levealder gjør at arten lett påvirkes av endringer, f.eks. kan håkjerring bli opptil 300 år gammel.

— Torsken er tilpasningsdyktig. Men de artene som ikke makter å tilpasse seg, vil være utsatte.

Nordlig ringbuk – <i>Careproctus reinhardti </i>– en av snottfiskene.
Arve Lynghammar

Rugekasse

På sitt kontor ved UiT i Tromsø viser forsker Arve Lynghammar frem en tørket, firkantet pung med mothaker. Han er i ferd med å ta doktorgrad på skater, og dette er «rugekassen» til gråskaten. Forskere finner svært sjelden slike eggkapsler.

— Kunnskapen om artene i havet, marin taxonomi, er viktig, understreker forskeren. - Vi må kunne skille artene fra hverandre selv om de ytre sett kan virke like.

I tillegg til skatene trekker han gjerne frem snottfiskene, en gren av ringbukfamilien som teller 77 arter, av dem har snottfiskslekten 34 arter. De har sugekopp,

Vortekjeks – <i>Eumicrotremus spinosus.</i>
Arve Lynghammar

kan leve ned til 1800 meters dyp, og legger kun noen få, store egg.

Internasjonalt

— En internasjonal standard for artsbestemmelse er svært viktig, sier Lynghammar. Sammen med Christiansen har han deltatt på en rekke forskningstokt i de arktiske havområdene, sammen med norske og utenlandske kolleger.

Nå reduseres det isdekte arealeti Polhavet, og man forventer å gjøre interessante fiskefunn, men tror ikke at noen ny stor art vil dukke opp.

Lodde –<i> Mallotus villosus, </i>
Arve Lynghammar

Tallrike vs. sjeldne

  • Mest tallrik i nord er polartorsken, en liten torsketype, som tidligere ble beskattet. Nå vurderer norsk fiskeindustri å sette i gang fangst for produksjon av blant annet fiskemel.
  • I oversikten over de 635 fiskeartene i Arktis er ca. 20 så sjeldne at de er registrert bare én gang. Noen av disse ligger i sprit på museum.
  • Blant de sjeldneste artene i nord er kragehaien, en lang «sjøorm» med en solid kjeft og fryktinngytende tanngard. Et sikkert eksemplar ble fanget ved Bugøynes i Øst-Finnmark i 1896.

Polhavet

  • Nordishavet, også kalt Polhavet, omkranser Nordpolen, og grenser til Norge, Grønland, Canada, Alaska og Russland.
  • Regnes som et av verdenshavene og er på ca. 10 millioner km²
  • Gjennomsnittlig havdyp er på 1300 meter, de største dyp er ca. 5450 meter.
  • De sørlige deler er rikt på liv og er oppvekstområder for mange fiskeslag.
  • Det meste av Polhavet er dekket av is vinterstid.
  • Isen blir nå tynnere og utbredelsen mindre.
  • Forskere tror at innen 10–15 år kan store deler av Polhavet være isfritt om høsten.Les også: