Norge

Direktestudio: Koronaviruset

Festet innlegg
Åtte anmeldt for å ha deltatt på fest i Kristiansand
08. april kl 05:45av NTB
DEL
Sosiale sammenkomster med flere enn fem er forbudt i sørlandets hovedstad. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Sosiale sammenkomster med flere enn fem er forbudt i sørlandets hovedstad. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Onsdag kveld ble åtte voksne personer anmeldt for å ha deltatt på en fest i Kristiansand

– Festen skjedde på en privatadresse, dette var stort sett voksne folk og både kvinner og menn deltok, sier operasjonsleder Eyvind Formo i Agder politidistrikt til NTB natt til torsdag.

Alle åtte ble anmeldt for brudd på kommunale smittevernregler. Kristiansand kommune har satt en grense ved fem personer på private sammenkomster.

Det siste døgnet har fire personer fått påvist koronasmitte i Kristiansand, opplyser kommunen.

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om det nye koronaviruset? Aftenposten understreker at vi ikke er helsepersonell, og ber om forståelse for dette. Vi får inn mange spørsmål og rekker naturlig nok ikke over alle, men svarer etter beste evne. Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • Robert Gjerde
    DEL
    Støre: Svært alvorlig kritikk
    Foto: Olav Olsen

    – Den påviste svikten i beredskapen som kommisjonen dokumenterer er svært alvorlig. Det er en svært alvorlig kritikk av regjeringen, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Aftenposten.

    Støre feller en hard dom over Erna Solberg og regjeringens arbeid med beredskapen.

    – Rapporten slår fast at vi var dårlig forberedt på den krisen vi visste var den mest sannsynlige, nemlig en pandemi, sier han.

    – Vi manglet intensivkapasitet, smittevernutstyr og gode planer.

    Han sier en rekke organer advarte mot en pandemi i lang tid på forhånd.

    – En pandemi sto på toppen av listene som en rekke internasjonale organer advarte mot. Og så vårt eget Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) advarte flere ganger. En pandemi var ikke bare var sannsynlig, men noe som det var naturlig å forvente.

    Han trekker frem at statsminister Erna Solberg har karakterisert dette som en «skjønnhetsfeil».

    – Det er mer enn det. Solberg gikk til valg i 2013 på at hun skulle bedre beredskapen. Hun ville etablere et samordnende beredskapselement på SMK. Det har vært syv ministre med ansvar for beredskap.

    – Er dette løftebrudd?

    – Solberg har ikke levert på dette valgløftet.

    Du kan lese et lengre intervju med Støre her.

  • av NTB
    DEL
    Sverige vil ikke bruke Johnson & Johnson-vaksinen ennå
    Johnson & Johnson-vaksinen, som selges under navnet Janssen, navnet til det belgiske datterselskapet som har utviklet den. Foto: Rogelio V. Solis / AP / NTB
    Johnson & Johnson-vaksinen, som selges under navnet Janssen, navnet til det belgiske datterselskapet som har utviklet den. Foto: Rogelio V. Solis / AP / NTB

    Svenske Folkhälsomyndigheten (FHM) har besluttet at Sverige ikke skal bruke Johnson & Johnson-vaksinen før den er gransket nøyere.

    Vaksinen skulle ha blitt tatt i bruk i Europa i disse dager, men det skjer ikke i Sverige, slår FHM fast. Vaksinen granskes av EUs legemiddelbyrå (EMA).

    – Vi avventer nå EMAs granskning, og informasjon fra USA, før vi tar stilling til anbefalingen i Sverige. Frem til da anbefaler vi ikke å bruke dosene, sier statsepidemiolog Anders Tegnell.

    Vaksinen granskes fordi det er avdekket få, men alvorlige sykdomsforløp som minner om de alvorlige bivirkningene som har satt bruken av Astra Zeneca-vaksinen på vent i Norge.

    Norske Folkehelseinstituttet har varslet nytt om både Johnson & Johnson og Astra Zeneca torsdag.

