Direktestudio: Koronaviruset

En dose av Johnson & Johnson-vaksinen gjøres klar i Philadelphia. Foto: Matt Rourke / AP / NTB

EUs legemiddelbyrå (EMA) vil neste uke komme med en ny anbefaling om Johnson & Johnson-vaksinen, som granskes for mulig alvorlige bivirkninger.

– Granskingen pågår, og EMA venter å komme med en anbefaling neste uke, skriver EMA i en pressemelding, og legger til at mens granskingen pågår, mener EMA at vaksinens nytteverdi oppveier risikoen for bivirkninger.

EMA er EU-byrået som godkjenner og følger opp vaksiner for unionen, og dermed også Norge. Bruken av vaksinen er satt på vent i USA, og innføringen i EU er utsatt.

Sjeldne, men alvorlige sykdomsforløp der vaksinerte med Johnson & Johnson-vaksinen har fått blodpropper og lave nivåer av blodplater minner om Astra Zeneca-bivirkningene.

Danmark valgte onsdag å skrote Astra Zeneca-vaksinen for godt, mens Norge har varslet en ny avgjørelse om denne vaksinen torsdag.

Et av temaene kommisjonen har tatt for seg er hvordan skolene ble gjenåpnet. I rapporten kommer det frem at det var interne uenigheter om når skolene burde åpnet. Helsedirektoratet og FHI anbefalte, som Aftenposten har skrevet om tidligere, å åpne skoler og barnehager 20. april.

Spørsmålet om gjenåpning ble først diskutert på et møte 6. April. Helse og omsorgsministeren foreslo å åpne barnehagene og trinnene 1-4 klasse. Kommisjonen viser til en intern uenighet. De skriver at justis- og beredskapsministeren, næringsministeren og finansministeren hadde merknader der de tok til orde for å følge anbefalingen fra Helsedirektoratet.

Justis- og beredskapsministeren mente de måtte ha gode grunner for å fravike faglige vurderinger og hadde skrevet følgende i en merknad:

"Dersom vi skal fravike den faglige anbefalingen fra FHI og Hdir er det også rent rettslig viktig at dette er konkret og godt begrunnet."

Les mer om hva som skjedde da skoler og barnehager ble stengt og gjenåpnet i fjor.

Frankrike holder seg til planen om å vaksinere personer over 55 år med Janssen-vaksinen til Johnson & Johnson. De beholder også troen på Astra Zeneca-vaksinen.

Johnson & Johnson har blitt satt på pause i USA mens alvorlige blodpropptilfeller hos vaksinerte blir gransket, men Frankrike holder seg til planen, ifølge regjeringstalsperson Gabriel Attal.

Han beskriver også Astra Zeneca-vaksinen som et nødvendig verktøy i kampen mot koronapandemien.

Astra Zeneca har i likhet med Johnson & Johnson blitt undersøkt etter at man har sett alvorlige sykdomsbilder hos vaksinerte. Danmark har besluttet å stanse bruken av Astra Zenecas vaksine helt.

Leder Audun Solbakken i Sosialistisk Venstreparti reagerer på det som kommer frem i Koronakommisjonens rapport.

– Dette er en slakt av regjeringens beredskap. De hadde ikke øvd, hadde ingen plan og hyllene var tomme. Og alt dette til tross for at det var kjent at pandemi var en viktig trussel, sier han.

– At pandemihåndteringen i begynnelsen ikke skjedde innenfor de rammene som Grunnloven og menneskerettighetene setter er en alvorlig kritikk, sier Lysbakken.

Norge er tilknyttet EUs vaksinesamarbeid for å få koronavaksiner.

Regjeringen har tidligere blitt utfordret på hvilken kontakt de har hatt med produsenter, for å kjøpe vaksiner på egenhånd.

Det har de vært lite snakkesalige om.

I Koronakommisjonens rapport kommer det imidlertid frem at departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgdsepartementet var i møter med Astra Zeneca i fjor.

«Selskapet var tydelig på at de ønsket å inngå avtale med et samlet Europa, ikke med enkeltland», heter det i rapporten.

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad sier at kommisjonen kommer med “et tydelig budskap om at vi manglet beredskap”.

- Vi manglet smittevernsutstyr, vi hadde ingen beredskapslagre og det var også for dårlig sektorovergripende beredskap. Det synes jeg er en viktig konklusjon fra kommisjonen, og det bør jo bety noe for fremtiden, sier Arnstad til Aftenposten.

Hun mener også at kommisjonen feller en tydelig dom over hvordan regjeringen håndterte importsmitten sist høst.

- Det er tydelig at regjeringen var for dårlig forberedt på det som skjedde ute i Europa, og de var for lite opptatt av hvilke virkninger det hadde at du hadde åpne grenser, sier Arnstad.

Hun mener Norge må bygge opp et beredskapslager av smittevernsutstyr og legemidler.

Biontech-Pfizer fremskynder leveransen av 50 millioner vaksinedoser til EU.

Det betyr at Norge får 550.000 flere doser, melder TV2.

– Jeg kan bekrefte at EU får 50 millioner flere doser i andre kvartal. Det betyr 550.000 flere doser til Norge, sier Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström til TV 2.

EU-kommisjonen opplyser at de 50 millioner ekstra dosene kommer i andre kvartal, som betyr før juli.

Nedstenging av Norge 12. mars burde vært besluttet av regjeringen i Kongen i statsråd, og ikke Helsdeirektoratet. Det mener Koronakommisjonen.

«Ifølge Grunnloven § 28 skal saker av viktighet behandles i statsråd», skriver de.

