- Rart at Stortinget ikke tok seg tid til Libya-debatt

De folkevalgte i Stortinget får kjeft for ikke å ta seg tid til diskusjon når norske jagerflygere blir sendt i krigen. - Rart med et Storting som ikke vil påvirke, sier NUPI-direktør Jan Egeland.

Stortinget får kritikk for ikke å ta seg tid til å diskutere om norske F-16 skulle sendes til Libya.

– Jeg synes det er rart at Stortinget ikke tok seg tid til å diskutere Libya-operasjonen. Poenget med en nasjonalforsamling er også å påvirke den utøvende politikk, i tillegg til å bare behandle budsjett og lover. Fredag 18. mars gikk vi inn i et farefullt territorium. Da burde vi brukt enhver anledning til diskusjon, sier NUPI-direktør Jan Egeland.

Aftenposten skriver i dag at

Les også

Tok beslutningen om kampfly på telefon

, uten et eneste formelt møte i hverken Regjeringen eller Stortinget. Utenriksminister Jonas Gahr Støre tilbød seg å møte den utvidede utenrikskomiteen i Stortinget 18. mars, men de folkevalgte hadde ikke tid av «praktiske grunner».

I Danmark derimot kom Folketinget sammen til krisemøte, og diskuterte krigen til langt på kveld.

Først flere dager i etterkant kom de formelle beslutningene, men da var flyene for lengst sendt fra Norge.

– Selv om det var stor politisk enighet om å delta, er det like viktig å diskutere hvordan man gjennomfører ting. Vi skriver ny folkerett i Libya, og det var mange viktige spørsmål å diskutere også for Stortinget, sier Egeland.

– Ikke minst i lys av hva vi nå vet, hadde det nok vært fordelaktig å «kjøle ned», bruke litt mer tid, benytte de formelle organene som står til disposisjon, især den utvidede utenrikskomiteen, sier professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch ved Universitetet i Oslo.

«Ekstraordinært»

I likhet med Stortinget ble også Regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg invitert av Regjeringen til å diskutere hva som burde gjøres etter at FNs sikkerhetsråd åpnet for en militær operasjon mot Gadafi for å beskytte sivile, innføre flyforbud og hindre våpenleveranser.

NUPI-direktør Jan Egeland. FOTO: SCANPIX

Men i motsetning til de folkevalgte, kastet ekspertene og forskerne seg om og stilte på kort varsel i Utenriksdepartementets lokaler tidlig fredag morgen til ekstraordinært møte. – Det er fortjenestefullt at Støre og Eide tok initiativ til å kalle inn utvalget på kort varsel, og vi var selvfølgelig veldig interessert. Vi diskuterer ofte prosessene i etterskudd, nå kunne vi være med når det skjedde. Vi klarte å samle mange på kort tid. De av medlemmene som ikke kunne møte, sendte e-post, sier Egeland, som leder utvalget.

Advarte Regjeringen

I møtet med noen av de fremste sikkerhetspolitiske ekspertene i Norge og statssekretær Espen Barth Eide fikk regjeringen flere advarsler som har vist seg å slå til i løpet av måneden som har gått:

  • Noen av forskerne mente det var for sent å reagere, selv om det fortsatt var tid til å redde Benghazi.
  • Flere advarte mot at luftangrep ikke ville være nok, og advarte mot at det var svært uklart hva som ville skje videre etter første fase.
  • Hovedbudskapet var at Vesten ikke måtte gjøre den feil at man gikk alene inn i Libya — de arabiske landene måtte i førersetet.
    – Vi la stor vekt at på at dette måtte bli en arabiskvestlig operasjon, med arabiske generaler på TV og internasjonale toppmøter i de arabiske landene. Norge var et av få vestlige land som tok seg bryet med å sende diplomater til den Arabiske liga og Den afrikanske union. De fleste vestlige landene ga blaffen i det, sier Egeland til Aftenposten.no.

Ivrig NUPI-direktør

Egeland selv hadde i flere uker ivret for «tvangstiltak» og et flyforbud for å stoppe Gadafis fremrykning mot opprørerne og bombing av sivile. I et leserinnlegg i Aftenposten pekte Egeland på at det var gode muligheter for å få en resolusjon i sikkerhetsrådet etter at Den arabiske liga gikk inn for tiltak, noe som ville gjøre det vanskeligere for Russland og Kina å sitte på gjerdet.

