KUNSTNEREN

Edvard Munch har etterlatt seg en arv som stadig inspirerer samtidskunstnere. Munchmuseet aktualiserer kunstnerskapet ved å sette det i sammenheng med både nåtidige og historiske billedkunstnere.

Kommende lørdag åpner utstillingen Van Gogh+Munch , og det er en liten sensasjon at nærmere 40 van Gogh-bilder vises i Norden med utlån fra blant annet Amsterdam, Paris og New York.

Edvard Munch nevnes ofte i samme åndedrag som Vincent van Gogh. Nå gir Munchmuseet oss anledning til å forstå mer om slektskapet mellom de to kunstnerne.

EPOKEN

Munch ble 81 år og var produktiv nærmest til det siste. Det betyr at han i nærmere 60 år var virksom og produserte grafikk, fotografier, tegninger og oljemalerier.

Dette maleriet fra 1891 er laget like før han fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Det tidfestes gjerne til slutten av 1890-tallet da Munch hadde flere utstillinger i Berlin, Dresden og München.

afp000866905.jpg
Nasjonalmuseet/Munch-Ellingsengruppen/Bono2015

HISTORIEN BAK BILDETOppholdet i Paris hadde satt synlige spor i kunstnerskapet, og da særlig i form av inspirasjon fra impresjonisten Claude Monet og symbolisten Paul Gauguin, men også fra flere andre han oppdaget i Paris.

Typisk er bilder som ser litt uferdige ut, brede penselstrøk, litt klattete uttrykk.

Rue Lafayette, 1891 , fanger den særegne parisiske atmosfæren. Maleriet tilhører Nasjonalmuseet, men er nå utlånt til Munchmuseet i anledning utstillingen som står frem til 6.september.

Heidi Borud

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Med døren på gløtt (Leonard Richter)

Abstrakte former og fargedryss (Anna-Eva Bergman)

Kunstneren på nervesanatorium (Ernst Ludwig Kirchner)

Streif av krigens skygger (Gabriele Münter)

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)