Mener nytt forslag vil gi norsk «solcelleboom»
Stortinget gir trolig regjeringen marsjordre når det gjelder lokal strømproduksjon.
Et forslag fra Miljøpartiet De Grønne røsker tak i organiseringen av norsk kraftproduksjon.
Går forslaget gjennom, kan alle små og store bedrifter produsere svært mye, eller så mye de klarer, strøm fra for eksempel solceller på taket. For alle med store takarealer tilgjengelige, skal man enkelt kunne selge overskuddet fra strømproduksjonen ut i nettet.
For å lykkes med dette, vil MDG fjerne reguleringer og endre lovverket for hvem og hvordan man kan produsere strøm.
Aftenposten har snakket med komitémedlemmer i Stortingets energi- og miljøkomité fra Høyre, SV, Frp, Rødt og Venstre. Alle støtter hele eller deler av forslaget til MDG. Holder dette seg hele veien til stortingssalen, må regjeringen levere varene på det Stortinget ber om.
Politikerne bak forslaget spår en «boom» på solceller på næringsbygg fremover.
Skjerpet forslag
MDG peker på flere regulatoriske hindre for denne typen kraftproduksjon. Hovedproblemet har vært at man må søke konsesjon til å bli kraftprodusent hvis man installerer et anlegg på over 100 kilowatt, noe som tilsvarer omtrent fem hustak med solceller. Dette har i praksis gjort det dyrt og upraktisk å produsere mye strøm for bedrifter.
Mange bygg kan ha plass til store solcelleanlegg, men bruker svært lite energi selv. Man kan heller ikke montere mer enn fem vindturbiner uten at det krever konsesjon. Dermed stoppes også mindre vindturbiner, som plasseffektivt kan monteres på industritomter.
Konsekvensen er at Norge produserer mindre energi enn man kunne ha gjort, ifølge forslaget.
Ifølge en rapport fra Solenergiklyngen, er det teoretisk mulig å produsere 23 terawattimer fra solkraft kun på norske industribygg.
Til sammenligning produserte Norges 1761 vannkraftverk 137 terawattimer i fjor. De norske vindparkene produserte 17.
Uenigheter
Noen endringer er blitt gjort i komiteen etter det opprinnelige forslaget ble lagt frem. Høyre ønsker blant annet at man ikke har en øvre grense for hvor mye strøm man kan levere ut på nettet fra slik produksjon. SV ønsker at man hever ambisjonen i forslaget slik at regjeringen har et mål om å produsere minst 10 terawattimer med nærenergi innen 2030.
MDG ønsker skjerpelsene velkommen.
Frp er usikre på delen av forslaget som omhandler vindmøller. Rødt er prinsipielt motstandere av vindkraft.
Egenprodusert energi vinner frem i Europa – bare ikke i Norge
– Et behov
I en forskningsrapport som Aftenposten har omtalt, kommer det frem at Sverige og Danmark er langt bedre enn Norge til å produsere energi i liten skala. Svenskene og danskene har over tusen slike initiativer, mens Norge bare har 30.
Svenskene mener også at konfliktnivået ved eksempelvis utbygging av vindkraft blir lavere når innbyggerne får kjøpe seg inn i prosjektene.
Representant fra MDG, Rasmus Hansson, som er en av forslagsstillerne, er glad for at de får flertall for et «opplagt fornuftig forslag».
– Behovet er der, brukerne er der og leverandørene er der. Alt ligger klart. Her er det bare å sette i gang, sier Hansson.
Rasmus Hansson
MDG-politikeren ønsker at vi produserer mer energi på allerede utbygde områder som nærings- og fabrikkområder.
Partiet mener også at en satsing på utbygging av småskala sol- og vindkraft kombinert med havvind, vil gjøre at man ikke trenger å bruke mer av den uberørte naturen til energiformål.
Bård Ludvig Thorheim fra Høyre er også positiv.
– Dette er blitt en moden teknologi. Det er på tide at man fjerner de administrative hindringene. Markedet er der, og med høye strømpriser er dette interessant for bedrifter, sier Thorheim, som sitter i energi- og miljøkomiteen.
Nytt forslag røsker opp i norsk kraftproduksjon
Bra for bedriftene
Lars Haltbrekken i SV sier at forslaget til MDG i sin opprinnelige form ikke var ambisiøs nok. Han vil at regjeringen skal forplikte seg til at man skal produsere ti terawattimer med energi.
– Det er såpass alvorlig med klimaendringene at vi må ha større ambisjoner enn det MDG tar til orde for, sier Haltbrekken.
Lars Haltbrekken
Sv-politikeren er positiv, men ønsker at forslaget skjerpes.
Hvis man åpner opp, kommer også produksjonen av seg selv, tror Haltbrekken.
– Det vil være er enkel måte å få inn penger på for bedriftene og et ekstra bein å stå på økonomisk. Fjerner vi reguleringene, så kommer dette, sier Haltbrekken.
Saken skal opp i Stortinget den 5. juni, men avgjøres i komiteen den 25. mai.
