Norge

Ny lever ga ham syv nye år å leve

Norske leger står bak forskningen som gir nytt håp for tarmkreftpasienter med spredning til lever som ikke kan opereres. Resultatene vekker internasjonal oppsikt.

Per Otto Westin hadde en kreftform som har 95 prosent dødelig utgang innen fem år. Nå har han levd i syv år med ny lever, og nyter vårsolen i Kristiansand. Foto: Tore André Baardsen

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Norske leger står bak forskningen som gir nytt håp for tarmkreftpasienter som har spredning til lever. Resultatene vekker internasjonal oppsikt.

Forskningen rokker ved en av de medisinske «sannhetene»: At kreft og transplantasjon ikke hører sammen.

53 år gammel fikk Westin fra Kristiansand tykktarmskreft. Denne ble kurert, men noen år senere ble det oppdaget spredning til leveren. Ved Sørlandet sykehus ble 60 prosent av den syke leveren fjernet, og han gikk gjennom flere cellegiftkurer.

Men tarmkreften kom tilbake i leveren.

Enkelt valg

Da Westin ble spurt om å delta i forsøket, var valget lett å ta.

— Jeg var ikke i tvil. Jeg visste at de fleste dør etter en stund med denne kreftformen. Jeg kunne være blant de heldige, men sjansen for det var liten, sier han.

Westin, som nå er 64 år gammel, fikk tarmkreft for 11 år siden. Med denne kreftformen, med spredning til lever som ikke kan opereres, har pasientene bare 10 prosent overlevelse etter fem år.

Les mer:

Les også

Flere nordmenn rammes av kreft

— Den eksisterende behandling er cellegift med gjennomsnittlig levetid på to år. Dette er en sykdom som rammer 3500 pasienter i året i Norge, sier onkolog Svein Dueland, som har ledet prosjektet sammen med professor og transplantasjonskirurg Aksel Foss ved Oslo universitetssykehus.

- Dette kan endre behandlingsmetoden for en utvalgt gruppe pasienter, pasienter som kun har spredning til lever, presiserer Foss.

Halvparten av pasientene med kreft i tykk- eller endetarmen får spredning til andre organer – flesteparten til leveren. Ofte er spredningen til leveren så omfattende at den ikke kan opereres bort, og pasienten må behandles med cellegift.

— Levertransplantasjon er et stort inngrep hvor hele leveren med metastaser (kreftsvulster som har spredt seg, red.anm.) blir fjernet. En vellykket transplantasjon har likevel ganske få bivirkninger. Overlevelsen er over fem ganger høyere enn ved cellegiftbehandling, og prisen i kroner og øre er omtrent den samme, sier Svein Dueland.

Støtte ikke ut organet

Når en pasient får et nytt organ, gis det immundempende medisin slik at kroppen ikke skal støte fra seg det nye organet.

afp000685568-Gg1YinGNeK.jpg Foto: Ram Gupta, Oslo Universitetssykehus

Disse midlene svekker immunforsvaret og er derfor ikke gitt til kreftpasienter tidligere.— I studien viser det seg også at de immundempende midlene pasienten får etter transplantasjonen, ikke fører til at kreften eksploderer, slik den vedtatte sannheten skulle tilsi. Frykten er at det finnes små, uoppdagede tilløp til kreft andre steder i kroppen, og at de skal vokse. Det skjer altså ikke i det omfanget man kunne frykte. Vi tror dette henger sammen med at immunforsvaret er såpass sammensatt at en enkelt faktor som immundempende medisin ikke gjør det store utslaget.

I fjor ble den norske forskningen publisert i tidsskriftet Annals of Surgery. Forskerne er invitert til å holde foredrag om dette en rekke steder i verden.

- Jeg har tidligere regnet ut at det er 5000-10.000 pasienter i året bare i Europa som kan profittere på levertransplantasjon for spredning av tarmsvulster til leveren. Videre studier vil avgjøre hvor mange pasienter i Norge med levermetastase for tarmkreft som kan være aktuelle for denne behandlingen, sier Foss.

