Norge

- Den norske lykkemodellen er basert på kos

Pappaperm. Flat struktur uten klar ledelse. Vafler og kaffekos. For internasjonale arbeidstagere i Norge er det de «myke verdiene» på jobb som overrasker mest.

Simon Ferrington (t.v.), Cristina Parvulescu og Paulo Ramalho har alle kommet til Norge av forskjellige grunner. De synes det finnes særtekk ved norsk arbeidskultur som skiller seg fra deres hjemland.
  • Jeanette Sjøberg
    Jeanette Sjøberg

Veksten i sysselsetting i Norge skjer i all hovedsak blant innvandrere.

Mens antallet nye jobber vokste med 27 000 i Norge i fjor, sto nordmenn kun bak 203 av disse jobbene. 26 797 av jobbveksten sto innvandrere for. Men hvordan opplever egentlig internasjonale arbeidstagere møtet med den norske arbeidskulturen?

— Lederne her er ikke redde for å gi deg ansvar og viktige oppgaver som nyansatt. I Portugal ville jeg i tilsvarende rolle blitt satt til å starte med enkelt papirarbeid og kaffekoking, sier Paulo Ramalho (24) fra Portugal.

Les også

Norske universiteter ligger langt bak eliten

Han valgte Norge fremfor alternativer i India og Kina, da han startet sitt internship som webutvikler i Rubrikk.no. Etter 14 måneder i Norge er han også teamleder.

Vafler, kaffe og kos

Som Paulo Ramalho, reagerer mange utlendinger på den flate strukturen og muligheter til medbestemmelse, men også utydelig ledelse. Det er de «myke verdiene» som for mange er den største overgangen.

— Den norske lykkemodellen er basert på koserealisering, som også tas med inn i arbeidslivet. Det er vafler, kaffe og kos, sier Bjørn Christian Nørbech, daglig leder i Global Forums og Kulturtolk.

Som grunnlegger av Kulturtolk har han gjennom en årrekke jobbet som brobygger mellom norske bedrifter og internasjonale arbeidstagere.

Lite av «årets medarbeider»

— For utenlandske arbeidstagere er det nok de myke verdiene mange reagerer på. Det er ikke bare lang permisjonstid for kvinner, det er også pappaperm, det synes mange er uvant. Og vi har i mindre grad belønningssystemer som utmerker «årets medarbeider» og lignende, det synes jo mange er litt flaut i Norge. Men for mange utlendinger er dette imidlertid motivasjonsfaktorer som de er vant til. Men en kineser vil oppleve norsk arbeidskultur som annerledes enn en amerikaner. Kultur er subjektivt, sier Nørbech.

I begynnelsen av november leder han karriérearrangementet Global Talent Week, en møteplass for internasjonale talenter og norske bedrifter.

Les også

«Famler rundt og lurer på hva de skal gjøre»

Få har Norge på radaren

En fersk undersøkelse fra Universum, tok for seg hvilke bedrifter studenter verden over helst vil jobbe for.

På listen over de 50 mest populære bedriftene finner man kjente merkevarenavn som Google, Coca-Cola og BMW, men også nordiske navn som Volvo, Ikea og Nokia.

Ingen norske selskaper figurerer imidlertid på listen.

— Den største utfordringen med å tiltrekke seg internasjonale talenter, er at få i det hele tatt har Norge på radaren. I Norge ansetter man i for stor grad de som har gått på de samme skolene som en selv, mens undersøkelser viser at vi jo ikke nødvendigvis har de beste lærestedene, sier Nørbech.

Ansatte får egen mentor

Med over 50 nasjonaliteter representert i selskapet, er det viktig for nettleserselskapet Opera Software å legge forholdene til rette for å unngå kulturkræsj. Men så er det også lettere å komme inn i et miljø som allerede har mange nasjonaliteter, enn å være en blant få.

— For å legge til rette for god integrering, får de som ikke har et nettverk i Oslo en egen faglig og sosial mentor. Da får de en person hvor de kan spørre om alt. Det kan være alt av praktiske ting i det norske samfunnet og også alt man lurer på om jobben. Vi har også nettforum der alle kan spørre og svare om alt fra anbefalte barnehager og tannleger til andre praktiske ting. Det er disse små barrièrene som ofte gjør at man ikke føler seg hjemme, sier HR-direktør Tove Selnes i Opera Software.

HVA SYNES DE OM NORSK ARBEIDSKULTUR?

- Jobber lite i forhold til lønnen

Simon Ferrington

Navn: Simon Ferrington (43) Fra: England, jobbet i Norge i syv år.

Yrke: Adm.dir. i konsulentselskapet Heraclitus Ltd.

— Fremveksten av globale selskaper i Norge har ført til at de gamle historiene om flat struktur og egalitær ledelse ikke lenger er så relevant.

— Antall arbeidstimer sett opp mot lønnsnivå, og en generell mangel på bevissthet rundt den økonomiske situasjonen utenfor Norge, er det som har overrasket meg mest. Generelt synes jeg arbeidskulturen er preget av en «få jobben gjort-mentalitet» mer enn «hvordan kan vi gjøre jobben og gjøre min organisasjon bedre».

— Muligheten for balanse mellom jobb og fritid er det beste i Norge. På den mer negative siden er ikke mangfold i stor nok grad ansett som en fordel i organisasjoner. En multikulturell arbeidsstyrke kan gi et videre perspektiv, utfordre status quo og forbedre måter å jobbe på.

- Ikke flinke til å vise følelser

Paulo Ramalho

Navn: Paulo Ramalho (24) Fra: Portugal, jobbet i Norge i 14 måneder.

Yrke: Webutvikler og teamleder i Rubrikk.no

— Det mest positive med å jobbe i Norge er at skillet mellom leder og øvrige ansatte ikke er så stor. Med flat struktur er alle kolleger, og alle kan komme med ideer uavhengig av alder eller erfaring. Den største forskjellen er at leder ikke er redde for å gi nyansatte ansvar og viktige oppgaver, i stedet for at man må begynne med papirarbeid og kaffekoking. Man kan bli involvert i viktige, strategiske beslutninger, og blir gitt frihet med forventninger om at man er selvdreven.

— I motsetning til Portugal, virker det som om nordmenn ikke er så flinke til å vise følelser. Det gjør det vanskelig å få feedback, fordi de ikke uttrykker glede hvis du har gjort noe bra eller blir sinte hvis man har tabbet seg ut.

- Alle får komme med sin mening

Cristina Parvulescu

Navn: Cristina Parvulescu (24) Fra: Romania, jobbet i Norge i 2 1/2 måned

Yrke: Eventkoordinator for Global Forums

— Jeg vil beskrive den norske arbeidskulturen som demokratisk, der alle får komme med sin mening. Alle er ganske fleksible, men når det kommer til noe virkelig viktig, og en deadline ikke blir overholdt, blir ikke det tilgitt. Fleksibiliteten gjør det også vanskelig å vite når man kan være avslappet og når man skal være litt strengere med seg selv på jobb.

— Selv om nordmenn setter fritiden høyt, får de gjort jobben selv om de må ta i bruk natten eller helger. Det overrasket meg at det var så vanskelig å karakterisere den norske arbeidskulturen. Alle har forskjellig arbeidsstil avhengig av bakgrunn.

— Overgangen til å bo i Oslo er ikke stor for meg, for alle snakker engelsk, og alle er ganske avslappede og åpne. Men selv om folk er åpne, krever de fleste arbeidsplasser at man snakker norsk. Det prøver vi i Global Forums å gjøre noe med.

Hva synes du kjennetegner norsk arbeidskultur? Si din mening i kommentarfeltet under.