Norge

24 av 25 jus-topper i Norge er menn

Toppstillingene i domstolene, påtalemyndigheten og statens eget advokatkontor er dominert av menn. Bare én kvinne er utnevnt i 25 statlige juridiske toppstillinger.

justistoppbile-sDcm6O5Mhb.jpg
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Tirsdag utlyses embetet som ny justitiarius i Høyesterett, nummer tre etter kongen. Blir det en kvinne?

Men først – en quiz:

Dagens leder av Høyesterett, Sivilombudsmannen, begge toppsjefene hos Regjeringsadvokaten, begge toppsjefene hos Riksadvokaten og alle lederne av statsadvokatembetene i Norge og Økokrim – hva har de til felles?

De er alle menn.

En quiz til, når vi er så godt i gang: Hvor mange av de seks lagmannsrettene i Norge ledes av menn?

Fem.

Jusstoppene i Norge: 24 av 25 er menn

Magni Elsheim, førstelagmann i Gulating lagmannsrett.

En kartlegging Aftenposten har gjort i forbindelse med tirsdagens utlysing av ny justitiarius i Høyesterett, viser at det kun er én kvinne i de 25 juridiske toppstillingene i det statlige Norge:Magni Elsheim, førstelagmann i Gulating lagmannsrett.

Resten er menn.

— Jeg er vel ikke så overrasket og håper og tror at det vil endre seg i løpet av ikke mange år. Flere og flere kvinner studerer jus og inntar etter hvert arbeidslivet, sier Elsheim.

- Hva tror du er grunnen til at alle er menn i de statlige, juridiske topplederstillingene?

— Grunnen er sikkert sammensatt, men én grunn er at for få kvinner søker. Det er jo også nærliggende å spørre seg om rekrutteringsarbeidet er bevisst nok, sier Elsheim.

— Jeg ville synes det var bra om kvinneandelen øker. Domstolene bør tilstrebe mangfold også i lederstillinger, sier Elsheim.

  • **Én norsk kvinne er på listen over verdens mektigste kvinner. Gjetter du hvem?
Les også

Svaret finner du her

.**

- Både ved Oslo statsadvokatembeter og riksadvokatembetet er det selvsagt kvinner i de respektive ledergruppene, men likevel tegnes et bekymringsfullt bilde, sier Riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Riksadvokaten: Det tegnes et bekymringsfullt bilde

Riksadvokat Tor-Aksel Busch, øverste leder av påtalemyndigheten i Norge, kaller oversikten bekymringsfull.

— Det som Aftenposten her påpeker, er ingen ideell situasjon. Både ved Oslo statsadvokatembeter og Riksadvokatembetet er det selvsagt kvinner i de respektive ledergruppene, men likevel tegnes et bekymringsfullt bilde, sier Busch.

— Når jeg like fullt i dag er forsiktig optimist har dette sammenheng med at det i påtalemyndigheten i politiet nå finnes en lang rekke meget dyktige kvinner, og disse har også gjort sitt inntog ved statsadvokatembetene og ved Riksadvokatembetet. Ved vårt kontor er det i dag etter siste stillingsvekst for første gang et flertall kvinner blant juristene, sier Busch.

- Liten utskifting av ledere

Han peker på at det over tid vært liten utskifting av ledere i den høyere påtalemyndighet.

— Ved utnevnelser av nye ledere vil rekrutteringsgrunnlaget bli bredere, og det er et klart ønske om utnevnelse av kvinner i lederposisjoner i vår etat. Påtalemyndigheten var tradisjonelt et mannsdominert yrke, det er heldigvis endret. Jeg er sikker på at denne endring også vil gi seg utslag i hvem som i fremtiden vil bekle de respektive lederfunksjoner, sier Busch.

I fjor ble det for første gang lyst ut stillinger i Høyesterett der søkerne kan be om å bli unntatt offentlighet:

Les også

Høyesterett åpner for lukkede søknadslister

Domstolsleder: For få som søker

Går man ned ett nivå i domstolen, til tingrettene, er 23 av de 64 sorenskriverne kvinner.

Sven M. Urke, leder for Domstoladministrasjonen, mener en av grunnene til mannsdominansen i toppstillingene handler om søking.

— Det er for få kvinner som søker. Jeg tror det vil forandre seg, men det tar tid. Vi behøver flere kvinner til toppstillinger i justissektoren. Så jeg må bare anbefale flere å søke, sier han.

Urke sier en høyere andel kvinnelige ledere ville være en fordel.

— Vi har mange kvinnelige domstolsledere som gjør en meget god jobb, og de er viktige forbilder for andre kvinner som vurderer om de ønsker å bli ledere. Mangfold er positivt, både i den enkelte domstol og i et lederkollegium, sier han.

Urke mener kvinneandelen er på vei opp blant dommere generelt slik at det nå utnevnes omtrent like mange av hvert kjønn.

— Det gjelder også for domstolsledere, hvis man ser det over år, sier Urke.

Hun dømte 22. juli-terroristen til lovenst strengeste straff. I fjor begynte hun i Høyesterett:

Les også

22. juli-dommeren går til Høyesterett

Søkere til justitiarius i Høyesterett

Høyesterettsdommer Toril Marie Øie bekrefter til Aftenposten at hun kommer til å søke på jobben som justitiarius. Hun kan dermed bli den første kvinnen i embete.

Tirsdag utlyses embetet som justitiarius i Høyesterett. Søknadsfristen er 12. november. De er kun menn som til nå har hatt embetet.Høyesterettsdommer Toril Marie Øie bekrefter til Aftenposten at hun kommer til å søke på jobben. Hun har vært høyesterettsdommer siden 2004. Får hun jobben, blir hun i så fall den første kvinnelige justitiarius.

Også høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen bekrefter til Aftenposten at han kommer til å søke.

Høyesterettsdommer Karl Arne Utgård sier til Aftenposten at han regner med at han kommer til å søke.

Anundsen: tre rådgivere skal vurdere søkerne

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen har valgt ut tre rådgivere som skal bistå i vurderingen av søkere til stillingen som justitiarius i Høyesterett.

Anders Anundsen (Frp), justis— og beredskapsminister, sier departementet har valgt en prosess for ansettelse der tre rådgivere skal gjennomgå søkerne og gjennomføre intervju.Deretter skal de i uprioritert rekkefølge legge frem en vurdering av kandidatene for departementet.

De tre som skal være rådgivere, er:

  • Yngve Svendsen, sorenskriver i Kristiansand
  • Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen
  • Anne Kristin Herse, assisterende departementsråd i justis- og beredskapsdepartementet
  • Vi forventer at vurderingen skal være klar før årsskifte. Deretter vil det være naturlig å gjennomføre samtaler med sittende justitiarius og Stortinget, sier Anundsen.

Les også

  1. Aktorene rømmer til andre yrker

  2. Høyesterett: Ikke feil å fengsle uten forsvarer til stede i retten

  3. Høyesterett tvinger kvinne på 30 år til å spise