Kjære Utenomjordiske. Du har kanskje mottatt en melding fra SETI og tatt det som en innbydelse. Eller har du kanskje, som oss, søkt etter planeter i beboelig sone og ønsker å sjekke oss nærmere?

Sett fra rommet ligner Jorden en blå og hvit klinkekule. 70 prosent av overflaten er dekket av hav.
NASA

Noen, relativt få når sant skal sies, tror forresten at du har vært her før – og for eksempel hjulpet til med å bygge Kheopspyramiden i Egypt. Men det er jo godt over 4500 år siden – så du kan vel i alle fall trenge en slags «Earth for Dummies» eller «Jorden for nybegynnere»? Les også: Har lyttet i 50 år, nå sender de melding til eksoplanetene

Den tredje planeten

Jorden er den tredje planeten av åtte i solsystemet vårt. Kanskje har du sett at det også er mange andre småplaneter i bane rundt stjernen vår. Astronomene kaller dem dvergplaneter og asteroider.

Dersom du strekker den såkalte beboelige sonen litt i begge ender, vil du merke deg tre aktuelle planeter her. Det er Venus, som ligger innenfor oss. Glem den – den er varm som en bakerovn, helt umulig å bo på. Og så er det Mars, utenfor oss. OK planet, for så vidt – men helt øde. Begge disse mangler forøvrig flytende vann.

Nei, skal du finne liv, er det oss du skal besøke. Vi har plenty vann. Vi kalles ikke den blå planeten for ikke noe. Ja, tar du med isen i polområdene våre, har vi i overkant, faktisk. Hvis isen smelter – og akkurat det skal vi komme tilbake til – vil vi oversvømmes alle sammen.

Vi har tilpasset oss

Avstanden til stjernen vår, Solen, er 150 millioner kilometer. Ganske passe. Og siden vi har en ganske tett atmosfære, utjevnes varmen fra Solen over hele planeten. Så selv om det kan være 40 kuldegrader ett sted og 40 varmegrader et annet, har vi mennesker tilpasset oss begge deler.

Stjernen vår ble tent for ca. 4,57 milliarder år siden. Kloden vår er omtrent like gammel, og det tok kanskje så mye som én milliard år før livet utviklet seg her. Og du vil ikke tro hvor mange ulike arter som lever her nå! Vi har registrert godt over én million – men det kan være ti ganger så mange, minst. Det dukker stadig opp nye vi ikke visste eksisterte. Les også: Samler livet i en strekkode

Homo sapiens – klok og moderne

Men det er vel menneskene du vil møte – Homo sapiens, det kloke mennesket. Vi er, skal det innrømmes, en ganske ung art som har utviklet seg over lang tid. Rent formelt kan vi klassifiseres slik: Dyreart, ryggstrengdyr, hvirveldyr, pattedyr, primat, store menneskeaper, menneskeslekten. I tillegg liker vi å kalle oss «det moderne mennesket». Og med moderne mener vi den «versjonen» som vandret ut fra Afrika for rundt 200.000 år siden.

Det er over syv milliarder mennesker på planeten vår. Mange steder i de store byene – som her i Tokyo, lever vi tett i tett.
SHUJI KAJIYAMA/AP/NTB SCANPIX

Det er litt over syv milliarder av oss. Mange nok til at å se oss utenfra er som å skue et slags Babels tårn. Du kjenner vel ikke historien, men hovedessensen er at folkene der ender opp med å snakke ulike språk. Vel, her på planeten vår snakker vi rundt 7.000 forskjellige språk og flere dialekter enn vi kan telle. Så tro ikke at det er lett å kommunisere med oss!

Driver rundt på kloden vår

Den planeten du ser nå, er delt opp i store landområder, adskilt av blått hav. Disse landområdene ser ut til å ligge stille. Men Jordens overflate ligger på 14 store plater. De beveger seg, sakte, men sikkert. De kolliderer i sakte film, og i kollisjonsområdene skyves landområdene opp og skaper store fjellkjeder, eller presses ned og utløser skjelv og store ødeleggelser. Kontinentaldrift, kalles det.

Ser du nærmere på landmassene, for eksempel på de to vi kaller Amerika og Afrika, kan du lett forestille deg at de passer sammen – som puslebiter som har sklidd fra hverandre. Og ganske riktig. En gang, for rundt 200 millioner år siden, var faktisk alle landområdene på kloden vår samlet i et superkontinent som ble kalt Pangea, eller «all jord».