  • av NTB
    DEL
    EU varsler ny anbefaling om Johnson & Johnson-vaksinen
    En dose av Johnson & Johnson-vaksinen gjøres klar i Philadelphia. Foto: Matt Rourke / AP / NTB
    En dose av Johnson & Johnson-vaksinen gjøres klar i Philadelphia. Foto: Matt Rourke / AP / NTB

    EUs legemiddelbyrå (EMA) vil neste uke komme med en ny anbefaling om Johnson & Johnson-vaksinen, som granskes for mulig alvorlige bivirkninger.

    – Granskingen pågår, og EMA venter å komme med en anbefaling neste uke, skriver EMA i en pressemelding, og legger til at mens granskingen pågår, mener EMA at vaksinens nytteverdi oppveier risikoen for bivirkninger.

    EMA er EU-byrået som godkjenner og følger opp vaksiner for unionen, og dermed også Norge. Bruken av vaksinen er satt på vent i USA, og innføringen i EU er utsatt.

    Sjeldne, men alvorlige sykdomsforløp der vaksinerte med Johnson & Johnson-vaksinen har fått blodpropper og lave nivåer av blodplater minner om Astra Zeneca-bivirkningene.

    Danmark valgte onsdag å skrote Astra Zeneca-vaksinen for godt, mens Norge har varslet en ny avgjørelse om denne vaksinen torsdag.

  • av Sigrid Gausen
    DEL
    Intern uenighet i regjeringen da skolene skulle gjenåpnes

    Et av temaene kommisjonen har tatt for seg er hvordan skolene ble gjenåpnet. I rapporten kommer det frem at det var interne uenigheter om når skolene burde åpnet. Helsedirektoratet og FHI anbefalte, som Aftenposten har skrevet om tidligere, å åpne skoler og barnehager 20. april.

    Spørsmålet om gjenåpning ble først diskutert på et møte 6. April. Helse og omsorgsministeren foreslo å åpne barnehagene og trinnene 1-4 klasse. Kommisjonen viser til en intern uenighet. De skriver at justis- og beredskapsministeren, næringsministeren og finansministeren hadde merknader der de tok til orde for å følge anbefalingen fra Helsedirektoratet.

    Justis- og beredskapsministeren mente de måtte ha gode grunner for å fravike faglige vurderinger og hadde skrevet følgende i en merknad:

    "Dersom vi skal fravike den faglige anbefalingen fra FHI og Hdir er det også rent rettslig viktig at dette er konkret og godt begrunnet."

    Les mer om hva som skjedde da skoler og barnehager ble stengt og gjenåpnet i fjor.

  • av NTB
    DEL
    Frankrike vil fortsatt bruke Janssen-vaksinen

    Frankrike holder seg til planen om å vaksinere personer over 55 år med Janssen-vaksinen til Johnson & Johnson. De beholder også troen på Astra Zeneca-vaksinen.

    Johnson & Johnson har blitt satt på pause i USA mens alvorlige blodpropptilfeller hos vaksinerte blir gransket, men Frankrike holder seg til planen, ifølge regjeringstalsperson Gabriel Attal.

    Han beskriver også Astra Zeneca-vaksinen som et nødvendig verktøy i kampen mot koronapandemien.

    Astra Zeneca har i likhet med Johnson & Johnson blitt undersøkt etter at man har sett alvorlige sykdomsbilder hos vaksinerte. Danmark har besluttet å stanse bruken av Astra Zenecas vaksine helt.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    SV: – Slakt av regjeringens beredskap

    Leder Audun Solbakken i Sosialistisk Venstreparti reagerer på det som kommer frem i Koronakommisjonens rapport.

    – Dette er en slakt av regjeringens beredskap. De hadde ikke øvd, hadde ingen plan og hyllene var tomme. Og alt dette til tross for at det var kjent at pandemi var en viktig trussel, sier han.

    – At pandemihåndteringen i begynnelsen ikke skjedde innenfor de rammene som Grunnloven og menneskerettighetene setter er en alvorlig kritikk, sier Lysbakken.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    Astra Zeneca ville ikke selge vaksiner til Norge

    Norge er tilknyttet EUs vaksinesamarbeid for å få koronavaksiner.

    Regjeringen har tidligere blitt utfordret på hvilken kontakt de har hatt med produsenter, for å kjøpe vaksiner på egenhånd.

    Det har de vært lite snakkesalige om.

