Norge

Slik ble Paris-avtalen

Den er bedre enn noen klimaavtale noen sinne. Men den stanser ikke klimaendringene. Akkurat som forventet.

olesklode_avslutning_header kopi.jpg

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

— Verden, sa president François Hollande høytidelig lørdag ettermiddag.

— Paris ble angrepet for noen uker siden. Paris og Frankrike ber dere, la oss igjen bli stedet som forandrer verden. Gi verden en klimaavtale i dag.

Da var det mange i den gamle flyhangaren utenfor Paris som fikk ståpels. Selv tolken som oversatte fra fransk ble rørt.

Noen timer senere ble det klart: Paris vil lyse i klimahistorien. Frankrike klarte det. Forhandlerne klarte det.

Avtale-teksten, som utenriksminister Laurent Fabius pusset ferdig sammen med stormaktene natt til lørdag, ble vedtatt.

Les også

Takk, Paris

Det er folkefest og protestrop i skjønn forening under Eiffeltårnet. Mange er lettet, mange er skuffet.

Paris-avtalen blir starten på en prosess som jevnlig skal forbedres de neste tiårene. Avtalen gjelder fra 2020.

TEGNING: JENNY JORDAHL

Hovedpunkter:

  • Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader.
  • Verden skal bli klimanøytrale i løpet av siste halvdel av dette århundret.
  • Det står intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun "så raskt som mulig".
  • Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år – og helst styrkes.
  • Fra 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar i året på klimateknologi u-land – fra rike regjeringer og næringsliv.
  • Fattige land som rammes av klimaendringer skal få økonomisk støtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger.
    En grundigere gjennomgang finner du lenger nede i teksten:

"Forventet suksess"

Etter de mislykkede København–forhandlingene i 2009 var tittelen på min avsluttende analyse: ”Forventet fiasko”.

I dag: ”Forventet suksess”.

Avtalen kunne selvsagt vært mye bedre. Men dette er den beste konsensus verden klarer å få til nå. I FN-avtaler må alle land være enige – de som vil minst har derfor stor innflytelse.

TEGNING: JENNY JORDAHL

Hæ? Suksess?

Men hvordan i huleste kan jeg skrive suksess når andre kaller ullent, skuffende og en sikker vei til undergang.

Jo, prosessen før og under Paris-forhandlingene har brakt verden et stort skritt fremover.

Så å si alle verdens land har nå nasjonale klimaplaner. Noen kutter mye, andre litt, noen lar være å øke så mye som de ellers ville.

Tiltakene i de nasjonale løftene og Paris-avtalen er ikke nok til å begrense oppvarmingen til 2 grader. Men for et år siden var det stort sett bare rike land som hadde klimaplaner eller klimapolitikk.

Nå har nesten alle det.

Den eneste fungerende klimaavtalen før Paris var Kyoto-avtalen, som kun pålegger noen få gamle i-land CO2-kutt. Disse landene står for bar litt mer enn ti prosent av klodens utslipp.

Paris-avtalen omfatter nesten alle verdens utslipp.

TEGNING: JENNY JORDAHL

Obama ringte, araberne la seg

Ingen, ikke engang Saudi-Arabia, våget å ta den enorme belastningen med å blokkere og stanse avtalen.

Laurent Fabius har ledet uhyre vanskelige forhandlinger med hard hånd.

Fredag ringe president Barack Obama til sin kinesiske kollega Xi Jinping for å sikre at Paris-forhandlingene ikke havnet i grøften. Hundrevis av store multinasjonale selskaper har brukt Paris til å lansere omfattende CO2-kutt. Militære tenketanker har advart mot at klimaendringer kan bli en enorm sikkerhetsrisiko og sende mange millioner på flukt.

Les om positive klima-nyhetene her:

Les også

Hva har Google, cornflakes og Cola til felles?

Les også

Gladmelding i Paris: Verdens CO2-utslipp faller

Les også

Grønn jihad Norsk imam får internasjonal oppmerksomhet for en ny jihad-vri

Les også

Solberg planlegger større klima-kutt

Da Paris-møtet startet for to uker siden møtte hele 150 stats— og regjeringssjefer. De hadde ikke behøvd å komme.

Men de kom fordi de mente klimaendringer truer. Ingen land har brukt Paris til å stille spørsmål ved menneskeskapte klimaendringer. Det har vært tøffe forhandlinger, men stemningen har vært bedre enn under noentidligere klimaforhandlinger.

TEGNING: JENNY JORDAHL

Slik ble avtalen:

Avtalen er skrevet i et komplisert juridisk språk. Her er en forklaring på hovedpunktene.

Hvis du vil, kan du lese hele ved å klikke her

Frivillig forpliktelse:

Avtalen er folkerettslig forpliktende. Men en rekke av paragrafene inneholde begrep som "oppfordres til" og "kan". Det betyr at en god del av innholdet i avtalen ikke er juridisk forpliktende.

Dette har vært helt avgjørende for flere av de store landene som Kina, India og USA.

På den måten mener Obama at avtalen ikke må til Kongressen for ratifisering. Der ville den garantert blitt nedstemt.

