10 datoer som formet Norge

Ti datoer er den dramaturgiske rammen rundt Grunnlovsjubileet. 200-årsfeiringen starter søndag 16. februar klokken 20.14. Det skjer i Eidsvollsbygningen, direkte overført i NRK, med god klaring av herrestafetten i OL i Sotsji.

Den danske tronarvingen, Christian Frederik, var blitt sendt til Norge som stattholder for å styrke den norske lojaliteten til den danske kronen etter at Danmark hadde alliert seg med Napoleon. Han aksepterte folkesuvereniteten i Grunnloven av 1814 og ble valgt til konge i på Eidsvoll 17. mai, men ble tvunget til å reise fra landet 10. oktober. Han var han kong Christian VIII fra 1839 til 1848.
  • Liv Berit Tessem
Kieltraktaten, som ble underskrevet 14. januar 1814, slo fast at Norge skulle tre inn i en personalunion med Sverige. Avtalen gjorde slutt på den 434 år lange foreningen mellom Norge og Danmark.
  1. januar – KieltraktatenFreden i Kiel den 14. januar avsluttet krigshandlingene mellom Sverige og Danmark i forbindelse med Napoleonskrigen. Norge ble gitt som krigserstatning til Sverige. Motstrebende måtte de danske forhandlerne undertegne Kieltraktaten som slo fast at Norge skulle tre inn i en personalunion med Sverige. Dermed opphørte den 434 år lange foreningen mellom Danmark og Norge, og det ble den utløsende faktor for at Norge fikk grunnloven av mai 1814.

16. februar – Stormannsmøte på Eidsvoll

Den danske tronfølgeren Christian Frederik var sendt som stattholder til Norge. Han startet et opprør mot bestemmelsene i Kieltraktaten og innkalte 21 fremtredende nordmenn til Eidsvoll. Her kunngjorde han at han ville trosse avtalen og innta den norske trone som rikets arveprins. Men flere av de fremmøtte mente at suvereniteten nå lå hos det norske folk ettersom enevoldsriket Danmark hadde gitt fra seg makten. Prinsen bøyde seg for flertallet som ønsket at en folkevalgt forsamling måtte komme sammen for å lage en konstitusjon og velge en konge.

25. februar 1814 ble det holdt ekstraordinære gudstjenester for å velge valgmenn som skulle peke ut representanter til Riksforsamlingen. Prins Christian Frederik hadde startet arbeidet med å trosse Kieltraktaten og fikk støtte fra mange hold, slik som i dette brevet forfattet på Hurdal prestegård.
  1. februar – Valg i kirkenePrins Christian Frederik sendte ut et åpent brev for å varsle om valg til en folkevalgt forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10. april for å gi Norge en ny forfatning. I kirker over hele landet ble det holdt ekstraordinære gudstjenester med edsavleggelse og valg av valgmenn. Disse kom så sammen i hvert amt (fylke) for å peke ut representanter til Riksforsamlingen.

10. april – 112 menn samles på Eidsvoll

57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder hadde fullmakter fra sine valgdistrikter som de overleverte til Christian Frederik da Riksforsamlingen åpnet i den store salen ved Eidsvolls Verk for å gi Norge en statsforfatning – en grunnlov.

17. mai – Enig og tro til Dovre faller

Riksforsamlingen arbeidet med Grunnloven i seks uker med ønske om en fri forfatning, inspirert av datidens ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. Det var to fløyer i synet på hvilken utenrikspolitisk kurs som ville gi et friest mulig Norge: Den ene ønsket en mulig gjenforening med Danmark, den andre mest mulig selvstendighet i union med Sverige. Uenigheten preget debatten om grunnloven og kongevalget, men forsamlingen hadde et flertall av dem som ønsket mest mulig selvstendighet. Grunnloven ble vedtatt og Christian Frederik valgt til konge. 14 representanter protokollførte at de hadde valgt ham under tvang, men sluttet seg like fullt til løftet: Enig og tro til Dovre faller.

19. mai – Tar imot kronen

Christian Frederik fikk straks melding om at stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike ville sende kommissærer til Norge for å tvinge gjennom den svensk-norske unionen. Norsk selvstendighet var ikke mulig så lenge stormaktene motsatte seg dette. Prinsen kunne unngå konflikt dersom han avslo kongevalget fra Riksforsamlingen. Men i et høytidelig møte 19. mai tok han likevel imot den kronen eidsvollsmennene tilbød ham.

Christian Frederik tvitrer fra sin periode som stattholder, regent og konge i Norge. Tweetene er basert på samtidige kilder ført i moderne språkdrakt: @ChrFrederikSe også @Eidsvoll2014
  1. august – MossekonvensjonenDen svenske kronprinsen Carl Johan og de svenske styrkene hadde vært opptatt med krigen mot Napoleon. Først da den franske keiseren var nedkjempet, kunne Carl Johan ta opp kampen om Norge og kreve å få oppfylt bestemmelsene i Kieltraktaten. 26. juli gikk han til krig mot Christian Frederik og Norge. Krigen ble preget av svenske fremstøt og norske tilbaketrekninger. 7. august ble det innledet våpenstillstandsforhandlinger, med svensk løfte om å godta Grunnloven fra Eidsvoll som Norges forfatning. Resultatet av forhandlingene ble Mossekonvensjonen av 14. august, der Carl Johan godtok eidsvollsgrunnloven med de endringene som var nødvendige for en union med Sverige. Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere. Grunnloven var reddet.

7. oktober – Det første storting samles

Mossekonvensjonen forutsatte at Christian Frederik skrev ut valg til et overordentlig storting. 7. oktober kom dette storting sammen på Katedralskolen i Kristiania med 79 representanter. I realiteten var det en ny grunnlovgivende forsamling som møttes, fordi den var kalt inn for å omarbeide eidsvollsgrunnloven med tanke på en forening med Sverige. 9. oktober holdt Christian Frederik en tale for et utvalg på 25 av stortingsmennene, der han sa fra seg den norske kronen. Stortinget, med den nyvalgte presidenten Wilhelm Christie i spissen, hadde nå alene ansvaret for de kommende grunnlovsrevisjonene og forhandlingene med svenskene.

4. november – revidert grunnlov

Grunnlovsforhandlingene var formelt ikke en revisjon av eidsvollsgrunnloven, men en ny grunnlov datert 4. november. Den vesentlige endringen var at Norge, som et selvstendig rike, skulle gå inn i en union med Sverige. En lang rekke av paragrafene som gjaldt kongen, statsrådet og nasjonalforsamlingen ble også endret, men forandringene styrket Stortinget og det norske statsrådets stilling overfor kongen, fordi kongens militære og utenrikspolitiske makt ble svekket sammenlignet med eidsvollsgrunnloven. Da grunnlovsrevisjonene var avsluttet 4. november, erklærte Stortinget at det godtok at Christian Frederik sa fra seg tronen. Senere samme dag gikk representantene til nytt kongevalg – det andre i 1814. Ikke i kraft av Kieltraktaten, men gjennom Stortingets valg, ble Carl 13. av Sverige ny konge i Norge. Dette er den formelle avslutningen av Stortingets grunnlovsjubileum.

18. november – Bogstadmøtet

Den første norske regjeringen konstituerer seg på et møte på Bogstad gård. Godseier Peder Anker ble utpekt av kong Carl 13. til Norges første statsminister, en stilling han hadde i ni år. Grev Wedel Jarlsberg fikk jobben som finansminister.