Europeisk romfartøy testet ny landingsmetode

Onsdag gjennomførte den europeiske romorganisasjonen (ESA) en testferd med et nytt romfartøy de håper vil bane vei for fremtidige ubemannede og bemannede ferder. I videoen over kan du se hvordan.

En ting er å sende et romfartøy opp i rommet, en annen er å få det ned igjen i kontrollert form.

Til nå er det gjort på to måter — enten i form av en kapsel med forholdsvis stor feilmargin for landingspunkt, eller et fartøy utstyrt med vinger for å lande som et fly.

ESA har utviklet en tredje løsning - mer avansert enn kapselen, mindre avansert enn flyskrogene.

Skrog med løfteevne

Etter mange år med romfergene som landet som glidefly, har NASA gått tilbake til kapselformen for sine nye bemannede Orion-fartøyer. I tillegg har United States Air Force et hemmelig program med fartøyetBoeing X-37, et ubemannet fartøy som minner mye om en minivariant av romfergen - altså med vinger.

Fartøyet ESA nå har testet, har betegnelsenIntermediate eXperimental Vehicle , forkortet IXV.

Det spesielle med fartøyet er at det er aerodynamisk formet som et flyskrog uten haleror og vinger, men med nok løfteevne til at det kan manøvreres automatisk ned til et forutbestemt landingspunkt.

Fartøyet er utstyrt med to flaps i bakkant, omtrent som på en lystbåt. Flapsene gir fartøyet en mulighet til enkel manøvrering ned gjennom atmosfæren før det lander i havet, hengende under en fallskjerm. Romfartøyet plukkes opp, fraktes til land - og kan brukes på ny etter service.

Ser for seg mange bruksformer

ESA har ingen planer om å bruke IXV til bemannede ferder i rommet. Likevel er teknikken som utvikles tenkt å kunne brukes på fremtidige europeiske bemannede fartøyer.

I første omgang vil fartøyet kunne brukes til å returnere gjenstander fra romstasjonen og hente hjem prøver tatt fra andre planeter eller asteroider. Fartøyet skal også kunne benytes til drivstoffpåfyllinger på- eller utføre service på satellitter i bane.

Fullpakket med sensorer

Fartøyet som ble skutt opplitt etter klokken 14.30 onsdag, hadde imidlertid kun én oppgave - å teste ut og registrere alle mulige varianter av data i en forutbestemt bane tilbake til Jorden. Fartøyet var derfor fulllstappet med avanserte sensorer som laster data inn i programmet kalt Pride - Programme for Reusable In-Orbit Demonstrator.

Det fem meter lange og to tonn tunge fartøyet ble sendt opp fra Kourou i Fransk Guyana - i spissen av bæreraketten Vega. Det ble skilt fra bæreraketten 320 kilometer over bakken og fortsatte på egen hånd opp til 450 kilometer før det returnerte til bakken, eller rettere sagt Stillehavet.

Hele ferden tok omtrent 100 minutter.

Se hele testferden trinn for trinn i den grafiske oversikten nederst i saken.

ESA mangler bemannet romfartøy

Den europeiske romorganisasjonen ESA har 20 medlemsland.

Med sine Ariane bæreraketter er Europa langt fremme når det gjelder å skyte opp mange og tunge nyttelaster.Organisasjonen har et svært avansert romprogram, og har blant annet fløyet romsonder til andre planeter og myklandet på en asteroide.

Men ESA har ikke romfartøyer som kan benyttes til bemannede ferder.

ESA har et astronautkorps, men de må benytte russiske — og tidligere amerikanske - romfartøyer for å komme opp til den internasjonale romstasjonen. Våre naboland, Sverige og Danmark, er representert i det europeiske astronautkorpset, men ikke Norge. Den neste skandinaviske astronauten som skal opp i rommet, er danske Andreas Mogensen. Han blir første danske i rommet når han skytes opp senere i år.

Grafisk fremstilling av IXVs testtur:

• Les også:
  Fant Mars-lander etter 11 år — et mysterium er løst

Romfartøyet Orion hjemme etter plettfri testferd

ESA landet på en komet