Kony-kampanje floppet verden over

• Dette er den brutale virkeligheten som åpenbarer seg nå som vi har et «liker» og «tommel opp»-samfunn, sier kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal.

Denne helgen skulle det skje. På Kony2012-facebook-sider verden over har tusenvis av mennesker gitt sine «ja» til å bli med på aksjonen «Cover the Night».

Kampanjen tok sikte på å tapetsere «hver by, hvert gatehjørne» rundt om i verden med Joseph Konys ansikt.

Dette skulle bidra til å presse myndighetene til å gripe til handling og finne geriljalederen som troner på toppen av Haag-domstolen liste over krigsforbrytere.

Men hverken Amerika, Europa eller Australia kan denne helgen kalles tapetsert av Kony, snarere tvertimot, ifølge den britiske avisen The Guardian.

«— What happened to all the fuss about Kony?» heter det i en twittermelding ifølge avisen. «Kony is so last month,» heter det i en annen.

Les også

Gjennomfører Kony -aksjonen i natt

Knappe håndfuller

I Vancouver i Canada hadde 21.000 personer meldt på Facebook at de ville stille opp på aksjonen «Cover the Night» . Men da kvelden kom, dukket bare 17 opp, ifølge avisen The Vancouver Sun.

I Sydney i Australia hadde 18,700 indikert via Facebook at de ville delta på arrangementet, men kun rundt 25 var å se i hovedgatene fredag kveld.

«Kony campaign falls flat in Sydney», skriver avisen.

Elissa O'Dell, en 24 år gammel aktivist i Los Angeles, sa ærlig rett ut at det var kun henne selv og to andre frivillige som deltok i aksjonen i nærheten av Santa Monica Boulevard, ifølge The Guardian.

— Tok mediet på alvor

— Det er lett å være kjip og peke med stygge fingre, Kony-aksjonen var fantastisk i den forstand at den tok mediet på alvor, sier kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal.Videoen er blitt sett over 104 millioner ganger.

— Den fikk kritikk for unøyaktigheter, men jeg mener det må være lov på et nivå i sånne kampanjer å henvende seg til hjertene, så får det heller gå på bekostning av nøyaktigheten og presisjonen. Det er viktig å male med bred pensel i fire farger og snakke i store bokstaver. Engasjementet i store politiske temaer dør idet fotnote- og maktspråket overtar, sier han.

Synet deles av Øyvind Solstad, kommunikasjonsrådgiver i Carat og ekspert på sosiale medier:

— Selve videoen som ble publisert på YouTube er beundringsverdi bra. Det er dyktig håndverk, bra musikk, bra story og er dyktig teknisk og fortellermessig. Den klarte noe som få eller ingen fenomen har klart før i de sosiale mediers verden: På et tidspunkt delte en av vennene dine videoen uansett når du logget deg på Facebook, sier han.

Men at kampanjen denne helgen ser ut til å ha floppet over hele verden, kom ikke som noen overraskelse på noen av ekspertene.

Glemte å planlegge for suksess

— Dette er den brutale virkeligheten som åpenbarer seg nå som vi har vi har «liker» og «tommel opp»-samfunn. Det kan forlede politiske partier, organisasjoner og aksjoner til å tro at det at noen har trykket på liker-knappen, er ensbetydende med et dypt vennskap og dypt engasjement, sier kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal.

— Det vi har sett med Kony-aksjonen er et veldig bredt, men også et veldig grunt engasjement, man blir ikke våt på beina en gang, så grunt er det, legger han til.

Øyvind Solstad mener Kony-kampanjen er et snodig mediefenomen. — Først var alle for det og syntes det var så bra, så ble alle kritiske. Sjelden har vel uttrykket «opp som en løve og ned som en skinnfell» passet bedre, sier han.

— Det er to ting som gjør kampanjen til en fiasko, det ene er all den negative omtalen, det andre er at logistikken brøt sammen. Jeg bestilte mitt «kit» for over en måned siden og fikk det i går. Så selv om jeg hadde villet delta på barrikadene, så var det ikke praktisk mulig, sier han.

Solstad mener dermed man tydeligvis har glemt en god regel: Å planlegge for suksess.

Hverdagen kom i svart-hvitt

Ringdal mener folkene bak Kony-aksjonen lyktes å skape en hype, og suksessen er alle markeds— og kommuniaksjonsfolk våte drøm.Men mens filmen var i farger, kom hverdagen i svart-hvitt. Årsaken er denne, ifølge kommunikasjonseksperten: Man tok ikke hensyn til gammel kunnskap og dyder.

— Sosiale medier er asosialt, men det kan være en god start sammen med den gamle kunnskapen om at det er mennesker som ser hverandre, som sitter i møter og drikker den dårlige kaffen, som skaper dype engasjement. Kony-aksjonen trodde det var mulig å skape en verdensbevegelse på tre kvarter, men det trengs tid, engasjement må feste seg og krever tålmodighet, sier han.

- Skuffende i Oslo

Tomas Moss var en av dem som sammen med kona Kristen og de to barna på 3 og 5, tilbrakte fredagskvelden med å klistre opp Kony— plakater i nærmiljøet i Åsgårdsstrand.

— Vi så videoen en av de første dagene etter at den ble publisert. Jeg ble euforisk. Jøss, endelig er det noen som bruker sosiale medier til noe bra, tenkte jeg. Noe mer enn grupper av typen ”Nei til høyere bensinavgifter” og ”Denne sjokoladen vil vi ha tilbake”, sier Moss til Aftenposten.no.

Han og kona reagerte spontant med å bestille en pakke fra USA med 20 plakater denne dagen tidlig i mars. Kontoret i USA som sender ut materiell må ha hatt mye å gjøre, pakken kom først torsdag til Åsgårdsstrand.

En av initiavtagerne bak den norske kampanjen, Christian Skamarken, sier han ikke har den fulle oversikten over hvordan aksjonen gikk, men hans inntrykk er at i mindre byer og Trondheim og Lillehammer var oppslutningen god.— I Oslo var det skuffende oppmøte derimot, sier Skamarken til Aftenposten.no

- Når skjedde det sist at USA brydde seg om Afrika?

— Det begynte så fint og det er trist at det gikk som det gikk. Plakat-kampanjen ble ingen suksess, innrømmer også Moss.

Moss innrømmer at også han ble i tvil da kritikkene begynte å komme, derfor undersøkte han med folk han stoler på som har erfaring med arbeid i Afrika og FN.

— Likevel ville vi gjennomføre dette. Nei, kampanjen er ikke perfekt, men den er grei. Det er hårreisende å høre Afrika-eksperter si at dette er en dårlig kampanje fordi det er hvit college-ungdom som flyr rundt og vil redde Afrika, men når skjedde det sist at USA og ungdom brydde seg om Afrika? spør Moss.

Også Skamarken innrømmer at den labre oppslutningen har gått inn på ham.

— Jeg har i likhet med mange andre puttet mye tid og energi i dette, men jeg er fortsatt motivert for saken. Vi har uansett oppnådd at mange mennesker er blitt informert om hvem Joseph Kony er og hvilke grove brudd på menneskerettighetene han har begått, sier han.