Norge

Lar du deg lure av matmerkingen? Sjekk disse 11 matvarene.

Biffkarbonader. Pølser med 90 prosent kjøtt. Potetgull med 35 prosent mindre fett. Hvordan oppfatter du slik matmerking? Kan du la deg lure?

  • Solveig Ruud
    Journalist
Hvordan tolker du slik merking?

Enten man ønsker sunn mat, snacks eller drikke, påvirkes valgene i matbutikken av det som står på emballasjen: av matmerkingen. Ifølge regelverket skal merkingen være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede.

Men kan lovlig merking likevel bidra til at vi lar oss lure? Og hva med merkingen der grensene for regelverket tøyes?

Aftenposten har plukket ut noen matvarer og bedt Forbrukerrådet ved fagdirektør Gunstein Instefjord kommentere merkingen. Mattilsynet vil ikke uttale seg om merkingen er innenfor eller utenfor regelverket, fordi det ikke vil drive saksbehandling i mediene.

Uansett: Lar du deg lure?

1. «Biffkarbonader»: Tror du de er laget av kvernet ytrefilet?

Smedstuen gårds «biffkarbonader» inneholder litt mer fett enn de vanlige fra Gilde.

Smedstuen gård selger «biffkarbonader.» De består av kjøtt fra storfe og svin og inneholder 14 gram fett pr. 100 gram. Det er mer fett enn i Gildes saftige karbonader av storfekjøtt (12 g).

Forbrukerrådet: Det ville være høyst besynderlig å bruke ytre- eller indrefilet i karbonader – og du ville ha merket det på prisen. Fettinnholdet indikerer at det ikke er det. Dette er et eksempel på en merking vi mener ikke er lov – den villeder. Skal man bruke denne merkingen, må i alle fall halvparten av kjøttet være biff. Her kan du bli lurt.

Smedstuen gård: – Vårt og andres argument for å benytte betegnelsen biffkarbonade er den store andelen av kjøtt fra storfe i produktet, opplyser Lars Sandholtbråten. Ifølge ham har Mattilsynet Romerike tidligere konkludert med at «produktets merking og varebetegnelse tilfredsstiller gjeldende krav.»

2. Pølser med «90 prosent kjøtt». Inneholder den maks 10 prosent fett?

90 prosent kjøtt betyr ikke maksimalt ti prosent fett.

Jæren Smak har laget chorizopølser for Jacobs utvalgte. De er på forsiden merket med «90 % kjøtt». Men de inneholder likevel mer fett (21,6 g pr. 100 g) enn f.eks. Grøstads chorizopølse (13,7).

Forbrukerrådet: Når man fremstiller det slik – 90 prosent kjøtt – vil nok mange tror at dette er et produkt med mindre fett enn tilsvarende andre produkter. Du må faktisk lese på baksiden av pakningen for å se hvor mye fett det er, og de kommer ikke spesielt godt ut.

Norgesgruppen: Ifølge informasjonssjef Kine Søyland inneholder pølsene 90 prosent kjøtt, og de er ikke tilsatt mer fett enn det som naturlig finnes i kjøttet som er brukt. – Her er det klare grenser for hvor høy fettandelen i kjøttet kan være, og vår chorizo ligger innenfor dette. Men det er viktig å merke seg at dette ikke er et nøkkelhullsmerket produkt og er heller ikke ment å fremstå som et magert produkt, sier hun.

3. Frokostblanding «uten tilsatt sukker». Er den sukkerfri?

Den fremste frokostblandingen her, som er merket «uten tilsatt socker» inneholder mer sukker enn avbildet müsli fra samme produsent (i bakgrunnen).

Axa har laget en «Simply great» granola som er merket «uten tilsatt socker». Likevel er det mer sukker i den (12 gram) enn i f.eks. Axas Blåbær müsli (9,7 gram). Selv om ikke granolaen er tilsatt sukker, er den tilsatt 10 prosent dadler, som har et svært høyt sukkerinnhold, samt tørket eple og blåbær, som også inneholder sukker.

Forbrukerrådet: Dette synes vi er problematisk merking. Når det står «uten tilsatt sukker», ser vi veldig ofte at det kompenseres med andre sukkerarter. Mattilsynet burde trekke opp noen grenser for hva som er greit.

Lantmännen Cerealia. – Vi hevder ikke at produktet er sukkerfritt, og vi tilsetter ikke sukker, sier kommunikasjonssjef Anna Hammarskiöld, som presiserer at sukker forekommer naturlig i visse ingredienser.

4. Potetgull med «35 prosent mindre fett». Er den er så mye «lettere» enn annet potetgull?

Superchips inneholder 35 prosent mindre fett enn salt potetgull fra samme produsent, men ikke 35 prosent mindre fett enn enkelte konkurrenter.

Superchips Salt fra Maarud er merket «35 % mindre fett.» Det inneholder ca. så mye mindre fett enn Maaruds klassiske Potetgull (33 g fett pr. 100 gram), men er ikke så mye magrere enn tilsvarende konkurrenter som Totenflak (27 g) og Sørlandschips (26 g). Selv om det inneholder 35 prosent mindre fett enn Maaruds eget potetgull, inneholder det ikke 35 prosent færre kcal, men bare 10,5 prosent færre kcal. Det inneholder nemlig mer karbohydrater. (Og det inneholder dobbelt så mye salt.)

Forbrukerrådet: Her kan du la deg lure. De kan ikke slå fast at det er så mye mindre fett når de bare sammenligner med sitt eget vanlige potetgull.

Maarud: – Det er akseptert å bruke Potetgull som referanseprodukt, ettersom Potetgull er klar markedsleder i chipssegmentet, sier administrerende direktør Chris Samways.

– Vi er veldig opptatt av å ikke villede folk. Kunder som er videre interessert i kaloriinnhold, snur posen og leser næringsinnholdet, sier han og legger til at «Maarud er ingen helsekostbutikk, vi selger koseprodukter. Det vet folk.»

5. Superchips uten E-nummer. Er den da uten tilsetningsstoffer?

Superchips inneholder glutamat. Dette tilsettingsstoffet er ikke merket med E 621 på posen.

Mange forbrukere er skeptiske til tilsetningsstoffer i mat. De merkes med E-nummer for å være lett gjenkjennelige for bl.a. allergikere. På posen oppgis tilsettingsstoffene sitronsyre og natriumglutamat. Men Maarud unnlater å merke dem som E-stoffer: Glutamat er synonymt med E 621 og sitronsyre: E 330.

Forbrukerrådet: Vi synes det er noe tøys at det er tillat å bruke navn i stedet for E-nummer. Det er en mangel ved lovverket. Det er så mange stoffer med ulike navn at det er vanskelig å orientere seg uten E-numre.

Maarud: – Maarud foretrekker å skrive ut navnet i stedet for E-nummer når det dreier seg om velkjente tilsetningsstoffer som natriumglutamat og sitronsyre, noe som selvfølgelig er tillatt, sier administrerende direktør Chris Samways.

6. Pølser uten «unødvendige tilsetningsstoffer.» Er de dermed sunnere – og mindre «farlige» enn andre?

Inneholder konkurrentenes pølser «unødvendige tilsettingsstoffer?»

Brødrene Finsbråten selger wienerpølsene «Ren», som er laget at «bare rene råvarer» og som er merket med «INGEN unødvendige TILSETNINGSSTOFFER.» Men Finsbråtens wienerpølser inneholder akkurat like mange tilsetningsstoffer som tilsvarende pølser fra Gilde.

Forbrukerrådet: De indikerer at alle andre pølser inneholder unødvendige tilsetningsstoffer. Dersom dette er lov, så må det strammes inn. Dette bør ikke være lov, sier Gunstein Instefjord, om merkingen.

Brødrene Finsbråten: – Vi ønsker absolutt ikke å villede våre kunder. Vi skal derfor se på ordlyden på dette produktet på nytt, og vurdere hvorvidt ordlyden kan være misvisende og eventuelt endre deretter, sier kvalitetssjef Jarl Arne Rønning.

7. Syltetøy fra «Trine på gården»: Det må vel være laget der?

Syltetøy laget på gården?

I hyllene på Meny finner du syltetøy fra både Nora og andre storprodusenter – og fra «Trine på gården». Navnet gir assosiasjoner til lokalmat, småskalaproduksjon og gårdsmat. Ved forespørsel opplyser produsenten at syltetøyet produseres på leid produksjonskjøkken flere steder i Agder.

Forbrukerrådet: Når du har lykkes så bra med småskalaproduksjon at du har vokst ut av gården din, da må du heller ikke markedsføre produktene som gårdsmat. Det er vår klare mening. Ellers er det egnet til å misforstå. Når man skaper assosiasjoner, skal de være riktige.

Trine på Gården: – Det er ikke forsvarlig å lage alt på gården, sier daglig leder Trine Lohne. Hun bor på gård og opplyser at bringebærene dyrkes på gården og andre gårder i lokalmiljøet og at syltetøyet også produseres på leide storkjøkken i kommunen. Hvor, vil hun ikke røpe og begrunner det med en konfidensiell avtale.

8.Restitusjonsbar. Mye sunnere enn sjokolade?

Er restitusjonsbaren noe helt annet enn en sjokolade?

Tines YT «restitusjonsbar» er merket med at det er «utviklet i samarbeid med Toppidrettssenteret.» Det opplyses at den inneholder mye karbohydrat og protein for «raskere restitusjon etter trening». Hovedingrediensene er melkeprotein, glykosesirup, melkesjokolade (med mest sukker og kakaosmør) og myseproteinkrisp. Produktet inneholder 30 prosent sukker. Energiinnholdet er lavere enn mange sjokolader, men høyere enn i sjokoladen «Hobby».

Forbrukerrådet: Dette er «sunnvasking» av produkter. Man setter «sunne navn» på usunne sjokolader. Man må kunne kalle dette et sjokoladeprodukt. Man må trene en del for å bruke opp energien i denne sjokoladen.

Tine: Ifølge kommunikasjonsrådgiver Hege S Rognlien i Tine er det både mer fett og energi og mindre protein i sjokolade. Hun sier det er «dokumentert at kroppen trenger både karbohydrater og proteiner for å bygge seg opp igjen etter en hard økt.» Ifølge henne vil det å spise en slik bar, hvis man ikke trener, «selvfølgelig bidra med mye sukker i kostholdet».

9. «Ekte» norske kjøttkaker. Er de mer ekte enn andre?

Hvem selger «falske» eller «uekte» norske kjøttkaker?

Gilde markedsfører kjøttkaker som «ekte norske». De er «laget av kun ekte norske råvarer ...»

Forbrukerrådet: Vi mener det ikke bør være lov å bruke «ekte» om disse, men det er ikke klargjort av Mattilsynet at dette ikke er lov. Dette ville ikke blitt tillat i Sverige, og vi forholder oss til samme EU-forordning. Hvis du skal bruke ord som ekte, 100 prosent naturlig, eller påstår at det er noe ved disse som gjør dem mer ekte enn andre, så må du kunne forklare det.

Nortura: – Vi skriver «ekte norske kjøttkaker», fordi vi kun benytter norske råvarer og lager kjøttkakene etter tradisjonell norsk oppskrift. Dette gjelder ikke for alle kjøttkakene man finner i butikk, sier kommunikasjonsrådgiver i Nortura, Marthine Haugen Petersen.

10. Litago UTEN. Uten tilsatt sukker eller søtstoff.

Denne sjokolademelken inneholder sukker, selv om det ikke er tilsatt.

Tine har laget sjokolademelk i serien Litago merket med UTEN tilsatt sukker eller søtstoff. Internasjonalt er «free from» brukt om matvarer som f.eks. ikke inneholder gluten, egg eller melk. Og det finnes produkter merket zero som signaliserer at de er uten sukker, fett og/eller kalorier. Tines sjokolademelk er hverken uten sukker (4,6 g pr. 100 g) eller fett (1,3 g pr. 100 g).

Forbrukerrådet: Her tøyer de strikken. Dette produktet inneholder melkesukker. Mattilsynet har slått ned på bruken av «zero» om melkeprodukter som ikke er helt uten sukker. Når de bruker begrepet «uten», skaper de omtrent samme opplevelse – det er veldig likt «zero».

Tine: Kommunikasjonsmedarbeider Hege S. Rognlien sier de har merket produktet slik de har gjort, «for å spesifisere hva produktet er uten». Hun påpeker at melkesukkeret kommer naturlig med råvaren og altså ikke er tilsatt. Men fordi de Mattilsynet har bedt dem om å endre zero-merkingen, vil de også endre emballasjen på dette produktet. Heretter vil det på forsiden stå følgende: «Uten tilsatt sukker. Med et naturlig innhold av sukker fra melk».

11. Vitamindrikk: «Skjønnhet kommer innenfra ...» Et ekstra sunt produkt med nødvendig vitamintilskudd?

En søtet drikk med flere vitaminer. Påvirkes utseende vårt om vi drikker denne?

– Skjønnhet kommer innenfra, står det på denne drikken: Vitamin well care med smak av rød grapefrukt. Den er merket med at den blant annet inneholder vitaminer (B12, C, folsyre) som bidrar til å «minske trøtthet og utmattelse» og biotin som «bidrar til å opprettholde normalt hår og normal hud.» Drikken som består av bl.a. kildevann og fruktsukker, inneholder en rekke tilsetningsstoffer uten at de er merket med E-nummer.

Forbrukerrådet: – Problemet med dette er at færreste av oss mangler disse vitaminene. Så for de fleste av oss, vil dette være totalt bortkastede penger, mener Instefjord, som også setter spørsmålstegn ved antydningen om at den påvirker utseendet.

Vitamin Well: – Merkingen av produktet er i tråd med regelverket til Mattilsynet. Vi følger alltid regelverket og veiledninger fra Mattilsynet, sier Lill Helen markedssjef. Vitamin Well Care sier de helsepåstandene de kommer med, «forklarer hva vi mener om at skjønnhet kommer innenfra.» Begrunnelsen for ikke å bruke E-nummer, men navn på tilsetningsstoffer, er at det er lettere å forstå og mer «transparent mot forbrukeren».

  • Merking var tema for debatten på Aftenpostens ernæringskonferanse Maten vår. Her kan du se opptak av hele debatten.

Les mer om

  1. Maten vår
  2. Maarud
  3. Forbrukerrådet
  4. Nortura
  5. Tine
  6. Mattilsynet
  7. Norgesgruppen