Frykter sjokkregning på Syria-flyktningene
I Høyre forsøker man nå å forberede regjeringspartner Frp, samt samarbeidspartiene KrF og Venstre, på at tilstrømningen av Syria-flyktninger vil koste langt mer enn det som til nå har vært anslått.
— Det er behov for en realitetsorientering i alle partier, sier en sentral Høyre-kilde til Aftenposten.
I fjor var budsjettforslaget fra Høyre og Frp starten på et vondt borgerlig halvår. Nå kjemper de for at flyktningsaken ikke skal få samarbeidet til å slå sprekker igjen.
- Les også: Regner med 60.000 flyktninger innen utgangen av 2016. Lager kriseplan for langt flere.
Dagens Næringsliv skriver tirsdag at statsminister Erna Solberg åpner for at det kan bli nødvendig å tilby asylsøkere teltleir.
— Vi har hatt teltleirer før, vi må vurdere bygg som i dag ikke fyller kravene. Fordi det viktigste er å gi flyktningene tak over hodet, sier Solberg til avisen.
Dersom Russlands offensiv i Syria fører til en ny bølge av flyktninger, sier hun at alle beregninger om antall mennesker og kostnader må endres igjen.
De borgerlige partitoppene møtes i dag, i Nydalen, med ulike oppfatninger om hva som må gjøres med flyktningkrisen.
Samtidig regnes det på spreng i departementskontorene på hva Syria-flyktningene vil koste, f.eks. hvis inntil 60.000 flyktninger kommer til Norge innen utgangen av neste år, slik anslag kan tyde på.
Valgløfter på is
— Dette vil dreie seg om store summer og vil kunne påvirke budsjettene langt inn i neste periode, sier en Høyre-kilde. Vedkommende mener partiene nå blir nødt til å ta flyktningkostnadene i betraktning før de kommer med store, dyre valgløfter som vil bli utgiftsposter på hvert eneste statsbudsjettet fremover nå bør vurderes lagt på is.
KrFs Kjell Ingolf Ropstadsa til Aftenposten før helgen at han frykter Syria-regningen vil kunne komme på opp mot 10 milliarder kroner, samtidig som han ba Regjeringen holde fingrene unna bistandsbudsjettet.
10 milliarder — kun en start
Etter det Aftenposten forstår vil et slikt tall, i verste fall, bare være en start – for 2016 – og at det de neste årene vil kunne bli snakk om vesentlig høyere summer.
Les også:
Thomas Hornburg: Syria kan få idyllen til å sprekke
Regnestykkene er ikke klare ennå, og vil uansett ikke bli presentert før tilleggsproposisjonen kommer, trolig i slutten av oktober.
– Strømmen av flyktninger vil prege alle budsjetter de neste årene. Vi må være oppmerksomme på at velferdssystemet kan bidra til at vi får en tilstrømming av en annen type flyktninger enn andre land får fordi ytelsene kan gjøre det attraktivt, sier Solberg til Dagens Næringsliv.
– Utfordringen nå er at tilstrømmingen hit koster så mye, og krever så mye. Vi er nødt til å finne ordninger som fungerer, men som er mer nedskalerte enn de ordningene vi så langt har hatt. Det går på kapasitet, tilgjengelighet av boliger og mottakssituasjonen, fortsetter hun.
Bistandsbudsjettet blir berørt
Etter det Aftenposten forstår synes det klart at bistandsbudsjettet ikke vil uberørt av dette, på tross av KrFs advarsler. Det antas det at totalregningen vil bli så stor at en rekke «kjepphester» må settes på stallen hos alle fire samarbeidspartier.
Fordi tallene ennå ikke er klare, og mye er usikkert, har ikke regjeringspartiene lagt opp til at Syria-saken skal være et tema som det skal brukes mye tid på i Nydalen i dag. Etter det Aftenposten forstår ønsker regjeringspartiene mer kunnskap og substans på bordet før realitetsdiskusjoner starter – til tross for at både Venstre og KrF forventer samtaler om dette nå nå.
