Norge

Kristin Halvorsen: - Norsk skole er ikke «for morsom»

Norske skoleelever er blant de dårligste i klassen til å løse ligninger. – Det er en skrekk for systematikk, sier matematiker.

Et arkivbilde fra da Kristin Halvorsen (i midten) besøkte Danvik skole tidligere i år. Elevene hadde fått to ukers opplæringi radio delte erfaringenemed kunnskapsministeren. Til venstre står JulianGjertsen og til høyre Henrik Wium. Olav Olsen

  • Jørgen Svarstad

TIMMS-undersøkelsen, som ble lagt frem tirsdag, viser at norske elever på 4. og 8. trinn er under middels dårlige i matte og naturfag sammenlignet med andre land.

Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for rapporten, mener at norske skoler har en tendens til å legge mye vekt på at ting skal være «morsomt».

— Når noe er vanskelig, har man valgt å utsette og å gå utenom. Det er ikke noen løsning ikke å forholde seg til noe fordi det er krevende. Det er å stikke hodet i sanden og leke struts, sier hun til Aftenposten.no.

— I skolen har det vært vektlagt at ting skal være morsomt, spennende og motiverende, men noen ting bør du lære fordi du trenger det. Læreren er ikke en som skal konkurrere med underholdning og reality-TV, sier Grønmo.

- Passer dårlig

Men kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er ikke enig i denne virkelighetsbeskrivelsen. Hun viser til at norske elever tross alt viser stor fremgang i matte.

— Jeg synes den passer dårlig fordi vi har hatt den gode fremgangen som vi har hatt i matte. Man har jobbet systematisk, noe som har bidratt til å heve norske elever. Her har norske lærere gjort en veldig god jobb, mener Halvorsen.

— Mitt mål er at det vanskelige skal være morsomt og interessant. Det blir det hvis man tilrettelegger godt og har gode og grunnleggende kunnskaper. Matte er et morsomt og interessant fag, sier hun.

Dårlig i algebra

36 prosent av de norske 8.-klassingene svarte riktig på denne algebraoppgaven, som regnes som middels vanskelig. Tilsvarende tall for Sverige var 53, Italia 65, Australia 71, Finland 72, Slovenia 76 og Japan 87. Riktig svar er D). Fra rapporten "Framgang, men langt fram".

Liv Sissel Grønmo tar til orde for at man skal starte med «vanskelige» emner som algebra tidligere. Norge havner på jumboplass når det gjelder algebrakunnskaper, som er en viktige byggeklossi matematikken og nødvendige hvis du for eksempel skal ta ingeniørstudier senere.

Hun får støtte fra Dr.scient. i matematikk Simen Gaure, som har engasjert seg i skoledebatten.

— Jeg vet ikke hvorfor de utsetter ting, men det kan være fordi det er vanskelig. Alt skal være praktisk og umiddelbart brukbart til noe. Hvis det bare er brukbart til å forstå matematikk, og ikke et praktisk problem som for eksempel er brukbart til å gå i butikken, tror jeg det kuttes ut. Det er veldig kortsiktig. Veldig lite dreier seg om forståelse av sammenhenger i matematikken, sier han.

Denne oppgaven er kategorisert på "høyt nivå". I Norge klarte 24 prosent av elevene oppgaven, mot et snitt på 43 prosent. I Finland kom 54 prosent frem til rett svar og i Japan svarte 69 prosent riktig.

Algebra er regning med ukjente tall, representert ved for eksempel x og y.

— Som på 1600-tallet

Her gjør Norge det dårligst blant de undersøkte europeiske landene. Vi havner på nivå med Palestina og Thailand.

I Norge kommer algebra først på læreplanen på ungdomsskolen. I tillegg lager skolene egne lokale læreplaner og bestemmer når de ulike temaene skal gjennomgås. Noen skoler venter helt til 10. trinn med å jobbe med ukjente x-er og y-er. Gaure tror man kunne startet medalgebra i 4. eller 5. klasse.

