Norge

Kontant nei til shariaråd i Norge

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarer sterkt mot shariaråd.

Jonas Gahr Støre sier at Norge ikke kan ha en parallell rettsorden som dømmer på bakgrunn av islamsk lov. Foto: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN/SCANPIX

  • Robert Gjerde
    Journalist

– Skal vi lykkes med integrering, som jeg mener er vårt samfunns største sosiale utfordring, må vi ha et felles fundament, et verdisett som er forankret i universelle rettsprinsipper. Bunnplanken må være at vi er en rettsstat basert på demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd. Vi kan ikke ha en parallell rettsorden som dømmer på basis av islamsk lov, sier Jonas Gahr Støre, som leder Aps integreringsutvalg. Utvalget skal presentere en integreringsplattform for Aps landsmøte i 2011.

Domstolsadministrasjonen i Norge er åpen for at shariaråd kan bli en realitet i Norge i sivilrettslige saker som skilsmisse og arv.

Men Ap vender tommelen ned.

– Domstolene har en viktig funksjon i integreringen fordi alle skal være like for loven. Derfor må vi være tydelige på at vi ikke kan ha parallelle strukturer, sier Støre.

– Mener du at shariaråd basert på islam ikke respekterer disse verdiene?

– Jeg skal ikke spekulere over hva shariaråd kan føre til, men jeg merker meg at saker som berører kvinner og barn, er nevnt som typiske saksområder for slike råd. Likestilling og kvinners rettigheter er en sentral del av den norske «bunnplanken», og norsk lov setter klart forbud mot for eksempel kulturelle tradisjoner som tvangsgifte og kjønnslemlestelse. Praksis som ikke er en del av det norske samfunnsgrunnlaget, skal ikke kunne hente legitimitet fra alternative domstoler, sier Støre.

Kvinners rettigheter

Han peker på at norske domstoler og norsk lov har vært viktig for å ivareta kvinners rettigheter, og at dette vil være en enda viktigere funksjon i et samfunn som er mer mangfoldig.

– Alternative domstoler kan rokke ved det fundamentet vi trenger for en vellykket integrasjon, sier Støre.

Han avviser likevel ikke at muslimske miljøer og andre miljøer kan gi råd som kan bidra til å løse for eksempel kulturkonflikter som kan eskalere til større problemer.

– Det følger av økt mangfold at vårt samfunn vil trenge etablerte og nye former for konfliktløsning. Her må ikke minst det sivile samfunn spille en sentral rolle. For eksempel trener Røde Kors opp frivillige i enkle mekanismer for konfliktløsning, såkalt gatemegling. Slike lavterskelteknikker er viktige. Mange innenfor innvandrermiljøene kan bidra til å løse slike konflikter på et lavt nivå. Det hilser jeg velkommen.

Berøringsangst

Støre håper at Aps integreringsutvalg vil føre til en mer åpen debatt om integrering.

– Vi må ta på alvor, både hos innvandrere og etniske norske, den uroen som en 80 år gammel etnisk norsk kvinne føler som frykter at nærmiljøet endrer seg, eller den frykten som en 30 år gammel somalisk alenemor måtte oppleve i møte med alt det norske. Vi må åpne for at alt kommer på bordet. Vi har nok til nå hatt en berøringsangst for mye av slik frykt. Den må vi utfordre, sier Støre.

Les også

Ingen støtte til shariaråd