Norge

Derfor står så mange barn igjen utenfor skoleporten

Fredsprisvinner Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi kjemper for å få alle barn til klasserommet. Fortsatt holdes 58 millioner barn i verden utenfor.

Krig og konflikt er en av hovedårsakene til at mange barn ikke får gå på skolen. Ifølge Redd Barna har Syria-konflikten alene ødelagt skolehverdagen for tre millioner barn. Her får en syrisk jente undervisning på kveldstid i et libanesisk klasserom. Foto: Hussein Malla

  • Helle Skjervold
    Helle Skjervold

Da skolegang for alle verdens barn vedtatt som et av FNs tusenårsmål i 2000, gikk utviklingen raskt i riktig retning. Men så stanset det opp.

— De var så å si de lavesthengende fruktene man nådde de første årene, mens man nå sliter mer med å få tak i de som henger høyest, altså de mest marginaliserte barna, sier professor i internasjonal utdanning ved Cambridge-universitetet Pauline Rose, om hvorfor utviklingen har stagnert.

UNESCOs tall viser at drøyt 58 millioner barn på verdensbasis ikke går på skolen, og dette tallet har vært stabilt siden 2007. 43 prosent av dem vil sannsynligvis aldri noensinne gå på skolen.

— Når tusenårsmålene rundes av neste år er de barna som fortsatt står igjen utenfor skoleporten de aller vanskeligste å nå, det er de som står sist i køen, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna.

Den gode nyheten er at enkelte land har opplevd en formidabel fremgang siden tusenårsskiftet. Sør- og Vest-Asia har redusert andelen barn utenfor skolebenken med to tredjedeler, fra 34 millioner til 10 millioner. Men i regionen sør for Sahara har antallet barn uten skoleplass holdt seg stabilt på 30 millioner.

Det betyr at halvparten av verdens barn som ikke går på skolen, bor i dette området.

Sikkerhet og kriser

Krig og konflikt er hovedårsaken til at barn ikke kommer seg på skolen, og i enkelte tilfeller er skolebygg og elever direkte mål for voldelige grupper. Ifølge Human Rights Watch ble barn i 22 land angrepet av militære grupper i 2012, året Malala Yousafzai ble skutt av Taliban.

Også naturkatastrofer og ulike kriser hindrer barn fra å gå på skolen. Ebola-utbruddet i Vest-Afrika har eksempelvis ført til at rundt fem millioner barn ikke får undervisning.

— Og det vil ta lang tid å få dem tilbake. For en av tingene vi vet veldig godt, er at jo lenger barn faller ut av skolen i en krisesituasjonen, desto vanskeligere er det å få de tilbake på skolen, sier Wang.

Jenter velges bort

På verdensbasis er det flere jenter enn gutter som ikke går på skolen, men forskjellen minker. Enkelte steder er det ideologiske overbevisninger som holder jentene tilbake.

— I Malalas og hennes klassevenninners tilfelle gjør den spesielle sikkerhetssituasjonen at det er en stor risiko forbundet med å sende jenter på skolen, noe man også ser i områder som Nord-Nigeria, sier Rose.

— Det er flere eksempler der jenter kidnappes eller angripes i forbindelse med skolegang. Det er ofte en større risiko ved å sende små jenter til skoler langt hjemmefra, sier Wang.

Også kulturelle forventninger knyttet til jentenes fremtid er en barrière.

— Mange foreldre er nødt til å velge hvilke av sine barn som skal sendes på skolen, av økonomiske årsaker. Her spiller kulturelle forventninger inn, og det blir lettere å sende sønnen enn datteren på skolen dersom man uansett antar at hun vil gifte seg ung og ha mindre bruk for utdanning, sier Rose.

Fattigdom

Fattigdom er en viktig årsak til at jobb må prioriteres over skolegang, slik fredsprisvinner Satyarthi har belyst.

— Fattigdomsproblematikken bidrar også til at en stor andel barn jobber hele dagen, og har rett og slett ikke har tid til å gå på skolen. Det som er typisk for denne typen barn er at de kommer fra familier der heller ikke mor eller far har gått på skolen, der de ikke har tilgang eller råd til å sende barna på skolen, sier Wang.

Etniske minoriteter, nomadiske barn og de med læringsvansker og nedsatt funksjonsevner sliter også med skoletilgangen. Men en fellesnevner har de mange barna som ikke går på skolen, sier Wang: de ønsker alle en utdanning.

— Jeg har ikke truffet et eneste barn i en krigssone eller i fattige land som ikke vil gå på skolen. Barn er smarte, de skjønner at utdannelse gir håp for fremtiden.

Les også:

Les også

Millioner av barn jobber som hushjelper i India