Norge

FHI-kartlegging: Så skjevt rammet pandemien Norge

FHI oppsummerer koronapandemien i Norge: Innvandrere, barn og unge og folk i Oslo og Viken har betalt en mye høyere pris enn resten av befolkningen.

  • Thomas Olsen
    Journalist
  • Tine Dommerud
    Journalist

Norge er blant landene som har registrert færrest alvorlig syke og døde som følge av pandemien.

Men hvilke følger har det fått for oss å leve med viruset og smittetiltak i halvannet år?

Folkehelseinstituttet (FHI) har nå for første gang laget sin versjon av hvilke konsekvenser pandemien har fått for folkehelsen i Norge.

De skyhøye forskjellene i dødelighet

FHI tar utgangspunkt i at Norge er blant landene med lavest dødelighet.

Norge kunne hatt 10.000 døde hvis dødeligheten hadde vært den samme som i Storbritannia, ifølge FHI.

– Men hvorfor er forskjellene så store, når Norge stort sett har innført akkurat de samme smittetiltakene som britene, bare ofte litt senere?

– Det har vi ikke det endelige svaret på. Jeg mener vi bør være forsiktige med å være skråsikre på hva som er årsakene til de store forskjellene, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

– Vi har sett at inngripende tiltak virker, men vi vet ikke betydningen av tidspunktet de er innført på, befolkningens samlede etterlevelse og om det er andre forhold vi ikke har oversikt over.

Oppdaget ikke 140.000 smittede

Hvor mange har egentlig vært smittet?

Smitten er betydelig større enn de offisielle, meldte tallene på 192.000.

Nå anslår FHI at 332.000 personer, 6 prosent av befolkningen, har vært smittet i Norge.

Det betyr at nesten 140.000 smittede ikke er oppdaget i løpet av pandemien.

At smitten og dødeligheten har vært høyest i Oslo og Viken, er ingen nyhet. Men ulikhetene er kanskje større enn mange er klar over.

  • 61 prosent av all smitte i Norge skjedde i to fylker – Oslo og Viken. Her har også dødeligheten vært høyest.
  • Oslo har hatt 32 dødsfall pr. 100.000 innbyggere. Tilsvarende tall er kun 5 for Trøndelag og 7 for Rogaland.

En viktig forklaring er sammensetningen av befolkningen. Pandemien rammet innvandrere ekstra hardt.

– Vi har ikke gjort opp de endelige tallene, men det er en vesentlig årsak. Det er det ikke tvil om, sier Stoltenberg.

I tillegg har Oslo en yngre befolkning, en høy andel studenter og mange arbeidsinnvandrere sammenlignet med andre steder.

Les også

Slik strømmet pasientene på fra Oslo. Hvem ble sykest av viruset i hovedstaden?

Skolestengning fikk «betydelige omkostninger»

12. mars 2020 stengte helsedirektøren alle barne-, ungdoms- og videregående skoler for 800.000 barn.

  • 1.–4. trinn hadde hjemmeskole i seks uker. Elever fra 5. trinn til videregående måtte være hjemme i åtte uker.
  • I etterkant har både helsemyndighetene og regjeringen innrømmet at skolene var stengt for lenge.

Gjorde politikerne og myndighetene den samme feilen igjen våren 2021?

Ifølge FHI har 25 prosent av skolene vært helt eller delvis stengt. Men forskjellene har vært enorme.

I Møre og Romsdal var 12 prosent av skolene stengt. I Oslo var tallet hele 60 prosent.

Det kan ha påvirket barn og unges psykiske helse, trivsel og læring, mener FHI. Men kunnskapsgrunnlaget er fortsatt usikkert:

«Det ser ut til at stengte skoler har betydelige omkostninger for en del elever med hensyn til både læring, trivsel og psykisk helse. Dette gjelder både i barne-, ungdoms- og videregående skole», skriver FHI.

Aftenposten har tidligere dokumentert at ungdomsskolene i Oslo hadde 58 dager med heldigital skole og rødt nivå i forrige semesteret.

Gjentok politikerne feilen fra våren 2020 i våres?

Stoltenberg: – Burde i mindre grad ha stengt skoler

Skolestengningen i våres begrenset smitten blant unge, ifølge FHI-direktøren.

Men hun mener det inngripende tiltaket sto på for lenge.

– Den diskusjonen er vanskelig fordi vi ikke vet hvordan det ville sett ut hvis vi hadde hatt et annet nivå, sier Stoltenberg.

– Vi skal ikke være hovmodige. Men vi tror at en kunne klart seg med mindre strenge restriksjoner i skole og barnehage, fordi en var i ferd med å ha vaksinert den delen av befolkningen som var mest utsatt. Og fordi barn og unge selv i liten grad blir alvorlig syke, sier Stoltenberg.

– Det er en politisk beslutning til syvende og sist. Men vi hadde ønsket at man hadde forsøkt å trappe ned tidligere og i mindre grad ha stengte skoler fordi det har så store konsekvenser, særlig for de mest utsatte barna og ungdommene.

FHI peker på at de negative konsekvensene av skolestenging rammet ulikt.

Særlig var foreldres utdanning og økonomiske situasjon, minoritetsbakgrunn, funksjonsnedsettelser og skoleprestasjoner viktig og påvirket negativt.

