Helsedirektoratet: Finnes ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem
Direktoratat ser ikke bort fra at mer kunnskap om vold og overgrep på sykehjem kan føre til klarere retningslinjer.
Aftenposten skrev fredag om demensrammede Eva, som varslet tre ansatte om at nattevakten kom inn på rommet hennes om natten og befølte henne. Varslene hennes ble ikke skrevet ned som avvik på sykehjemmet, men saken ble siden politianmeldt og sendt til Helsetilsynet. Ingen er dømt for forholdene.
– Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem, sier Helga Katharina Haug, fungerende avdelingsdirektør i kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet (Hdir).
Haug sier lovverket er klart på at det er ledelsen ved hver institusjon og i hver kommune som har ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Både kommunene og helsepersonellet har plikt til å varsle når det skjer avvik.
– Når skal noe meldes som avvik?
– I Helse- og omsorgstjenesteloven står det at kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep skal selvsagt meldes. Det samme skal vold, slår Haug fast.
–Det er viktig å melde fra slik at man kan snakke om situasjonen og vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å unngå at det skjer igjen.
– Burde Helsedirektoratet kommet med klarere føringer for hva som skal meldes fra og hvordan det skal gjøres?
– I utgangspunktet skal institusjonene sørge for rutiner, regler og prosedyrer, men jeg ser at det kan skape ulikheter i kommunene. Jeg ser ikke bort ifra at når vi får mer grunnleggende kunnskap, kan det føre til klarere retningslinjer.
– Vold mot eldre er et av vår tids store samfunnsproblemer
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener vold og seksuelle overgrep mot eldre er et av vår tids store samfunnsproblemer og frykter at eldres menneskerettigheter blir krenket på sykehjem.
– Demens, nedsatt syn og hørsel og ulike sosiale forhold gjør at eldre ofte blir mer sårbare. Da er det viktig at myndighetene har spesielt fokus på denne gruppen slik at de får den beskyttelsen de har krav på, sier seniorrådgiver Stine Langlete.
Hun er hovedforfatter av rapporten «Eldres menneskerettigheter- syv utfordringer» som kom ut tidligere i år. Den trekker frem vold og seksuelle overgrep mot eldre som et av syv bekymringsområder innen eldreomsorgen.
– Menneskerettighetene stiller krav til hvordan myndighetene skal beskytte enkeltpersoner mot vold og overgrep. Myndighetene har et særlig menneskerettslig ansvar for sårbare personer, påpeker Langlete.
Hun mener det er myndighetenes ansvar at de ansatte har kunnskap om sider ved den volden og de overgrepene som akkurat eldre utsettes for og at de har rammebetingelser som trengs.
– NIM vet at det for eksempel mangler en del kartleggingverktøy og rutineguider slik at man kan avdekke vold og overgrep mot eldre.
Holder ikke å løse enkeltsaker
– Hvorfor ber dere myndighetene iverksette tiltak på systemnivå for å unngå vold og overgrep?
– Fordi dette er et problem som ikke bare kan løses gjennom enkeltsaker. Reell beskyttelse krever at samfunn og hjelpeapparat er bedre informert og skolert. Gode systemer vil minimere risikoen for menneskerettsbrudd i enkeltsaker.
Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) er enig med NIM i at vold mot eldre er et veldig alvorlig problem.
– Det er derfor jeg har bedt Helsedirektoratet umiddelbart kartlegge det reelle omfanget av vold og overgrep ved landets eldreinstitusjoner, sier hun.
