Slik forklarer UDI-direktøren at de venter 10.000 flere ukrainere til Norge

Siden sommeren er Norge blitt et av landene i Europa som mottar flest ukrainske flyktninger. Nå har UDI oppjustert sine prognoser for 2023.

Mange ukrainske flyktninger registrerer seg for norsk politi på Nasjonalt mottakssenter i Råde.

Mens man tidligere anslo at det skulle komme 30.000 ukrainere til Norge i 2023, er tallet nå oppjustert til 40.000. Det nye scenarioet ble offentliggjort i en rapport tirsdag formiddag.

Ifølge Frode Forfang, direktør i UDI, skyldes økningen i all hovedsak tre faktorer:

– For det første tror vi at krigen vil fortsette inn i 2023. For det andre ser vi store ødeleggelser på kritisk infrastruktur i Ukraina, som blant annet truer vann- og strømforsyningen i landet, forklarer Forfang.

Det vil kunne føre til at den humanitære situasjonen forverres. I rapporten pekes det også på problemer med tilgang til medisiner, et hardt rammet arbeidsliv. Disse faktorene vil trolig forsterkes når vinteren setter inn, ifølge UDI.

For det tredje har det siden i sommer relativt sett kommet flere ukrainske flyktninger til Norge sammenlignet med andre land, ifølge UDI-direktøren.

– I starten av krigen fikk vi langt færre flyktninger enn de andre nordiske landene. Men siden i sommer har vi fått klart flere hver uke, sier Forfang.

Usikre tall

Tallet er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om krigen, situasjonen i Ukraina, situasjonen i andre europeiske land og utviklingen i antallet som kommer til Norge.

Forfang understreker at 40.000 kun er et såkalt «planleggingstall», det mest sannsynlige scenarioet. Tallet er usikkert og kan bli både langt høyere og lavere. Hvis noe endrer seg før jul, kan tallene bli justert.

Men i rapporten som ble lagt frem i dag, opereres det med tre scenarioer:

  1. Lavt scenario: 10.000–20.000 flyktninger
  2. Mellomscenario: 30.000–50.000 flyktninger
  3. Høyt scenario: 80.000–120.000 flyktninger

Men 40.000 er altså mest sannsynlig slik det ser ut akkurat nå, ifølge UDI, og legges derfor til grunn for planlegging. Hvorfor Norge nå er mer attraktivt for de ukrainske flyktningene enn i starten av krigen, forklarer Forfang slik:

– Mange av de første som reiste ut, reiste til de nærmeste landene. Derifra reiste mange videre til land der de har nettverk fra før. Det bodde få ukrainere i Norge før krigen. Det tror vi er noe av grunnen, sier Forfang.

– Vanskelig å si hvor metningspunktet går

– Hvor godt rustet er Norge til å ta imot 40.000 neste år?

– Hittil har det gått bra. Kommunene har vist stor velvilje til å bosette de som er kommet i år. Så må vi ta høyde for at det blir mer krevende jo flere som kommer og jo lenger det varer. Men akkurat hvor metningspunktet går, er vanskelig å si, sier Forfang.

Til nå i 2022 er det kommet 31.901 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 15.162 kvinner, 6472 menn og 10.267 barn.

I løpet av 2023 vil totaltallet mest sannsynlig være cirka 80.000 flyktninger fra Ukraina. Det er et såkalt mellom-scenarioet fra UDI.

Hvis situasjonen for ukrainerne forverrer seg kraftig, kan man få opp mot 120.000 ukrainske flyktninger til Norge neste år.