Fra langt hold har du nok observert noen voldsomme utbrudd av vanndamp, aske og rødglødende masse? Det er vulkanene våre. De er en slags geologiske ventiler som dannes langs kontinentalplatene. Når trykket i det som kalles magma, smeltet stein på rundt 1000 grader, langt nede under overflaten blir for stort, åpner marken eller fjellet seg og pumper det ut.

Les også: 90 prosent av livet på Jorden forsvant på et «øyeblikk»

Vi er ikke gode mot hverandre

OK, nå har du vel dannet deg et bilde av planeten vår og den mest intelligente arten som lever her. Men tro ikke at alt er fryd og gammen!

Kriger mellom nasjonene og ideologiene på Jorden har lagt store byer øde og kostet ufattelig med liv og ressurser.
JEVGENIJ KHALDEI/AP/NTB SCANPIX

Vi mennesker har fordelt oss og landområder i enheter som kalles nasjoner, eller stater, og også sammenslutninger av stater – nesten 250 i tallet. Man kunne tro at vi utelukkende ville være gode mot hverandre på denne flotte planeten. Men dessverre. Vi slåss om ressurser, landegrenser, kulturforskjeller, religioner og ideologier. Bare i løpet av de siste hundre årene er det utkjempet to store, verdensomspennende kriger som kostet ca. 80 millioner mennesker livet og la byer og landskap ødelagt og øde. I tillegg har det vært flere regionale og lokale konflikter enn vi tør nevne.

Trenger noe å tro på

Det er sånn her på Jorden, og kanskje hos deg, at mange mennesker trenger noe å tro på – en altoverveiende kraft, en eksistensiell overbevisning om at det finnes noe som har all makt over individer, tid og rom. Kort sagt, en gud. Filosofien er at om vi gjør som denne guden vil og er gode mot hverandre, så har vi det godt i livet og på Jorden.

Men det skaper dessverre mange konflikter også. Mennesker har tatt livet av hverandre i en guds navn gjennom alle tider – også i dag.

Det finnes mange religioner, eller trossystemer, på kloden vår. De tre største kalles kristendom, islam og hinduisme – med henholdsvis ca. 2,2 milliarder, 1,6 milliarder og 1 milliard følgere.

Mange mener vi ødelegger kloden vår nå

Vi nevnte polområdene våre tidligere, og at vi frykter de skal smelte. Det er nemlig slik at Jorden akkurat nå ser ut til å gå gjennom en oppvarming. Ikke mye, relativt sett, men nok til å gjøre de aller fleste klimaforskerne på planeten vår meget bekymret. I perioden fra 1906 til 2005 skal overflatetemperaturen ha steget med ca., 0,74 grader i gjennomsnitt. Nå har FN (sammenslutning av 193 land her på Jorden) satt et mål på to grader som høyeste tillatte temperaturøkning. Og det kreves at alle verdens nasjoner går sammen om å begrense utslipp av de såkalte klimagassene. Teorien, noe omstridt riktignok, er nemlig at klimaendringen vi opplever nå i høy grad er menneskeskapt.

Mennesket har knapt påbegynt utforskningen av rommet, men for snart 45 år siden reiste vi til Månen.
NASA

Motstanderne av denne teorien heller til at vi opplever en naturlig klimaendring. For det har Jorden vært gjennom før – mange ganger. Det har vært tider med høyere temperaturer, og til og med så lave temperaturer at isen har dekket nesten hele planeten vår. Les også: # kloden vår

Denne plakaten og reiseguiden sendte menneskene ut i rommet for over 40 år siden. Fortsatt sliter vi med forholdsvis primitive fremdriftssystemer, så den har ikke kommet veldig langt. Men du kan jo ha møtt den på veien?
NASA

Så nå er dere advart!Det er en, på mange måter, mangeartet planet dere vil besøke. Vi er kanskje ikke så intelligente som dere, og teknologien vår har til nå ikke sendt menneskene lenger ut i rommet enn til den vesle månen vår. Men vi har et stort potensial dersom vi klarer å løse de problemene og motsetningene vi har nevnt i denne ganske så korte oppsummeringen av hva vi er – og hvor vi er.

Og kommer du i fred, så er du velkommen.

Les også:

Kjempehav på månen Ganymedes

Den røde planeten var en gang blå

Her er Jordens tvillinger