Norge

Forsvarssjefen: Bilene passer ikke inn i Norges krigføring

Norske soldater trenes for annen type krigføring i Norge enn i Afghanistan. Derfor vil ikke forsvarssjefen ha de pansrede millionkjøretøyene som lagres utendørs på Trandum.

De kostet tre millioner stykket. Nå skal de aller fleste av disse pansrede kjøretøyene av typen Iveco bli spiker. Forsvaret forklarer at de ikke har bruk for dem. Foto: Ørn Borgen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Over 50 pansrede feltvogner som har reddet livet til flere norske soldater i Afghanistan står og forfaller i Trandum leir, skrev Aftenposten onsdag.

Ifølge Forsvaret trenger ikke norske hærstyrker generelt pansrede kjøretøyer. Det er en av grunnene til at de spektakulære bilene nå blir spiker.

Her svarer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om kjøretøyene produsert av Iveco, som kostet tre millioner kroner stykket da de ble kjøpt.

– Hvordan forklare at så kostbare kjøretøyer står uvirksomme og forfaller i en norsk militærleir?

– De ble anskaffet på grunn av en helt spesifikk trussel mot styrkene våre i Afghanistan, nemlig veibomber. De skulle beskytte mot det vi kaller asymmetrisk krigføring. Her hjemme er vi mer innrettet mot konvensjonelle trusler.

Iveco klar for Afghanistan-transport. Bilene reddet flere norske liv. Foto: Forsvaret

– Men hvordan forklarer du at norske soldater i Norge ikke trenger pansring, mens de trengte det i krig i Afghanistan?

– Norske soldater trenger pansring. Men i Norge har vi annen situasjon, vi beveger oss på en annen måte, og vi skiller mellom soldater som skal være i front og bak frontlinjene. I front bruker vi pansrede stridskjøretøyer, som stridsvogner og kampvognen CV90.

– Iveco havner litt mellom disse kategoriene, sier han.

Kan likevel ikke utelukke ukonvensjonell strid i Norge

– Bør det spille en rolle nå at Norge befinner seg i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, at vi står overfor andre typer konflikter?

– Vi forbereder oss primært på konvensjonell krigføring. Men utelukker ikke det vi kaller asymmetrisk- eller hybridkrigføring. Det må vi også kunne håndtere. Men dette er ikke dimensjonerende for utviklingen av Forsvaret, sier forsvarssjefen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ute i felt, i Norge. Han forklarer at soldater skal gis beskyttelse på andre måter i Norge enn i utlandet, her gjennom eget luftvern og andre måter å flytte styrker på. Foto: Robert Veiåker Johansen

– Forsvaret forbereder seg nå på å rykke ut på kort varsel. Da rekker man vel ikke å bestille slike biler?

– Vi fikk løst dette på relativt kort varsel i Afghanistan, sier Bruun-Hanssen, som minner om:

– Vi har jo beholdt en betydelig andel Ivecoer, sier han.

– Viser ikke det at behovet for slike biler tross alt er der?

– Behovet er ikke stort. Vi tar vare på 110 stykker. Og spør du dem som skal betale regningen for driften vil de si at de tviler på behovet også for disse.

– Nettopp det utsagnet, forteller det at økonomi er en sentral grunn til at Forsvaret ikke vil bruke bilene?

– Det tror jeg er å trekke det langt. De operative behovene kommer først, så økonomi. Men disse kjøretøyene er dyre å drifte, det er riktig.

Avviser signal om bruk og kast

– Gir det et dårlig signal at bilene, som Aftenposten får opplyst at i lang tid er forsøkt solgt, ikke ivaretas, men står stille, også utendørs?

– Dette er det etaten Forsvarsmateriells ansvar å vurdere. Men Forsvaret har mye beredskapsmateriell som står stille. Dette blir kontrollert med jevne mellomrom. Det viktigste er at det virker når det skal.

– Når ser Forsvaret for seg å komme i gang igjen med salg av materiell, som også skal gi inntekter til Forsvaret?

– Også det er Forsvarsmateriells ansvar. Det har jeg ingen mening om.

– Forsterker denne saken et inntrykk noen har av at Forsvaret handler eller bygger ut for store verdier, for nok så kort tid etterpå avvikler eller kvitte seg med verdiene?

– Det synes jeg ikke. Vi tok et grep for å redusere risikoen for styrkene våre i Afghanistan, vel vitende om at de ikke passet inn i Forsvaret hjemme, sier Haakon Bruun-Hanssen.

Aftenposten tok med ekspert Hans Ivar Lynne fra NAF for å få en uavhengig vurdering av Ivecoene. De har verdi som delebiler, men verdien hadde vært større om Forsvaret hadde et uttalt behov for dem, konkluderte Lynne. Foto: Ørn Borgen

Tar opp saken om de 50 bilene på Stortinget

Hårek Elvenes, Høyre-medlem i komiteen for justis og beredskap på Stortinget, Aftenposten, tar nå saken om millionkjøretøyene opp med partikollega og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

– Sett på bakgrunn av at det er behov for å utnytte samfunnets samlede
beredskapsressurser på en bedre måte, og at flere sektorer og etater har et ansvar for sikkerhet og beredskap, er det viktig at de samlede ressurser er tilgjengelige og utnyttes best mulig, sier han, og:

– Angsten for å gjøre feil må ikke føre til at verdifullt materiell skrotes blindt.

Elvenes har sendt Søreide følgende spørsmål:

«Hvordan vil statsråden sikre at de pansrede kjøretøyene og annet
militært materiell som er aktuelt for avhending blir vurdert for alternativ anvendelse i et utvidet beredskap- og samfunnssikkerhetsperspektiv?»

  • Onsdag åpnet verdens lengste tunnel, Gotthard-tunnelen i Sveits, som er 51.1 km lang.

Se video fra tunnelen og arbeidet med å få den ferdig!

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Stortinget
  3. Haakon Bruun-Hanssen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her står 50 pansrede kjøretøyer som Forsvaret skal skrote - de kostet tre millioner stykket

  2. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Forsvaret har aldri kunnet forsvare Norge

  3. NORGE

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er langt fra det forsvarssjefen ba om.

  4. POLITIKK

    Forsvarssjefen feller hard dom over operativ evne og beredskap

  5. POLITIKK

    Nå kan det bli slutt på at private får kjøpe militært utstyr

  6. NORGE

    I fjor forsvant 660 hoder i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er bare ett av Forsvarets problemer.