Staten legger opp mot syv milliarder kroner på bordet for å få bygget Fornebubanen

Oslo og Akershus får 6–7 milliarder kroner til Fornebubanen pluss to milliarder til blant annet sykkelløsninger, etter det Aftenposten erfarer. Onsdag underskrives avtalen med staten som skulle vært på plass våren 2015.

I årevis har staten og de store byene kranglet om hvor store bidragene skal være til utbygging av store bane- og bussløsninger. Prosjekter byene ikke har råd til på egen hånd.

Forventningene økte dramatisk da dagens regjeringspartier under valgkampen i 2013 lovet å bidra med 50 prosent, halvparten av summene.

En avtale for Oslo og Akershus har vært varslet i havn våren 2015, så våren 2016, så høsten 2016. Nå er man omsider i mål, 25. januar 2017.

Når det har trukket ut skyldes det uenighet om hva 50 prosent av et prosjekt faktisk innebærer, og hvor sterke krav staten kan stille til bygging av boliger og knutepunkter langs bane- og busstraseene, i Oslo og Akershus.

• Det endte i fullt munnhuggeri da Ketil Solvik-Olsen og Trondheim skulle undertegne den store avtalen. På samferdselsministerens kontor nektet utsendingene fra Trøndelag å undertegne papirene.

Får rundt åtte milliarder frem mot år 2023

Først og fremst handler avtalen som undertegnes onsdag morgen om Fornebubanen. Etter det Aftenposten erfarer blir statens bidrag på rundt 6–7 milliarder kroner, halvparten av hele prosjektet som er anslått til 13 millarder.

Staten ønsker ikke å betale halvparten av en storstilt ombygging av Majorstuen stasjon, og bare deler av «parkeringsplassen» for T-banesett på Fornebu.

Det endelige beløpet skal avtales når prosjektet har vært gjennom en kvalitetssikring.

Før avtalen kan tre i kraft skal den behandles politisk.

Flere pengeelver smelter sammen

I tillegg kommer rundt to milliarder til det som skal sikre fremkommelighet for gående og syklende langs transporttraseene.

Det som i mange år har hett belønningsordninger, summer staten har gitt til byer som har gjort en innsats for å bedre forholdene for kollektiv, sykkel og gange, smelter nå sammen med den nye avtalen.

Etter det Aftenposten erfarer kommer avtalen også til å inneholde formuleringer om videre samarbeid om flere Oslopakke 3-prosjekter, som A-husbanen (som nå formelt heter Baneløsning for Nedre Romerike).

I praksis blir det en samkjøring mellom den nye avtalen og Oslopakke 3, Oslo og Akershus sin avtale om de store samferdselsprosjektene.

• Fornebubanen skal etter planen stå ferdig i 2021. Men blir det først i 2024? Ruter mener «irrasjonelle» krav fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune forsinker Fornebubanen.

To avtaler ble til en

Lenge var det slik at avtalene staten skulle inngå med byene om kollektivbidrag skulle hete bymiljøavtaler. Så skulle byutviklingsavtaler, en annen konstruksjon Regjeringen har lansert, være en avtale mellom staten og byene om utnyttelsen av arealer.

Før jul fant så Regjeringen ut at det ikke var noen god idé med to slike avtaler. Nå skulle det i stedet komme byvekstavtaler, som skulle håndtere både arealutnyttelse og transport.

Dette siste utspillet kom likevel kommet for sent for Trondheim, og nå for Oslo og Akershus. Etter mye om og menn undertegnet Trondheim en bymiljøavtale i fjor, og tirsdagens avtale i Oslo er også en bymiljøavtale.

Først når avtalene skal reforhandles, trolig om et par år, vil de få navnet byvekstavtaler.

Oslo, Bergen og Trondheim går hver sin vei

Prosjektene som i første omgang får penger i de ulike byene er svært forskjellige.

Trondheim:

Her skal bussystemet fra 70-tallet byttes ut med en splitter ny modell, der busser skal strømme inn og ut av byen etter metro-prinsippet. Trondheim får superbusser på gummihjul i stedet for bane på stålhjul.

Bussene får egne traseer, og skal mates med passasjerer fra mindre busser ute i bydelene. Staten bidrar med 3,7 milliarder, og alt skal være klart i august 2019.

Bergen:

Her skal statlige penger primært gå til utvidelse av bybanen. En grunn til at avtalen her har trukker ut er at man har slitt med å bli enige om hvor banen skal gå. I dag er imidlertid ferdige reguleringsplaner på høring.

Stavanger:

Satser på superbussløsning som i Trondheim. I Stavanger er det ikke sentrumstrafikken som er problemet, men transporten ut til bydelen Forus mellom Sandnes og Stavanger, et område med tusenvis av arbeidsplasser.

Oslo/Akershus:

Fornebubanen har ligget først i køen. På sikt kommer ny T-banetunnel og A-husbane, flere sykkelveier etc. Fordi arbeidet med Fornebubanen har trukket ut har det egentlig ikke hastet med å få en pengeavtale på plass.

Slik forklarer Solvik-Olsen hvorfor det har tatt så lang tid

For få dager siden intervjuet Aftenposten Ketil Solvik-Olsen om bymiljøavtalene. Vi spurte hvorfor man ikke har kommet i mål før. Han svarte med å minne om at en avtale er undertegnet med Trondheim, og sa:

– Byområdene må bli enig med seg selv om hvilke prosjekter de vil satse på. Man må faktisk vite lokalt hva man vil for at vi skal kunne inngå en avtale om finansiering. Dette handler ikke om en blankofullmakt til statlige penger, dette må utvikles sammen.

Fylkesordfører svært positiv til avtalene

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag er udelt positiv, også til den nye konstruksjonen med byvekstavtaler som regjeringen har varslet.

- Slike avtaler er veldig bra. De disiplinerer og forplikter Staten over flere år. Før hadde vi store problemer med at Staten vedtok krav og mål, uten at det nødvendigvis fulgte med finansiering for gjennomføring. Eller vi ble rammet av ettårsbudsjettering i statsbudsjettene, sier Sandvik.

Med avtaler kommer det forutsigbarhet og langsiktighet. Fylkesordføreren regner med at Trondheim og Sør-Trøndelag gjør om høstens bymiljøavtale til byvekstavtale under en planlagt reforhandling i neste år.