    I Koronakommisjonens rapport kommer det imidlertid frem at departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgdsepartementet var i møter med Astra Zeneca i fjor.

    «Selskapet var tydelig på at de ønsket å inngå avtale med et samlet Europa, ikke med enkeltland», heter det i rapporten.

  • av Odd Inge Aas
    DEL
    Senterpartiet: - Et tydelig budskap om at vi manglet beredskap

    Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad sier at kommisjonen kommer med “et tydelig budskap om at vi manglet beredskap”.

    - Vi manglet smittevernsutstyr, vi hadde ingen beredskapslagre og det var også for dårlig sektorovergripende beredskap. Det synes jeg er en viktig konklusjon fra kommisjonen, og det bør jo bety noe for fremtiden, sier Arnstad til Aftenposten.

    Hun mener også at kommisjonen feller en tydelig dom over hvordan regjeringen håndterte importsmitten sist høst.

    - Det er tydelig at regjeringen var for dårlig forberedt på det som skjedde ute i Europa, og de var for lite opptatt av hvilke virkninger det hadde at du hadde åpne grenser, sier Arnstad.

    Hun mener Norge må bygge opp et beredskapslager av smittevernsutstyr og legemidler.

  • av NTB
    DEL
    Norge får 550.000 flere Pfizer/BioNTech-doser

    Biontech-Pfizer fremskynder leveransen av 50 millioner vaksinedoser til EU.

    Det betyr at Norge får 550.000 flere doser, melder TV2.

    – Jeg kan bekrefte at EU får 50 millioner flere doser i andre kvartal. Det betyr 550.000 flere doser til Norge, sier Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström til TV 2.

    EU-kommisjonen opplyser at de 50 millioner ekstra dosene kommer i andre kvartal, som betyr før juli.

  • av Kjetil B. Alstadheim
    DEL
    Alstadheim: Disse punktene er alvorlige for Solberg

    Koronakommisjonens rapport gir regjeringen godkjent-stempel på håndteringen av koronapandemien.

    Det er første punkt i kommisjonens oppsummering av rapporten. Den viser til at Norge er et av landene i Europa med færrest døde og med minst rammet økonomi.

    Men de tre neste punktene i kommisjonens oppsummering er alvorlige for statsminister Erna Solberg.

    • Regjeringen var advart. Den visste at pandemi var den mest sannsynlige og mest skadelige nasjonale krisen. «Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom», skriver kommisjonen.
    • Regjeringen har ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risiko i andre sektorer.
    • Regjeringen visste at det kunne bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi. Likevel var det ikke bygget opp noe beredskapslager.

    For Solberg er dette en krass kritikk sett i lys av de løftene hun ga før stortingsvalget i 2013. Da var beredskap noe av det hun snakket mye om.

    Da hennes regjering tiltrådte i oktober 2013, sa Solberg at «en styrket beredskap blir derfor et viktig satsingsområde for regjeringen». Hun sa at regjeringen ville «styrke samordningen av beredskapsarbeidet og legge vekt på å øke gjennomføringskraften».

    Kommisjonen avdekker at de løftene ikke har vært fulgt opp slik de burde. Solberg holdt ikke løftene hun ga.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    – Tett på å mene at nedstenging var i strid med Grunnloven

    Nedstenging av Norge 12. mars burde vært besluttet av regjeringen i Kongen i statsråd, og ikke Helsdeirektoratet. Det mener Koronakommisjonen.

    «Ifølge Grunnloven § 28 skal saker av viktighet behandles i statsråd», skriver de.

    Aftenposten spurte kommisjonens leder Stener Kvinnsland om de mener nedstengingsvedtaket var i strid med Grunnloven.

    – Vi er tett på å mene det akkurat der, sier han.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    – Økonomien ville blitt hardere rammet uten tiltakene i mars i fjor

    Ved utgangen av året var det nesten dobbelt så mange som sto uten jobb som før pandemien.

    Reiselivsnæringen og kulturnæringen er særlig hardt rammet, skriver Koronakommisjonen.

