- Voldsom, lunefull og full av uventede innfall

Rettspsykiater Synne Sørheim forklarte seg om Anders Behring Breiviks barndom.

Anders Behring Breiviks barndom ble belyst i retten. Tiltalte selv fulgte konsentrert med under fremleggelsen.

Rettspsykiater Synne Sørheim gikk i dag igjennom hva man vet om Anders Behring Breiviks barndom. Hun refererte til dokumenter fra den gang Behring Breivik var barn, og moren tok kontakt med barnevernet.

Som hun forklarte tidligere i dag, går hun nå igjennom hva de sakkyndige vet, uten å konkludere. De sakkyndiges konklusjoner vil komme i avslutningen av deres vitneforklaring.

Les også

Synne Sørheim: Det handler om skjønn

I 1981 tar moren kontakt med et sosialkontor, og ber om avlastning for sønnen.— Hun søkte opphold i weekendhjem, begrunnet med at hun har eneomsorg, en krevende sønn, og at hun følte seg sliten, sier Sørheim.

Dette ble innvilget, men avsluttet etter kort tid.

- Redd for hva han kan finne på

To år etter, i 1983, tar mor kontakt med et familierådgivningskontor. Da blir hun, tiltalte og hans halvssøster lagt inn på Statens senter for barne- og ungdomsspsykiatri (SSBU).

Sørheim leser opp epikrisen fra oppholdet. Psykologen som har skrevet epikrisen, mener moren henvendte seg til dem fordi hun opplevde tiltalte som hyperaktiv, klengete og passiv.

Han skal ha utviklet seg normalt, men moren oppfattet han mer og mer som voldsom, lunefull og full av uventede innfall.

Den psykologiske vurderingen av Behring Brevik tilsier at han har vanskeligheter for å uttrykke seg emmosjonelt, at han er passiv i lek, og at han mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede.

Konklusjonen er at familien trenger hjelp, og at tiltalte bør ut av familien.

- Etter oppholdet var avsluttet, ble det skrev et brev til barnevernet, hvor psykologen uttrykte sin bekymring, sier Sørheim.

I brevet heter det at:

— Anders er blitt et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil.

Far ga opp kamp om omsorg

I samme periode, tar Behring Breviks far kontakt, og begjærer foreldreansvar for Breivik. Dette nekter tiltales mor. Saken ender i retten, og Oslo byrett gir henne foreldreansvaret. Det opprettes to sakkyndige som skulle utrede saken. I mellomtiden skulle Behring Breivik bli hos mor.

— Da ga far opp saken, sier Sørheim.

Les også

Sakkyndige slo kraftig tilbake mot kritikken

SSBU sendte nytt brev til barnevernet, hvor de opplyser om faren har trukket sitt søksmål og fremholder at barnevernet bør ta opp saken. Barnevernet oppfattet som en bekymringsmelding, gjorde en utredning, laget en rapport.Her kommer det frem at Barnevernet vurderer det dithen at situasjonen i familien er endret.

— De har slått seg til ro i ny bolig, og tilværelsen synes å ha blitt mer stabil.

I 1984 henlegger Oslo Barnevernsnemd saken.

Tatt for tagging

Det er dannet en ny sak hos barnevernet i perioden 1994 og 1995.

— Det ble åpnet ny sak, da han ble tatt på toget alene med stort antall spraybokser i bagasjen, sier Sørheim.

— De forholdene som er beskrevet sees som lite alvorlige fra barneverntjenestens side. Det faktum at gutten har vært i Danmark alene uten tillatelse fra foreldrene kan i og for seg være ille nok, men isolert sett så er det mer et familieanliggende som ikke krever særskilt inngripen fra barneverntjenesten, heter det i rapporten fra barnevernet.

Barnevernet er bekymret for at Behring Breivik har en tilhøringhet til taggermiljøet, men han forsikerer om at han ikke vanker der lenger. Også denne saken blir henlagt.

Sørheim leste også opp diverse sitater fra avhør med venner og familie. Flere av disse har forklart seg om Behring Breivik i retten.

Objektiv i utvalg

Mens Sørheim leser opp, avbryter bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen. Hun ber Sørheim lese opp et annet utdrag. Hun blir avbrutt av dommer Arntzen, som mener det er best om Sørheim får fortsette slik hun har lagt opp sin forklaring, og at spørsmålene tas etterpå.

— Det jeg tror advokat Larsen mener er om du er objektiv i ditt utvalg? spør Arntzen.

— Om jeg er objektiv, kan ikke jeg vurdere, men vi mener dette gir et representativt utvalg av alle dokumenter vi siterer av, sier Sørheim.