Aftenposten spurte kommisjonens leder Stener Kvinnsland om de mener nedstengingsvedtaket var i strid med Grunnloven.

– Vi er tett på å mene det akkurat der, sier han.

Ved utgangen av året var det nesten dobbelt så mange som sto uten jobb som før pandemien.

Reiselivsnæringen og kulturnæringen er særlig hardt rammet, skriver Koronakommisjonen.

Men:

«Hvis myndighetene i mars 2020 hadde ventet med å sette inn de inngripende tiltakene, ville konsekvensene i arbeidsmarkedet og i næringslivet blitt enda større», skriver de.

«Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag», skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

«Hjemmeskole og digital undervisning kan gi mindre motivasjon og dårligere vilkår for læring. Det kan føre til frafall og gi varige konsekvenser for jobbmulighetene senere i livet», skriver de.

Sårbare barn og unge har vært særlig utsatt, peker de på.

Regjeringen visste en pandemi var sannsynlig. Men de var ikke forberedt. Det konkluderer Koronakommisjonen med.

– Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da pandemien kom, sier kommisjonens leder Stener Kvinnsland.

Regjeringen ønsker at koronakommisjonen fortsetter arbeidet til pandemien er over. Så godt som alle medlemmene har takket ja til å fortsette arbeidet.

Kommisjonen har sett på hvordan Norge og myndighetene har taklet pandemien.

– Vi står fremdeles midt i en pandemisituasjon. Derfor har ikke kommisjonen kunnet evaluere alle sidene av myndighetenes håndtering. Derfor ønsker regjeringen at kommisjonen fortsetter sitt arbeid til pandemien er over, sier statsminister Erna Solberg (H).

Koronakommisjonen skriver i sin rapport:

«I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

Det er i krisesituasjoner at risikoen er størst for at Grunnloven og menneskerettighetene blir brutt, og at borgernes rettigheter kan bli krenket, heter det i rapporten.

«Ryggmargsrefleksen til myndighetene burde derfor vært å forsikre seg om at pandemihåndteringen skjedde innenfor de rammene som Grunnloven og menneskerettighetene setter. Det skjedde åpenbart ikke i begynnelsen av pandemien», skriver de.

Koronakommisjonen mener det var riktig å innføre strenge tiltak 12. mars i fjor, skriver de.

Da innførte regjeringen de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid.

Kommisjonen skriver videre:

«Vi har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere om det var riktig sammensetning av tiltak som ble satt inn. Selv om vi mener at det var riktig å sette inn tiltak, var tiltakspakken dårlig utredet og dårlig forberedt.»

Videre skriver de:

«Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet», skriver de videre.

«Ifølge Grunnloven § 28 skal saker av viktighet behandles i statsråd. Beslutningene om å innføre det statsministeren omtalte som «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid», berørte hele samfunnet, grep inn i borgernes rettigheter og var åpenbart en sak av viktighet. Både helse- og omsorgsministeren og statsministeren var involvert i prosessen fram mot nedstengingen, og selv om det hastet, ville regjeringen hatt tid til å treffe vedtak i statsråd», mener kommisjonen.

Det skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

«Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020», skriver de.

Videre skriver kommisjonen:

«Da regjeringen lettet på smitteverntiltakene fram mot sommeren 2020, gjorde de mange vurderinger enkeltvis. Regjeringen vurderte ikke summen av lettelsene, og de hadde ingen plan for å håndtere økende smitte over grensene.»

Det skriver Koronakommisjonen sin rapport.

«Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom», skriver de.

Kommisjonen legger frem sin rapport onsdag.

«Regjeringen har ansvar for å planlegge og dimensjonere landets beredskap. Smittevernloven åpner for å stenge ned skoler og virksomheter i hele eller deler av landet. Likevel er det ikke laget scenarioer, laget planer eller gjennomført øvelser som tar høyde for å bruke disse virkemidlene», skriver de.

Det skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

«Etter et år med pandemi er Norge blant de landene i Europa som har lavest dødelighet og som er minst rammet økonomisk. Myndighetene kunne ikke ha lykkes hvis ikke befolkningen hadde sluttet opp om smitteverntiltakene», skriver de.

Siden 25. mars har R-tallet i Norge i snitt vært på 0,8, ifølge Folkehelseinstituttet. Smittespredningen fortsatte å gå ned i forrige uke.

Totalt ble det rapportert om 4.793 smittetilfeller i forrige uke (uke 14). Det er en nedgang på 6 prosent fra uka før, og en nedgang på 19 prosent fra uke 12, skriver FHI.

Nedgangen gjelder for det meste av landet, men det er stor ulikhet i hvordan epidemien rammer landets kommuner. Oslo og en rekke andre kommuner på Østlandet har stått for om lag tre firedeler av tilfellene og majoriteten av sykehusinnleggelsene i landet over lang tid, skriver FHI i sin ukesrapport.

Oslo og Viken har til sammen 72 prosent av de meldte tilfellene sist uke, men smittetrenden er synkende også her.

Onsdag var 261 koronasmittede pasienter innlagt på sykehus i Norge. Det er en nedgang på åtte pasienter fra dagen før.

53 av pasientene får respiratorbehandling. Det er fire færre enn dagen før, ifølge Helsedirektoratets oversikt onsdag.

219 av koronapasientene er innlagt på sykehus i regionen Helse sør-øst, 32 er innlagt i Helse vest, ni er innlagt i Helse Midt-Norge, og én er innlagt i Helse nord.

Siden februar i fjor har 105.008 personer fått påvist koronasmitte her i landet, viser onsdagens foreløpige tall fra det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).