Norges første gratis dyreklinikk åpner i Oslo

Eiere som ikke har råd til veterinærutgifter, skal få hjelp.

– Alle dyr fortjener å leve godt og smertefritt, selv om dyreeier ikke har råd til å betale veterinærutgifter, sier veterinærene (fra v.) Hanne Svenningen, Åshild Roaldset og Caroline Holtet i Dyrebeskyttelsen Norge.

– Det er vondt, når man er glad i mennesker og dyr, å se at dyr ikke får behandlingen de burde fått, fordi eieren ikke har penger, sier veterinær Caroline Holtet.

Det kan være en hund som har satt fast foten i en rulletrapp, men eieren har ikke råd til sårbehandling. Eller en katt som må gå med tannverk, fordi familien mangler penger.

Holtet er prosjektleder for Lisaklinikken som åpner neste år.

Dyrebeskyttelsen Norge skal drive klinikken ved hjelp av gaver og innsamlinger. Klinikken skal gi gratis helsehjelp til dyr med eiere som ikke har penger. Den skal ligge sentralt i Oslo like ved Oslo legevakt og flere andre tilbud til mennesker som sliter.

Som veterinær i Oslo har Holtet møtt mange rusmisbrukere med dyr, mange vanskeligstilte, alenemødre med katter eller hunder, folk på arbeidsavklaringspenger.

– Mange mener at vanskeligstilte ikke skal eie dyr. Vi mener at også disse dyrene fortjener gode liv og sin faste dyrlege. Min erfaring er at disse dyreeierne bruker pengene de har, på mat til dyret sitt. Dyrene betyr mye for dem, men de klarer ikke kostbare veterinærutgifter, sier Holtet.

Hun understreker at hun er pliktig til å hjelpe, hvis hun møter dyr som ikke har det godt hjemme, og i verste fall varsle Mattilsynet.

Disse eierne vil få hjelp

Caroline Holtet studerte i Ungarn og var med å starte både Buda dogs og FAFP. De hjelper gatehunder i Ungarn til nye eiere i flere land. Hun har vært med på å omplassere 6000 hunder siden 2013.

I Norge har hun og flere veterinærer i AniCura dyreklinikker hatt en årlig gratis dag. Nå skal hun lede Lisaklinikken for Dyrebeskyttelsen Norge.

– Den siste gangen med åpen dag kom 200 dyreeiere som trengte hjelp til dyret sitt. Veterinærhjelp kan bli dyrt, hvis ulykken er ute. Mange mennesker lever fra hånd til munn, hver eneste dag. For dem er et gratis tilbud nødvendig for at dyret skal få hjelp.

– Hvilke kunder vil få innpass?

– De fleste eierne har kontakt med andre hjelpeorganisasjoner. Det gjør dem kvalifisert til hjelp ved Lisaklinikken.

– Tror du noen kommer til å benytte seg av gratistilbudet uten egentlig behov?

– Nei. De vi har hjulpet før, har hatt behov for hjelpen. Så vil vi også starte en gjenbruksbutikk, der man kan hente fôr og utstyr gratis. Mange dyreeiere avslår rehabiliteringstilbud, fordi de ikke kan ta med seg dyret sitt. På sikt vil vi bygge ut et nettverk av frivillige fosterhjem. Der kan dyrene bo, når eier er på avrusning, krisesenter eller i fengsel.

Mange dyreeiere har ikke råd til betale større behandlinger hos veterinær. Nå vil Dyrebeskyttelsen Norge hjelpe de vanskeligstilte eierne.

Veterinærer sender hjem dyr uten å behandle dem

Dyrebeskyttelsen Norge vedtok prosjektet Lisaklinikken på landsmøtet i mai i år. Foreløpig er det avsatt 1 million kroner til Lisaklinikken.

– Dyrene til vanskeligstilte personer med dårlig råd må også få veterinærbehandling. Ved vanlige klinikker får de kun det som Mattilsynet dekker. I realiteten betyr det kun penger til avliving, sier veterinær Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

– Vi vet at veterinærer må sende dyr hjem ubehandlet, fordi eiere ikke kan betale behandlingen. Det er også en påkjenning for veterinærene, sier hun.

Statens støtte dekker kun utgifter til avliving

Den norske veterinærforening støtter Lisaklinikken med 50.000 kroner til et journalsystem.

– Vi synes det er veldig bra at det kommer et bedre tilbud til de svakerestilte dyreeierne, at dyrene deres får veterinærhjelp og behandling, sier president i Den norske veterinærforening, Bjørnar W. Jakobsen.

Ifølge Jakobsen dekker staten utgiftene til helt enkel behandling eller avliving, når eier ikke kan betale.

– Dette gjelder i de få tilfellene der dyr kommer til veterinær med alvorlige og smertefulle sykdommer. Da er det velferdsmessig uforsvarlig å ikke behandle eller avlive dem. Samtidig har disse satsene ikke vært justert på mange år, og i praksis dekker de nå ikke mer enn kostnadene for avliving, sier Jakobsen.