Norge

Klimasøksmålet starter i Høyesterett. Blir staten dømt, kan det få følger for både klimakamp og oljenæringen.

Truer klimakrisen våre menneskerettigheter? Er boring i Barentshavet i strid med Grunnloven? Onsdag starter behandlingen av Klimasøksmålet i Høyesterett.

20. desember 2015 gikk et stort ras fra Sukkertoppen ved Longyearbyen. To mennesker døde. Er det en mennekerett at staten beskytter oss mot tilsvarende hendelser i fremtiden?
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
    Journalist

Landets høyeste domstol skal bestemme om Grunnloven kan bremse norsk oljeutvinning.

Grunnloven skal beskytte barns rett til et sunt miljø. Er ny oljeboring derfor i strid med loven?

I 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten. Årsaken er at regjeringen åpnet for å lete etter mer olje i Barentshavet.

Organisasjonene mener det er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den skal sikre nålevende og kommende generasjoner et sunt miljø og god helse. Den skal også sørge for at mangfoldet i naturen bevares.

Tingretten og lagmannsretten frikjente staten.

– Klimakrisen er en eksistensiell trussel

Fagdirektør Jenny Sandvig i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er ikke i tvil om at fremtidige klimaendringer er den største trusselen mot våre menneskerettigheter.

– Retten til liv er den viktigste menneskerettigheten. Klimakrisen er en eksistensiell trussel mot livet på jorden. Men oppvarmingen truer også retten til helse, hjem, barns rettigheter og urfolks rettigheter, sier hun.

NIM har laget en rapport om klima og menneskerettigheter. Rapporten er laget i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. NIM har også skrevet et skriftlig innlegg til Høyesteretts behandling.

Staten har plikt til å beskytte oss

Også FNs høykommissær for menneskerettigheter mener at klimakrisen er den største trusselen mot menneskerettighetene.

I rapporten skriver NIM at staten etter EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon) har en plikt til å beskytte mot kjente miljøfarer, som kan ta liv eller gi helseskade flere tiår frem i tid.

– Allerede nå gir klimaendringene moderat fare for liv og helse fra eksempelvis branner og hete. I 2003 førte hetebølgen i Europa til 70.000 dødsfall. Liv har gått tapt i ras på Svalbard, sier Sandvig.

Et jordras i Vassenden i Jølster kommune i august 2019 gjorde stor skade. Er det en menneskerett at staten beskytter oss mot klimaendringer som vil gi flere slike ras?

Én milliard på flukt

Når oppvarmingen passerer to grader, vil det føre til store og irreversible klimaendringer. FN anslår at opptil én milliard mennesker vil bli drevet på flukt av klimaendringer innen 2050.

– FNs klimapanel mener 2 graders oppvarming vil utgjøre en alvorlig og stor risiko for liv og helse. I tillegg kan det gi risiko for utløsning av tippepunkter med katastrofale følger, sier hun.

Sandvig sier at både konvensjonen og Grunnloven kan gi staten ansvar.

– Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir staten ansvar for å beskytte innbyggernes liv og helse. Staten kan ha plikt til å utrede og beskytte mot kjente og hypotetiske miljøfarer. Klimaendringer er en risiko fremover, sier hun.

Truls Gulowsen og Ingrid Skjoldvær som ledet Greenpeace og Natur og Ungdom i 2017 markerte starten på rettsprosessen mot staten med en isskulptur utenfor Tinghuset i Oslo.

Nederlandsk høyesterett har derfor sagt at staten har plikt til å avverge farlige klimaendringer. Det må gjøres ved å kutte klimagassutslippene med minst 25 prosent innen utgangen av 2020. Det har FNs klimapanel sagt er nødvendig for å unngå en oppvarming over 1,5 grad.

Også utslipp i andre land

Vår egen grunnlov sier i § 112 at staten skal sikre også etterslektens rett til et sunt miljø.

Sandvig understreker at det er Høyesterett som nå skal avklare denne bestemmelsen. NIM uttaler seg derfor ikke om utvinningstillatelsene som nå skal opp i Høyesterett, er gyldige eller ikke.

– Vårt generelle syn er at § 112 kan være til hinder for tillatelser i strid med 1,5-gradersmålet, sier Sandvig.

Hun mener at staten også har plikt til å utrede klimaeffekten av klimagassutslippene, som utvinningstillatelser vil medføre. Det omfatter også utslipp fra olje og gass som eksporteres til andre land.

– Mange vil mene det er utidig hvis Høyesterett skal overprøve det politiske flertallet som ønsker mer oljeleting?

– Det er vanlig at domstolene prøver menneskerettigheter opp mot vedtak. Det skjer jevnlig i spørsmål som skatt, plan- og bygningssaker og på utlendingsfeltet.

Goliat-feltet utenfor Hammerfest var det første oljefeltet som kom i drift i norsk del av Barentshavet. Er det i strid med Grunnlovens § 112 at det letes etter mer olje i Barentshavet?

Sandvig sier det er domstolenes jobb å kontrollere at vedtak ikke strider mot lov og Grunnlov.

– Det betyr ikke at domstolene går inn i politiske avveininger. Kontrollen er begrenset til om vedtaket er lovlig, sier Jenny Sandvig.

Staten må beskytte

– Er det også en menneskerett at staten tilpasser Norge til klimaendringer som kommer i fremtiden?

– Staten kan være forpliktet til å beskytte innbyggerne mot kjent risiko. Staten kan for eksempel ha plikt til å sikre at det ikke bygges hus der man vet det vil gå ras.

– Men hva når folk opplever at klimatiltakene truer deres rettigheter. Mange har opplevd at deres rettigheter er krenket av vindkraft-utbygginger, eller at parkeringsplasser er fjernet for å bygge sykkelfelt?

– Klimatiltak må ta hensyn til andre rettigheter. Men det er et sentralt menneskerettslig mål å beskytte klima. Derfor vil det måtte tillegges betydelig vekt, sier hun.

Les også

  1. Klimasøksmålet mot staten var ikke «bare et stunt» eller et rop om oppmerksomhet | Iris van Brunschot

  2. Jusprofessor om klimadommen: – Det blir som å si at vi ikke er ansvarlige for skadene om vi sender opp en rakett og den lander i et annet land

Les mer om

  1. Klimakrisen - dette skjer
  2. Miljø
  3. Klima
  4. Høyesterett
  5. Klimaforskning
  6. Barentshavet