Norge

- Kina og India avviser København-krav

Store utviklingsland går ikke med på kravet om å halvere karbonutslippene innen 2050, ifølge EU-diplomater. - Det pågår en intens tautrekking nå, sier miljøminister Erik Solheim til Aftenposten.no.

Kina satser kraftig på fornybar energi, men er fortsatt avhengige av store CO2-utslipp for å holde de økonomiske hjulene i gang. Her er et vindkraftanleggg i Gansu-provinsen i Vest-Kina.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

De store utviklingslandene – og noen av verdens største CO2-verstinger – Kina, India, Brasil og Sør-Afrika kommer ikke til å akseptere noen av målene som ble lagt frem i et dansk forslag til en klimaavtale som kan undertegnes i København senere i desember. Det avslører flere EU-diplomater til nyhetsbyrået Reuters. Kravene omfatter blant annet en halvering av globale drivhusgasser innen 2050, et toppunkt for karbonutslipp i 2020 og et mål om maks to graders temperaturen i forhold til nivåene før den industrielle revolusjon.

Vil ha samme muligheter

Kina og de andre store utviklingslandene krever at rike land tar en større del av ansvaret enn dem selv. Dette begrunnes med at de rike landene har, over tid, stått for det meste av utslippene.

Mens Kina i dag er verdens største CO2-versting, med nærmere 21 prosent av verdenstotalen, blir bildet annerledes dersom man ser på de samlede tallene fra 1750 og fremover. I løpet av denne perioden har USA stått for nesten 30 prosent av CO2-utslippene, mens Europa er ansvarlig for rundt 33 prosent. Kina har, i den samme perioden, sluppet ut 7,8 prosent av den samlede karbondioksiden, ifølge en ny rapport fra den danske forskeren Jørgen Delman. Utviklingslandenes argument er at de må få de samme mulighetene til økonomisk vekst som de rike landene allerede har hatt, og at de største CO2-kuttene derfor må tas av landene som allerede har vokst seg rike. — Det bør ikke overraske noen at land som Kina og India krever langt større utslippskutt fra de rike landene før de selv går med på å kutte egne utslipp, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, til Aftenposten.no. Og tilføyer: - Det historiske ansvaret for klimaendringene er det de rike landene som har, derfor må de største kuttene komme her. De rike landene må også forplikte seg til å ta størstedelen av regningen knyttet til klimatiltak i fattige land. Det er kun når de rike land tar sitt ansvar vi vil få en ambisiøs klimaavtale.

«Intens tautrekking»

Meldingen fra de fire utviklingslandene gjør at presset på de rike landene øker, kun noen dager før det viktige toppmøtet om klimaforandringene tar til i København. - Det pågår en intens tautrekking nå, der utviklingslandene prøver å legge press på USA, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Aftenposten.no.

Han er ikke overrasket over at Kina, India, Sør-Afrika og Brasil nå danner en felles front der de konkrete kravene som ble presentert i København i forrige uke blir blankt avvist. — De har hele tiden sagt at forutsetningen for å sette et mål i 2050 er at de rike landene setter mål for seg selv innen 2020, sier han.

Satser på renere produksjon

Han legger til at Kina og India har lagt frem ambisiøse planer om utslilppskutt, men at disse dreier seg om såkalt karbonintensitet – altså hvor mye CO2 som slippes ut per enhet som produseres. Med andre ord ønsker disse landene å produsere varer på stadig renere vis. Kinesiske myndigheter har satt et mål om å redusere karbonintensiteten med 45 prosent innen 2020 i forhold til 2005-nivået. Indias tilsvarende mål er på 24 prosent. Mye av jobben skal skje ved bruk av ny teknologi og fornybare energikilder. - Kina er i ferd med å bli verdensledende på flere områder som har med ny miljøteknologi å gjøre, sier Solheim.

Håpet svinner

Han velger å være optimistisk før det viktige København-møtet, som begynner 7. desember. - Alle er opptatte av en forpliktende avtale i København, men ingen ønsker å bære ansvaret alene. USA forventer mer av Kina, og Kina forventer mer av USA, sier han. Tidligere fantes et håp om en juridisk bindende avtale i den danske hovedstaden, men dette håpet ser nå ut til å være ute. I stedet snakkes det om en politisk avtale, der de tekniske detaljene kan forhandles frem i løpet av neste år.

Les også

  1. Solheim om ungdommens klimakrav : - Ja, og amen

  2. Minst 60.000 demonstranter ventet til klimatoppmøtet

  3. Høyreradikal klima-skeptiker til COP15

Les mer om

  1. Klima