Norge

Vi har lært for lite til å bli trygge, digitale lærere

Studenter som skal bli lærere mener det er for lite IKT i den nye lærerutdanningen.

- Vi lærer for lite om hvordan vi kan variere undervisningen og bli trygge digitale lærere, sier studentene Anne Line Strømberg (t.v.) og Ida Dahl, som begge har fått mulighet til å ta en mastergrad samtidig som de avslutter bachelorgraden ved lærerutdanningen i Oslo og Akershus. OALV OLSEN

  • Liv Berit Tessem

I løpet av fem år er det investert én milliard kroner for å øke elever og læreres IKT-kompetanse. Men lærerværelsets ildsjeler og noen driftige foregangsskoler avgjør fortsatt hvor mye elevene får ut av den omfattende digitale satsingen. Lite er dessuten gått til å stimulere et nytt marked for interaktive læremidler.

Ny lærerutdanning

I den nye, fireårige lærerutdanningen har det ikke skjedd faglige forandringer for at den nye generasjonen lærere skal bli rustet til å møte krav om digital kompetanse.

Vår erfaring er at alle fagene i lærerutdanningen har et stort forbedringspotensial nå det gjelder digitale verktøyStudentene Anne Line Strømberg og Ida Dahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) tilhører det første kullet i den nye lærerutdanningen. I stedet for å starte som matematikklærere i grunnskolen til høsten, har de stokket om på bachelorstudiet sitt og er allerede i gang med toårig mastergrad i IKT-støttet læring.

— For å forberede elevene til det digitale samfunnet som de skal vokse inn i, mener vi at vi har lært altfor lite om hvordan vi kan variere undervisningen og være trygge digitale lærere, sier de to.

— Vår erfaring er at alle fagene i lærerutdanningen har et stort forbedringspotensial nå det gjelder digitale verktøy. Stor takk derfor til høyskolen, som har lagt til rette for at vi får mulighet til å lære mer grundig hvordan vi kan bruke IKT i fagene.

Anne Line og Ida er de to eneste av HIOAs lærerstudenter som har valgt å kompensere med ekstra studier på grunn av for lite IKT i den nye lærerutdanningen.

— Det jeg lærer nå, er kunnskap jeg tar med meg ut i skolen eller i jobb i næringslivet, jeg føler at jeg kvalifiserer meg for fremtiden, sier Anne Line.

Trengsel

Monica Johannesen og Louise Mifsud arbeider ved Fakultet for lærerutdanningens seksjon for digital kompetanse. De mener det har oppstått en faglig trengsel i den nye grunnskolelærerutdanningen som startet i 2010.

— Kravene til faglig fordyping og spesialisering har ført til at det ikke er rom for mer IKT-støttet læring uten at det går på bekostning av noe annet. Vi trenger noe større frihet for valg av fag på bachelornivå for å kunne velge fordypning innen IKT og samtidig gjennomføre masterutdanningen på fem år og bli kvalifisert som lærer for grunnskolen.

Tre timer i uken

Læreplanen Kunnskapsløftet, som lanserte krav om digital kompetanse, var allerede innført da dagens 12-åringer begynte i første klasse på barneskolen. Monitorkartleggingen fra 2013 viser at 85 prosent av 12-åringene bruker IKT mindre enn 3 timer i uken, og at bruken er redusert på to år.

I Norge har vi ingen nasjonal politikk for IKT og utdanning, slik vi hadde før- Da må det være greit å spørre om IKT-investeringene har vært en godt anvendt milliard, sier Heidi Austlid i IKT-Norge, som målbærer en økende uro fra de norske firmaene som satser på å utvikle utdanningsteknologi (gjerne kalt edtech) fordi det norske markedet for deres produkter ikke fungerer godt:

— I Norge har vi ingen nasjonal politikk for IKT og utdanning, slik vi hadde før. Den siste nasjonale strategien gikk ut i 2008 med Program for digital kompetanse, to år senere ble Senter for IKT i utdanningen etablert med hovedkontor i Tromsø og filial i Oslo 2010. Da forsvant den nasjonale politikken for IKT i utdanningen. Derimot har andre land, som Danmark og USA, en tydelig politikk og setter IKT inn som et viktig virkemiddel for innovasjon og kunnskapsutvikling, sier Austlid.

Les også: Test deg selv - har du nettvettet i behold?

Nasjonale krav

Den norske edtech-bransjen slutter seg til forlagenes motstand mot fylkeskommunenes samarbeid om digitale læremidler, NDLA.

— Et stort offentlig utviklingssamarbeid for fylkeskommunene stimulerer ikke valgfriheten som er en forutsetning for at et marked basert på kvalitet kan utvikle seg, sier hun og viser til erfaringer fra Danmark, der bruken av digitale læremidler har skutt fart i de siste årene.

— Vi må gjøre som i Danmark. Der har de satset på en felles digital strategi. Regjeringenhar bevilget 500 millioner kroner og kommunene det samme for å skreddersy løsninger for fremtidens skole. Det er opprettet et sentralt fond på om lag 250 millioner slik at skoler som kjøper digitale læremidler får tilbakebetalt femti prosent av sin investering. Dette har ført til innovasjon i et godt fungerende marked. Skal vi som nasjon heve oss i den globale kunnskapskampen og unngå at digitale kompetanseskiller oppstår, må vi stille nasjonale krav til:

  • Lærerkompetanse
  • Lærerutdanningen
  • Bruk og kjøp av digitalt innhold
  • Infrastruktur
  • Hittil har vi satset på å utstyre elevene med verktøy uten tilsvarende satsing på innhold. Det er de færreste elevene som er digitalt innfødte, de behersker i ulik grad en hverdagskompetanse, skolen må ta ansvar for å utvikle denne. I dag mangler flertallet av lærerne og elevene slike ferdigheter, sier Heidi Austlid i IKT-Norge.

Fremtidens skole

Daglig leder i NDLA, Øivind Høines, mener at det nye samarbeidet med Khan Academy, som legger stor vekt på kvalitetssikring, viser at den norske modellen fungerer godt.

— Vi kjøper inn fra ulike tilbydere, vi satser også mer på å tilby mer yrkesrettede ressurser. I tillegg har de ti største kommunene nå gått i bresjen for å utvikle NDLA til å omfatte barnehage og grunnskolen.

Les de andre artiklene i serien:

  1. Les også

    Derfor lykkes disse skolebarna digitalt

  2. Les også

    Disse elevene får undervisning hjemme og gjør lekser på skolen

  3. Les også

    Sandvika-skole imponerer lærere over hele verden

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske «edtech»-selskaper har over 300 millioner brukere. – Norske lærere er for dårlig til å bruke dem.

  2. DEBATT

    Meninger: Kunnskap skal være fritt tilgjengelig

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Digitaliseringen av læremidlene er feilslått

  4. DEBATT

    «Stopp den vedtatte lærerutdanningen før den ødelegger skolen»

  5. OSLOBY

    Les om hvem som får skylden for at det går tregt med digitaliseringen i Oslo-skolen

  6. NORGE

    Lover 450 millioner til teknologisk skolesekk