– Flere forutså problemene som er der nå etter at angrepsfasen er over. Jeg mente det var viktig å smelle til da opprørerne var på offensiven, og at FNs sikkerhetsråd og stormaktene hadde ventet for lenge. Det førte til at Gadafi klarte å konsolidere stillingen, skaffe soldater, utstyr og slå ned motstanden i Tripoli.

– Flere folkevalgte mente dette ikke var så farlig at Stortinget ikke diskuterte saken siden alle var enige om å støtte FNs sikkerhetsråd?

– Det er viktig at Stortinget er proaktive. Den samme holdningen førte til at det norske Stortinget heller aldri tok seg tid til en skikkelig diskusjon om at tortur ble en del av krigen mot terror i Afghanistan som vi selv deltok i. Vi med på en aksjon som tramper på vår grunnlov.

– De parlamentariske lederne og Regjeringen mente det var like greit å ta diskusjonen om kampfly over telefon?

– Når man møtes kan flere engasjere seg. Det blir en bredere påvirkning og flere innspill. Dessuten er det vanskeligere å gi råd når du har mindre informasjon. Den er det byråkratiet og embetsverket som sitter på. Da vi møttes i UD fikk også vi bedre informasjon, slik at vi kunne gi bedre innspill.

Denne operasjonen blir mer kontroversiell for hver dag som går.
NUPI-direktør Jan Egeland

Spådommene slo til

NUPI-direktøren er meget kritisk til hvordan operasjonen har utviklet seg. Han legger ikke skjul på at det nå ser mørkt ut:

– Mange av våre bekymringer er blitt realiteter. Vi har sett at dette nok en gang ble for vestlig. Stormaktene klarte ikke kontrollere sin entusiasme. Samtidig var araberlandene hyklerske ved at de gikk inn for noe de selv ikke fulgte opp. De vestlige stormaktene klarte ikke å unngå å ta kommandoen i full synlighet. Faren for en stillingskrig har slått til.

– Enkelte av medlemmene i sikkerhetspolitisk utvalg mente det var nødvendig med bakkestyrker for å lykkes og at flyangrep ikke var nok?

– Ja, det var flere som pekte på den luftmilitære begrensningen. Selv mente jeg at det å gå inn på bakken ville føre til at operasjonen fikk hele regionen mot seg. Det ville vært vestlige styrker som gjorde på jobben på bakken. Det store problemet var at man ikke begynte tidligere. Personlig er jeg fortsatt skeptisk til bakkestyrker.

– Denne operasjonen blir mer kontroversiell for hver dag som går. Bortsett fra i Vesten ser de fleste dette på som USAs og Frankrike.

– Hadde tid

En av Norges fremste mest erfarne professorer på forholdet mellom Stortinget og Regjeringen, mener det hadde vært mulig å følge de vanlige spillereglene, selv om det hastet med å ta en beslutning av hensyn til sivilbefolkningen i Libya.

– Det ville vært tid til å velge en mer omstendig, formell tilnærming. Dermed hadde en fått belyst bedre hvor sannsynlig det egentlig var med store sivile tap dersom en ikke intervenerte, hva en intervensjon ville innebære for Norge rent militært, hva slags krefter opprørerne representerer og hvilke exit-strategier som måtte finnes, sier professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch ved Universitetet i Oslo.

– Har de formelle politiske beslutningsprosessene i forholdet til Regjeringen og Stortinget utspilt sin rolle i forhold i denne type kompliserte og adhoc-pregede saker?

– Nei. Problemet var heller at en handlet for raskt, og ikke utnyttet de formelle konsultasjonsprosedyrene til fulle. Vi har de nødvendige instrumentene. Da regjeringen hadde bestemt seg var det bred konsensus om regjeringens beslutning. Når det egentlig ikke er noen opposisjon i en sak, er det ikke lett å få belyst den til fulle. Heller ikke pressen var særlig våken og kritisk, så vidt jeg kan huske.