Smitten blant innvandrere

FHI viser til at 40 prosent av pasientene var utenlandsfødte fra mars 2020 til februar 2021, selv om de utgjør rundt 15 prosent av befolkningen.

Aftenposten har tidligere dokumentert at 66,7 prosent av koronapasientene i Oslo har innvandrerbakgrunn.

Innleggelser for covid-19 pr. måned pr. 100 000, blant personer med innvandrerbakgrunn, etter verdensdeler. Både innvandrere og barn av innvandrere er tatt med. Amerika og Oseania er tatt ut på grunn av få innleggelser. Kilde: FHI.

Andel innlagte har vært høyere blant personer født i Pakistan, Marokko, Somalia, Irak og Tyrkia.

Personer med bakgrunn fra land i Afrika og Asia skiller seg ut med forhøyet risiko for død og respiratorbruk.

Disse tallene gir grunn til bekymring, mener FHI.

Denne gruppen burde ikke vært overrepresentert i statistikken. Innvandrerbefolkningen i Norge er ung og har svært få personer i de øverste alderssjiktene.

FHI slår også fast at det er færre innvandrere i risikogruppen for covid-19, enn blant norskfødte.

Dette bildet tegnet seg tidlig i pandemien. Flere tiltak og titalls millioner ble brukt. Likevel har overrepresentasjonen økt.

50 prosent av de innlagte pasientene de siste tre månedene har vært utenlandsfødt, ifølge FHIs ukesrapporter.

Det store lyspunktet er at sykehustallene falt siden toppnivået i mars 2021, både for norskfødte og innvandrere.

FHI har pekt på flere mulige årsaker.

En viktig forklaring på utviklingen de siste månedene, kan være at færre er vaksinert i flere store innvandrergrupper.

Les også

Hvorfor ble innvandrere hardere rammet av korona? Nye svar bør gi både offentlig ansatte og innvandrermiljøer en lekse.

Camilla Stoltenberg og FHI er bekymret for følgene av skolestengning for barn og unge. Og hun ønsker en diskusjon om myndighetene timing av tiltak velkommen. – Dette er politiske beslutninger, og det mener jeg er riktig. Tidvis har FHI ment at nå haster det veldig med å sette i gang tiltak. Andre ganger har vi pekt på at ut fra en smittevernfaglig analyse av situasjonen er det mulig å gjøre lettelser. Men det vil alltid være en risiko forbundet med å gjøre det. Å få til den riktige balansen har mange land slitt med, også vi i Norge.
Les også

Pandemi, avlyste eksamener og streik. For disse elevene har mer enn halvparten av skoledagene siden jul vært heldigitale eller på rødt nivå.

Arbeidsledige og helse

Koronaledigheten rammet hardest unge i Oslo-området, viser en fersk FHI-analyse av arbeidsmarkedstall fra Nav og SSB.

Ansatte i hotell- og utelivsbransjen har hatt det i særklasse tøffest. Ansatte i overnattings- og serveringsvirksomheter hadde 25 prosent reduksjon i arbeidstid under pandemien.

Innen tjenesteyting, kultur og transport er nedgangen i arbeidstid rundt ni prosent, viser FHI-rapporten.

FHI har også sett på bruk av helsetjenester blant personer som fikk redusert arbeidstid under pandemien.

Det viser at omfattende permitteringer og økt ledighet har skjedd samtidig med en markert økning i bruk av primær- og spesialisthelsetjenesten for psykiske diagnoser.

FHI mener det er grunn til å tro at arbeidstap under pandemien har ført til et høyere nivå av psykiske plager.

FHI har sammenlignet psykisk helse-konsultasjoner etter grad av jobbtap. Den øverste grafen viser i antall konsultasjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten pr. måned mellom grupper med lav og høy grad av jobbtap. Tall for januar 2017 til juni 2021. Pandemien er markert med en prikkete linje.

Blant personer som opplevde stor reduksjon i arbeidstid, økte bruken av konsultasjoner med hele 50 prosent under pandemien.

På den andre siden viser ferske analyser viser at pandemiledighet foreløpig ikke har ført til merkbar økning i fysiske helseplager.

– Kunne kontrollert epidemien bedre

FHI-rapporten viser at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er mangelfullt på en rekke områder.

Et eksempel er innvandrerhelse. Stoltenberg mener lovverk og system gjør det vanskelig å koble helsedata og data om innvandrerstatus. Dette har i årevis hindret forskning på helsen til innvandrere.

– Dette vet jeg, for jeg har opplevd det mange ganger, sier Stoltenberg.

– Vi må finne løsninger på det.

I tillegg har pandemien også avdekket store mangler de norske helsedatasystemene, som brukes til å overvåke pandemien.

– Nå er det mange helt ulike løsninger teknologisk. Data kan ikke sammenstilles eller kobles med hverandre, så i praksis får vi ikke brukt dem, sier Stoltenberg.

– Vi har derfor et svakt bilde av smittespredningen. En kan nesten ikke overdrive hvor viktig en slik datakilde er. Med bedre systemer kunne vi ha kontrollert epidemien på en helt annen måte.

Les også

Smittejegerne jakter på koronaviruset i Norge. Det skjer med penn og papir.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Pandemier
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Camilla Stoltenberg