    Men:

    «Hvis myndighetene i mars 2020 hadde ventet med å sette inn de inngripende tiltakene, ville konsekvensene i arbeidsmarkedet og i næringslivet blitt enda større», skriver de.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    Frykter varige konsekvenser for barn og unge

    «Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag», skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

    «Hjemmeskole og digital undervisning kan gi mindre motivasjon og dårligere vilkår for læring. Det kan føre til frafall og gi varige konsekvenser for jobbmulighetene senere i livet», skriver de.

    Sårbare barn og unge har vært særlig utsatt, peker de på.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    – Alvorlig svikt at vi ikke var forberedt

    Regjeringen visste en pandemi var sannsynlig. Men de var ikke forberedt. Det konkluderer Koronakommisjonen med.

    – Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da pandemien kom, sier kommisjonens leder Stener Kvinnsland.

  • av NTB
    DEL
    Koronakommisjonen fortsetter arbeidet

    Regjeringen ønsker at koronakommisjonen fortsetter arbeidet til pandemien er over. Så godt som alle medlemmene har takket ja til å fortsette arbeidet.

    Kommisjonen har sett på hvordan Norge og myndighetene har taklet pandemien.

    – Vi står fremdeles midt i en pandemisituasjon. Derfor har ikke kommisjonen kunnet evaluere alle sidene av myndighetenes håndtering. Derfor ønsker regjeringen at kommisjonen fortsetter sitt arbeid til pandemien er over, sier statsminister Erna Solberg (H).

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    – Regjeringen veide ikke tiltak opp mot Grunnloven

    Koronakommisjonen skriver i sin rapport:

    «I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

    Det er i krisesituasjoner at risikoen er størst for at Grunnloven og menneskerettighetene blir brutt, og at borgernes rettigheter kan bli krenket, heter det i rapporten.

    «Ryggmargsrefleksen til myndighetene burde derfor vært å forsikre seg om at pandemihåndteringen skjedde innenfor de rammene som Grunnloven og menneskerettighetene setter. Det skjedde åpenbart ikke i begynnelsen av pandemien», skriver de.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    – Tiltakene 12. mars 2020 var dårlig utredet

    Koronakommisjonen mener det var riktig å innføre strenge tiltak 12. mars i fjor, skriver de.

    Da innførte regjeringen de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid.

    Kommisjonen skriver videre:

    «Vi har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere om det var riktig sammensetning av tiltak som ble satt inn. Selv om vi mener at det var riktig å sette inn tiltak, var tiltakspakken dårlig utredet og dårlig forberedt.»

    Videre skriver de:

    «Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet», skriver de videre.

    «Ifølge Grunnloven § 28 skal saker av viktighet behandles i statsråd. Beslutningene om å innføre det statsministeren omtalte som «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid», berørte hele samfunnet, grep inn i borgernes rettigheter og var åpenbart en sak av viktighet. Både helse- og omsorgsministeren og statsministeren var involvert i prosessen fram mot nedstengingen, og selv om det hastet, ville regjeringen hatt tid til å treffe vedtak i statsråd», mener kommisjonen.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    – Manglet plan for importsmitten

    Det skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

    «Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020», skriver de.

    Videre skriver kommisjonen:

    «Da regjeringen lettet på smitteverntiltakene fram mot sommeren 2020, gjorde de mange vurderinger enkeltvis. Regjeringen vurderte ikke summen av lettelsene, og de hadde ingen plan for å håndtere økende smitte over grensene.»

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    Kommisjon: – Ikke forberedt på pandemien

    Det skriver Koronakommisjonen sin rapport.

    «Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom», skriver de.

    Kommisjonen legger frem sin rapport onsdag.

    «Regjeringen har ansvar for å planlegge og dimensjonere landets beredskap. Smittevernloven åpner for å stenge ned skoler og virksomheter i hele eller deler av landet. Likevel er det ikke laget scenarioer, laget planer eller gjennomført øvelser som tar høyde for å bruke disse virkemidlene», skriver de.

  • av Ole Alexander Saue
    DEL
    – Samlet sett vært god koronahåndtering

    Det skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

    «Etter et år med pandemi er Norge blant de landene i Europa som har lavest dødelighet og som er minst rammet økonomisk. Myndighetene kunne ikke ha lykkes hvis ikke befolkningen hadde sluttet opp om smitteverntiltakene», skriver de.

Les mer om

  1. Koronaviruset