— Sabla dårlig idé
Samtidig sabler Venstre-leder Trine Skei Grande ned forslaget fra Frp-nestleder Per Sandberg i lørdagens Aftenposten, om å kutte i kontantytelsene til flyktningene som kommer til Norge.
— Jeg hadde villet ha fokus mer på å sørge for at disse flyktningene kommer i jobb så snart som mulig i stedet for å diskutere kontantytelsene. Vi bør sørge for at flyktningene kan begynne å jobbe fra dag én, at vi lager flere praksisplasser og får folk i jobb. Det er ikke noe mål at folk skal gå på ytelsene Sandberg snakker om, sier Grande til Aftenposten.
- Sier du nei til å se på disse ytelsene, eller mener du bare det er en dårlig idé?
— Jeg mener det er en sabla dårlig idé. Målet må være at folk skal delta aktivt i samfunnet fra dag én. Da er det bare å ta bort forbudet mot å jobbe. sier Venstre-lederen.
Regningen for flyktningtilstrømmingen er allerede stor, og kommer til å vokse. KrF-topp frykter en Syria-regning på 10 milliarer kroner.
Tøff kamp i vente
KrFs Geir Toskedal sier han «ikke forholder seg til utspill fra Sandberg», og viser til at de fire samarbeidspartiene har dialog om flyktning- og asylfeltet i et eget utvalg der statssekretær Jøran Kallmyr møter på vegne av Justisdepartementet. Senest i forrige uke ble en ny mottaksstrukur diskutert, ifølge Toskedal.
— Å redusere ytelser har ikke vært tema til nå, sier han.
Når Grande, sammen med Erna Solberg, Knut Arild Hareide og Siv Jensen setter seg sammen i Nydalen i dag, er det med fjorårets budsjettkrangler friskt i minnet.
Planlagt møte
Denne gangen ligger ikke selve budsjettforslaget an til å skape like skarpe fronter, men flyktningstrømmen som nå kommer, byr på egne - og kanskje vel så store - utfordringer.
Møtet er et av de halvårlige som partiene ble enige om å ha, da konflikten sto på som verst i vinter. For å bedre forholdet og sikre god dialog skal partitoppene møtes hver sjette måned for å gå gjennom ulike saker.
Møteplanen er i utgangspunktet åpen for at hvert av partiene kan ta opp det de er opptatt av, og gå gjennom fremgangen i samarbeidsavtalen.
Solberg redegjør
I dag redegjør statsminister Erna Solberg (H) om flyktningsituasjonen i Stortinget, og saken blir ett av temaene når budsjettkameratene samles i Nydalen klokken 14.
Om cirka to uker er det ventet at Regjeringen legger frem sin finansieringsplan for flyktningstrømmen som er ventet til Norge.
Myndighetene har foreløpig ikke kommet med kostnadsanslag, men sier det nå kan ventes inntil 25 000 asylsøkere til Norge i løpet av 2015, og at antallet i 2016 kan komme opp i 30 000 personer.
- Hver dag kommer over 1000 nye asylsøkere til Sverige. Les hvordan de løser det i nabolandet:Sverige planlegger enkle hus til 75.000 flyktninger
Områdedirektør Helge Eide i KS sier den antatte veksten i flyktninger vil føre til mange milliarder i økte utgifter allerede før man har sett på om dagens satser til kommunene er høye nok.
— Vi har beregnet bosetting på kanskje 11 000 i år, og snakker kanskje om 25 000 neste år. Når man da snakker om integreringstilskudd på 700 000 kroner per person over fem år, snakker vi om store milliardbeløp, sier Eide til Aftenposten.
Dersom tallet på bosatte flyktninger skulle stige fra 11 000 til 25 000 neste år, vil det medføre i underkant av ti milliarder kroner i ekstra utgifter over de påfølgende fem årene bare i integreringstilskudd til kommunene.