I Norge skal avtalen ratifiseres i sin helhet i Stortinget.

Ambisjonen: Maks 2 grader

I avtalen heter det:

"Holding the increase in the global average temperature to well below 2 °C above pre-industrial levels and to pursue efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C above pre-industrial levels".

TEGNING: JENNY JORDAHL

Oppvarmingen skal holdes godt under to grader, og verden skal bestrebe seg på 1,5 grader.

Med dette har de små øystatene fått gjennomslag for sitt viktigste krav. De vil nemlig forsvinne i havet med to grader.

Men de som virkelig kan dette, klimaforskerne, slår kategorisk fast at dette nærmest er en illusjon. Vi passerer én grad i år. For å klare et slikt mål må store mengder CO2 fjernes fra atmosfæren. Men teknologi for å fjerne enorme mengder CO2 finnes ikke.

FNs klimapanel får nå i oppdrag å lage en rapport om hva som må til for å klare 1,5 grader.

Løfter skal fornyes – frivillig

TEGNING: JENNY JORDAHL

De nasjonale klimaløftene som 187 land har gitt i Paris-møtet skal gjennomgås og styrkes i 2020, og deretter hvert femte år.

Dette er til en viss grad frivillig. Forsøkene på å gjøre dette obligatorisk ble stanset. Både Kina og India har vært sterkt mot slik tvang.

Hvert femte år skal landene rapportere hvordan det går med klimajobbingen. Klarer de å kutte så mye de lovet? Hvordan rammes de av klimaendringer?

Hvert femte år skal det så gjøres en global vurdering av ståa.

Ikke dato for utslippsstans

TEGNING: JENNY JORDAHL

Det står ikke noe i avtalen om hvor raskt utslippene av klimagasser skal kuttes.

Men det står at utslipps toppen skal skje "så raskt som mulig".

Og det står at utslippene i u-land skal nå toppen senere enn i de rike landene.

Dette er en av mange punkter hvor u-land og i-land behandles ulikt. Dette oppfyller u-landenes krav om at i-landene fortsatt har det historiske ansvaret for klimaendringene, uten at det står ordrett.

Det står heller ikke at det er et langsiktig mål at verden skal "avkarboniseres", altså at man skal slutte å brenne kull, olje og gass. Saudi-Arabia forlangte å få ut det.

Det står heller noe om klimanøytralitet innen 2050, som Norge ønsket. Det som står er at dette skal skje i løpet av siste halvdel av århundret. Dette innebærer at det ikke skal slippes ut mer CO2 enn det som tas opp av naturen.

Altså et svært vagt klimanøytralitetsmål.

Erstatning – men ikke forsikring

De landene som rammes hardest av klimaendringer – de små øystatene og andre fattige land – har krevet at avtalen må sikre at de får hjelp til å dekke kostnadene ved klima-realaterte skader.

TEGNING: JENNY JORDAHL

Og for første gang er dette, som kalles tap og skade, omtalt i en internasjonal avtale.

Det er enighet om å lage et system som sikrer at land vil kunne få støtte til å dekke regninger for alt fra høyere hav til tøffere orkaner. MEN: Avtalen understreker at dette ikke innebærer en juridisk forsikrings-forpliktelse.

Denne begrensningen var helt avgjørende for USA.

Nye milliarder kommer

TEGNING: JENNY JORDAHL

Løftet fra København-toppmøtet om at det hvert år fra 2020 skal investeres 100 milliarder dollar i klimatiltak i u-land gjentas. Det står også at dette er å betrakte som et "gulv" – og at det etter hvert skal oppjusteres.

Pengene skal komme både fra regjeringer, banker og private investorer.

De skal brukes på tiltak for å møte klimaendringer og til teknologi for å redusere utslipp.

Fly og skip slapp unna

Internasjonal fly— og skipsfart forsvant ut av avtalen tidlig i uken. Ingen land har ansvaret for utslipp fra fly og skip som krysser landegrenser eller opererer i internasjonale havområder eller luftrom.

FOTO: JENNY JORDAHL

Den offisielle forklaringen ar at disse to næringene styres av andre FN-organer som ikke er part i forhandlingene, og at det derfor ble for trøblete å ha det med.

Den virkelige årsaken er at ingen land vil ta i disse utslippene med ildtang i frykt for at de skal havne i landenes egne CO2-regnskap.

De øker dramatisk, står i dag for fem prosent, men om et par tiår kan luftfarten alene stå for 20–30 prosent av klodens utslipp.

Så derfor – mer enn fem prosent av verdens CO2-utslipp er ikke omfattet av Paris-avtalen i det hele tatt.

Det er nedtur.

Hadet så lenge!

Og til slutt, et lite apporopos:

TEGNING: JENNY JORDAHL

Og med det takker Jenny og jeg for oss fra Paris!

Les mer om

  1. Olesklode

Olesklode

  1. VERDEN

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VERDEN

    Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren

  3. VITEN

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  4. VITEN

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  5. VITEN

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse

  6. VITEN

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull