Norge

Slik skal unge innvandrere og asylsøkere få en ekstra dytt

Sylvi Listhaug blar opp 97 millioner for å la innvandrerungdom ta et 11. skoleår. Samtidig skal innvandrerkvinner få forberede seg bedre til et yrkesliv i Norge.

I høst bodde opp mot 140 mindreårige asylsøkere på Hvalstad. Da Erna Solberg og Sylvi Listhaug var der i går, var det kun 11 unge gutter igjen på transittmottaket i Asker. Olav Olsen

  • Thomas Olsen
    Journalist

Samme dag som Utlendingsdirektoratet rapporterer om laveste antall asylsøkere siden 1993, besøkte statsminister Erna Solberg (H) og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) torsdag et nesten folketomt transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere på Hvalstad i Asker.

Les også:

Men de 11 guttene som fortsatt bor på mottaket, og et kobbel journalister, fikk de første smakebitene fra Listhaugs varslede integreringsmelding, som legges frem i Stortinget om en uke.

97 millioner til kommunene

Regjeringen vil lokke med 97 millioner kroner til kommunene som vil tilby noe ekstras for å hjelpe innvandrerkvinner og -ungdom ut i jobb og utdanning.

Integreringsprogrammet Jobbsjansen. som i dag er rettet mot å få hjemmeværende kvinner ut i jobb, skal videreføres – og utvides til å støtte flere inn i det norske samfunnet.

Les også:

Les også

Ahmed (31) får ikke jobbe fordi myndighetene krever dokumenter fra krigsherjede Aleppo

Mer skole og praksistid

Ungdom med opphold i Norge, samt asylsøkere mellom 16 og 18 år som har sittet lenge i mottak, skal få tilbud om et ekstra grunnskoleår. Målet er å sørge for at de som er svake i norsk skal bli bedre forberedt – og få en ekstra dytt inn i videregående utdanning.

— Det er viktig at disse som skal inn i skolen får en ålreit opplevelse. Jeg kan selv tenke meg hvordan det er å bli satt inn i et klasserom uten å kunne norsk, og du skal følge den ordinære undervisningen. Det mener jeg er feil å gjøre mot disse ungdommene. Vi vil at de skal lykkes, sier integreringsministeren.

Kommuner skal også kunne søke støtte for å utvide introduksjonsprogrammet, som flyktninger gjennomgår etter bosetting. Regjeringen legger opp til at introkurset utvides fra tre til fire år for enkelte gjennom Jobbsjansen.

— Dette gjelder dem som trenger ekstra lang tid på å komme ut i arbeidslivet, som kvinner som aldri har vært i jobb eller som aldri har gått på skole, sier Listhaug.

- Det vi er opptatt av, er at ungdom får muligheten til utdanning raskt når de skal bosettes ute i kommunene, sa Erna Solberg etter å ha møtt guttene på Hvalstad. Olav Olsen

Erna Solberg oppfordrer kommunene til å tenke nytt, samarbeide mer med næringslivet og bli flinkere på å skreddersy opplegg for sine bosatte flyktninger.Og å søke om en del av Regjeringens integreringspott.

Yassins flyktet fra et strømløst steinhus til et land med tran, polfarere og internett.

Les også

Jeg vil bli norsk, sa han 

Store forskjeller i Norge

Det er allerede store sprik mellom kommunene når det gjelder tilbudet til flyktninger – og integreringseffektene varierer enormt. I noen kommuner bruker man ett og et halvt år på å få en flyktning i arbeid etter bosetting, mens i andre tar det tre-fire år

— Vi må lære av dem som gjør det best, sier Solberg. Hun og Listhaug drar spesielt frem to eksempler: Ålesund, som har innført 11. klasse for innvandrerungdom. Og Harstad, der innvandrere får arbeidspraksis og språkopplæring på kommunale sykehjem.

True og lokke

Men Regjeringen åpner også for å bruke både lær og rotfrukt for å øke integreringstempoet.

Mye av de 97 millionene vil gå til å finansiere skolegang ut over kommunenes og fylkenes ansvar. Men det blir også penger til kommuner som viser initiativ – og resultater.

Innvandrings- og integreringsministeren har nylig også sendt på høring et forslag om at kommunene kan få holde tilbake pengestøtte til innvandrere som ikke består norskprøven i introduksjonsprogrammet.

- Det er fornuftig å bruke både pisk og gulrot, sier Listhaug.

Ekstrabelønning også neste år

Det ble fredag også kjent at Regjeringen vil at kommunene også neste år får et ekstratilskudd for å bosette enslige mindreårige asylsøkere.

Det innebærer at kommunene fortsatt vil få 100.000 kroner ekstra per enslige mindreårige asylsøker de bosetter.

Regjeringen viderefører også et stimuleringstilskudd på 50.000 kroner per flyktning for de kommunene som bosetter flere enn de i utgangspunktet har blitt bedt om fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Totalt vil kommunene får nær 320 millioner kroner ekstra neste år til bosetting og inkluderingstiltak.

– Målet er å få skattebetalere og folk som står på egne bein. Da er vi nødt til å gjøre kommunene rustet til å ta hånd om den oppgaven, uttalte Listhaug.

Hun legger Integreringsmeldingen frem for Stortinget i neste uke.

Til sine egne:

Les også

Listhaug varsler entusiastisk integrering

  1. Les også

    Innvandrere som stryker i norsk kan miste støtte

  2. Les også

    Så stor er forskjellen i sysselsetting

  3. Les også

    Dette mener de norske partiene om arbeidstvang for innvandrere

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fem kommuner får "supermottak" for utvalgte asylsøkere

  2. POLITIKK

    Vil integrere for 500 mill. kroner mer

  3. NORGE

    Sylvi Listhaug: 70 prosent innstramningsminister – 17 prosent integreringsminister

  4. VERDEN

    Feilslått norsk bosettingspolitikk: Flyktninger på bygda sliter mer med å komme i jobb

  5. POLITIKK

    Erna Solberg mener Frp «overdriver» i innvandringspolitikken

  6. POLITIKK

    Her er Listhaugs grep for lynrask asylretur og effektiv asylbehandling