— Man gjør jo det i praksis, men man bruker ord i stedet for formler, slik man gjorde på 1600-tallet. Det er ikke gunstig for forståelsen, vi har kommet et godt stykke siden 1600-tallet. Man skal for enhver pris ikke skrive «x» når man løser en ligning, det gjør man først på ungdomsskolen. Man kunne gjort det tidligere, men det er denne skrekken for systematikk, sier Gaure.

Mye moro og lite læring

Prosjektleder for rapporten Liv Sissel Grønmo. Jørgen Svarstad

Seniorforsker Jørgen Sjaastad ved NIFU utelukker heller ikke at norske skoler prioriterer det «morsomme» og utsetter det vanskelige.— Det kan det godt hende at vi har en slik tendens. Målet for skolen bør være å kunne kombinere motivasjon og moro med læring i matematikk og realfag. Motivasjon og læring trenger altså ikke utelukke hverandre, men i enkelte klasserom er det mulig at man i for stor grad har endt opp med for mye moro og for lite læring, skriver han i en e–post til Aftenposten.no.

Kulturproblem

Professor Sten Runar Ludvigsen, som ledet evalueringen av Kunnskapsløftet, synes det er alvorlig at norske elever er dårlige i algebra. Han viser til en ny britisk-amerikansk undersøkelse som viste at gode algebrakunnskaper var det mest avgjørende for om elevene fortsetter med realfag senere.

— Det må legges inn som et nøkkelområde i læreplanene. Hvis norske elever er så dårlige er det mer et kulturproblem i skolen, enn et elev- og lærerproblem.

- Er det for mye vekt på at skolen skal være morsom?

-Vi lever i en tid med Facebook og sosiale medier der alt skal være «kult». Skolen må arbeide for mer dybdekunnskap. Da vil flere skåre bedre på disse testene. Denne type fagstoff krever hardt arbeid. Mange lærere jobber hardt med dette, men det er tydelig at det må slås tydeligere fast i styringsdokumenter, sier han.

Nye læreplaner på høring

Les også

Norske elever dårligst i Europa på algebra

Norges dårlige resultater i algebra forklarer Kristin Halvorsen med vi i Noefw får dette på læreplanen senere enn andre land. Men hun viser til at nye læreplaner nettopp er sendt ut på høring. Her foreslår ikke Regjeringen å starte å starte tidligere med algebra, men Halvorsen er villig til å se på det. Hun viser også til at undersøkelser tyder på at elevene tar med seg svake algebrakunnskaper inn i videregående skole.— Vi konkluderer endelig med det når høringsrunden er over og inviterer skole-Norge til å komme med synspunkter.

Hun mener ellers at situasjonen i matte og naturfag er langt lysere enn Aftenpostensartikkeltirsdag ga inntrykk av.

Les også

Klarer du mattespørsmålene grunnskoleelever sliter med?

— Jeg er veldig fornøyd med at den negative trenden er snudd. Norske 4.-klassinger har hatt verdens beste fremgang i matematikk, sier hun til Aftenposten.no.

Hun mener også man ikke får et helt riktig bilde ved å sammenligne norske elever på 4. trinn med utenlandske på samme årstrinn fordi de norske er yngre. Derfor er også norske 5. klassinger med i undersøkelsen.

Modningsfag

Påtroppende leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied synes norske elever bør starte tidligere med algebra.

-Det er et modningsfag. Jeg tror det ville være lurt å starte med den type oppgaver før ungdomstrinnet slik at man kan få begynt den modningen og den type tenkning tidligere, sier hun.

- Hvorfor tror du ungdomsskoler utsetter det?

— Det kan godt være det er så enkelt at problemstillingen ikke har vært oppe og at lærerne ikke har blitt rådet til å reflektere over hva det er som krever mye øving, sier hun.

Les også:

  • Skolene vraker nye realfag
  • Annenhver lærerstudent stryker i matte
  • Råd fra Finland: - Dropp nasjonale prøver
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Norge trenger algebra!

  2. NORGE

    Slik presterer norske elever i matte og naturfag

  3. DEBATT

    Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

  4. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!

  5. SID

    De sterke elevene blir ikke ivaretatt

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Naturfaget må styrkes