Norge

- For meg er det bedre å vite enn å spekulere

Se fjerde minidokumentar om Unni Espeland Marcussen som mistet sin 16 år gamle datter Andrine på Utøya. Det nærmer seg rettssaken og hun bruker all energi på å forberede seg og skaffe seg informasjon. Selvom det gjør vondt.

  • Astrid Hexeberg

Det er vår i luften. Fuglene er overivrige og en grå katt slikker solen på terrassen til et gult hus i Sarpsborg. Her bor Unni Espeland Marcussen (51) og samboeren. Og her skulle Andrine Bakkene Espeland også ha bodd.

Det er over åtte måneder siden Andrine ble skutt, trolig den aller siste, på Utøya 22. juli. Hun ble bare 16 år. Og 16. april starter rettsaken mot gjerningsmannen Anders Behring Breivik.

I minidokumentaren over møter du igjen Unni Espeland Marcussen, denne gangen forteller hun om fokuset på å forberede seg på rettssaken.

Vonde foreberedelser

— Det er rart å tenke på at det ikke er lenge til for det har vært noe som skal skje langt frem i tida som jeg egentlig ikke har forholdt meg til, sier hun.

— Nå kjenner jeg at jeg må begynne å forberede meg til det, slik at ikke det som kommer frem i rettssaken kommer som en overraskelse.

I løpet av de siste ukene har Espeland Marcussen gått igjennom obduksjonsrapporten og vitneavhør.

- Andrine ble skutt stående. Hun hadde rene sokker på seg og for meg betyr det at hun akkurat har tatt av seg på beina og hadde tenkt seg ut i vannet ved siden av. Men det rakk hun ikke.

Se dokumentaren med Unni Espeland Marcussen øverst der hun forteller om rapporten.

— Jeg hadde nok laget meg et snillere bilde enn det som var realiteten og jeg kjente at det var veldig energikrevende og tungt åskulle begynne å pusle sammen det nye bildet.

Kaotisk på sydspissen

Hun har lest vitneavhør som beskriver kaotiske tilstander på sydspissen av øya der Andrine ble funnet.

— Det som slår meg er at det har vært veldig mye redsel, veldig kaotisk, og de husker forskjellig.

Åstedsbilder

En drøy uke etter at Aftenposten TV møtte Espeland Marcussen, fikk hun se åstedsbilder og skriver dette i en mail:

— Når det gjelder å ha sett åstedsbildene, så var det bra for meg, for fantasiene mine var mye verre. Det gjorde meg godt å se bildene, hodet mitt har fått ro.

Lørdag var hun og andre pårørende på Utøya-besøk igjen.

— Da vi gikk rundt på øya, «så» jeg de drepte ungdommene, men nå var det ikke fantasibilder. Det gjorde meg rolig.

Informasjonsmøte i Tingretten

I minidokumentaren er Aftenposten TV også med når Espeland Marcussen og Støttegruppen møtes i Tingretten i Fredrikstad, der de diskuterer Breiviks diagnose og hvordan rettssaken vil forløpe. Det er unektelig tøffe tider.

— Nå har det jo gått åtte måneder og det jeg merker når det gjelder følelsene mine rundt det med Andrine, så kjenner jeg meg generelt tristere. Det er som om jeg er blitt mer hudløs.

Tross tristheten er Espeland Marcussen takknemlig for at hun er født med et lyst sinn.

- Det har gitt meg en styrke til å orke å jakte på gode stunder.

Se den sterke minidokumentaren øverst.

Unni Espeland Marcussen på stedet der datteren mistet livet på Utøya. FOTO: PRIVAT

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Forsvarer Unni Fries: – Philip Manshaus skal selvfølgelig få snakke om sin ideologi og sitt tankegods

  2. A-MAGASINET

    «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»

  3. A-MAGASINET

    Meldingene fra Utøya

  4. A-MAGASINET

    Hun oppdaget blåmerker på spedbarnet Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør.

  5. A-MAGASINET

    De ble angrepet av terrorister. Dette er hva de gjorde for å unngå å bli drept

  6. A-MAGASINET

    Mona Nordaas ble drept med øks i sitt eget hjem. Familien måtte selv vaske vekk blodet.