Les mer:

Les også

Over halvparten av alle sykehus bryter kreft-frist

I Oslo bestemte forskerne seg for å sette i gang en liten serie med transplantasjoner hos pasienter med tarmkreft. Den første pasienten ble transplantert i 2006 og levde mer enn syv år etter transplantasjonen.

— Et godt liv

Per Otto Westin er en av 21 pasienter som er en del av forsøket.

— Resultatene var oppsiktsvekkende gode. 60 prosent har overlevd mer enn fem år, det er godt over målet vi hadde satt. Det er dramatisk mye bedre enn normen for cellegiftbehandling, som er ti prosents overlevelse etter fem år, sier Foss.

Per Otto Westin har levd godt i syv år med ny lever. Det er oppdaget spredning til lungene, men disse metastasene er operert bort.

— Det er naturlig å få tilbakefall av sykdommen, spesielt i lungene. Men disse metastasene er operert bort, og en tredjedel av pasientene har i dag ingen tegn til kreftsykdom, sier Foss.

Westin gleder seg nå over våren som kommer på Sørlandet.

— Jeg har et godt liv, sier 64-åringen.

afp000685567-64cAwYRqbh.jpg Foto: Ram Gupta, Oslo Universitetssykehus

Han ble uføretrygdet fra jobben som elektriker da han ble syk første gang, og bruker nå tiden med sin kone, tre barn, en bonusdatter og åtte barnebarn. Westin tenker ikke på sykdommen til vanlig.— Men jeg blir bekymret når det nærmer seg kontroll. Den siste uken tenker jeg på om de finner noe, sier han.

20 pasienter i året

Professor Aksel Foss regner med at cirka 20 pasienter i året kan passe til denne metoden.

Han understreker behovet for flere studier før transplantasjon kan gå fra å være en eksperimentell metode til et vanlig behandlingstilbud. Til dette formålet har forskergruppen startet en ny studie, og i tillegg planlegges en multisenterstudie med 20 sentre i Europa.

— Studien var temmelig modig. Vi utfordret en vedtatt medisinsk sannhet og viste at den ikke stemmer, sier Foss.

Kreftforeningen er avventende

Kreftforeningen mener studien er for liten til at man kan trekke konklusjoner.

— Denne studien er imidlertid liten og må følges opp med flere data før man kan avgjøre om dette vil får betydning for fremtidig behandling, sier seksjonssjef for forskning, Jannikke Ludt.


Kan bruke halve leveren

Kreftpasienter som trenger ny lever, har ikke behov for hele organet.

Donormangel er et internasjonalt problem, ifølge professor Aksel Foss. Men han opplyser også at denne pasientgruppen kan bruke organer andre ikke kan bruke.

— Pasienter med metastaser (spredning, red.anm.) har ikke leversvikt og trenger ikke fullt så god donorkvalitet som ordinære leversviktpasienter. 3–5 prosent av alle donorlevere blir ikke brukt fordi de anses for dårlig for en pasient med tradisjonell leversvikt, sier Foss.

Han forteller at man i tillegg kan dele én lever til to mottagere, eller bruke en del av leveren fra en levende giver.

— Leveren vokser ut igjen i løpet av 3–6 måneder. Inntil videre har vi nok donorer når vi benytter lever som ikke kan brukes til vanlige leversyke pasienter og ved å bruke en lever til to mottagere, sier Foss.

Les mer om

  1. Helse

Relevante artikler

  1. VITEN

    Ny lever kan gi håp til kreftpasienter

  2. NORGE

    Ny norsk studie: På tre minutter stiller datamaskinen en mer presis kreftdiagnose enn legene

  3. A-MAGASINET

    Rolf Iversen: – Uten Medias-klinikken hadde jeg ikke levd i dag

  4. NORGE

    Mange flere overlever nå en brystkreftdiagnose. Men én gruppe har ikke økt sine sjanser.

  5. SPREK

    Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.

  6. VITEN

    Forskere har begynt å dyrke menneskeorganer i gris