Tusenvis kan slite med utmattelse og hjernetåke etter covid-19

Så mange som 176.000 norske pasienter kan ha symptomer fire uker etter koronasykdom. Mange blir rammet av utmattelse og hjernetåke.

Dette viser tall fra Storbritannia som Folkehelseinstituttet har regnet om til norske forhold.

– Den gode nyheten om senplager ved covid er: For de aller fleste går det over.

Det sier Signe Flottorp, forskningssjef ved Senter for forskning på epidemitiltak i Folkehelseinstituttet. Hun beroliger dem som er rammet, men legger ikke skjul på at tilstanden kan øke presset på helsevesenet.

I Norge er 1,46 millioner nordmenn bekreftet smittet med covid-19. I tillegg kommer alle som ikke har merket at de er smittet, eller som ikke har meldt inn at de er smittet.

Det er ikke lett å anslå hvor mange som opplever senfølger etter korona.

Studiene som har undersøkt forekomst av senfølger etter covid-19, viser nemlig svært sprikende tall, avhengig av hva og hvordan man har målt, og hvor lang tid som har gått etter at man var smittet.

En studie som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ fastslår at i midten av 2022 var omtrent 70 prosent av den voksne befolkningen i Storbritannia blitt smittet med sars-cov-2-viruset.

Av disse rapporterer nesten 2 millioner (eller ca. 4 prosent av de smittede) covid-19-symptomer som vedvarer i mer enn fire uker.

807.000 (1,7 prosent av de smittede) har symptomer i mer enn ett år og 403.000 (0,8 prosent av de smittede) i mer enn to år.

Ifølge FHI og Signe Flottorp regner de i Norge nå med at 70–90 prosent av befolkningen har vært smittet, 4,4 millioner mennesker. Hvis prosentandelene fra BMJ overføres til Norge, blir tallene slik:

• Ca. 176.000 har symptomer i mer enn fire uker
• 75.000 vil ha symptomer i mer enn et år
• 35.000 vil ha symptomer i mer enn to år

I Norge er det enighet blant fagfolk om at det heter senfølger etter covid-19.

Er covid-19-pasienter mer utsatt for senfølger enn andre?

– Mitt inntrykk er at det er noe større problem etter covid-19, i alle fall fra den første fasen av pandemien før omikron og vaksinering, sier Flottorp.

– Det kan skyldes at dette viruset var helt nytt. Kroppen hadde ingen immunitet. Det ser ut til at det er flere som får senfølger etter covid-19, enn for eksempel ved en vanlig sesonginfluensa.

Er det nytt at man kan bli syk etter å ha hatt en infeksjon?

– Nei. Det er kjent at noen kan få langvarige plager etter infeksjonssykdommer. Allerede på 1800-tallet opplevde flere pasienter at de ble utmattet lenge etter at de hadde vært syke med «russisk snue».

Infeksjonssykdommer utløst av både virus, bakterier og parasitter kan gi senplager. Det kan ramme pasienter som har hatt kyssesyke (mononukleose), Q-feber eller diarésykdommen giardiasis.

– Det er kjent at flere pasienter som har hatt akkurat disse sykdommene senere har utviklet ME (Kronisk utmattelsessyndrom). Å ha hatt en infeksjonssykdom, er ofte en utløsende faktor for å få ME.

Hvorfor blir noen rammet?

– Det korte svaret er at vi ikke vet hvorfor noen opplever senfølger, mens de fleste blir helt friske. Det er flere teorier som det forskes på. Når kroppen møter et virus den ikke kjenner, settes immunforsvaret i gang. Hos noen skrur denne alarmen seg ikke av, sier Flottorp.

Både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan spille inn. Hjernen kan tolke signalene feil og det kan bidra til at symptomene vedvarer.

Blir man frisk?

– Vi er helt sikre på at de fleste kommer seg igjen. De fleste som hangler etter covid, er friske eller bedre etter seks måneder. Det er gjort noen langtidsstudier som viser at noen har senfølger etter både ett og to år. Men dette er pasienter som ble syke før de ble vaksinert.

I Norge kom de største bølgene etter at de fleste var vaksinert en eller to ganger. I siste fase av pandemien er det dessuten omikron som har dominert.

– Omikronsmitte ser ut til å gi mindre risiko for senfølger også blant dem som ikke er vaksinert, kanskje fordi det gir mindre alvorlig sykdom.

Kan man teste seg for å se om man har hatt covid-19?

– Ja, man kan ta en blodprøve å se om man har antistoff. Men det er ikke nødvendig å ta denne testen bare hvis man er nysgjerrig. Det får uansett ingen konsekvenser for behandlingen, og det går an å ha disse symptomene selv om man ikke har hatt covid-19, sier Flottorp.