Norge

Menneskerettsdomstolen om to nye barnevernssaker: Norge har ikke krenket retten til familieliv.

Dom falt i to nye barnevernssaker ved Menneskerettsdomstolen torsdag. EMD fant ikke grunnlag for å dømme Norge for krenkelse av retten til familieliv denne gang.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) ligger i Strasbourg. Dom falt i to nye norske barnevernssaker torsdag.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Torsdag formiddag falt to nye dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Norge ble denne gangen frikjent for å ha krenket retten til familieliv. Klagerne nådde med andre ord ikke frem.

Rett24 var først ute med nyheten om dommene.

De to klagene gjaldt barn som barnevernet hadde overtatt omsorgen for, og som foreldrene ønsker å bli gjenforent med. Klagene gjelder også for lite samvær med barna.

Søkte asyl i Norge – ble fratatt sønnen

Den ene saken gjelder en gutt som nå er 11 år. Han kom sammen med foreldrene som asylsøkere til Norge i 2012. Moren er fra Bulgaria og faren fra Armenia. Asylsøknadene deres ble avslått. De klaget til Utlendingsnemnda. Mens de bodde i asylmottak, fikk barnevernstjenesten bekymringsmelding fra politiet om vold fra faren mot moren mens gutten var til stede.

Barnevernstjenesten fikk også opplyst på asylmottaket at gutten var utsatt for vold, og at det var mange konflikter mellom foreldrene. Gutten ble akuttplassert på sperret adresse da han var to og et halvt år. Foreldrene ble ikke gitt rett til samvær. Året etter ble det fattet vedtak om omsorgsovertagelse av ham. Begge foreldrene ble senere frifunnet for vold mot sønnen av tingretten.

Gutten fikk innvilget oppholdstillatelse fordi han bodde i fosterhjem, mens foreldrene måtte forlate Norge. Foreldrene begjærte siden tilbakeføring av omsorgen for sønnen, først for fylkesnemnda og deretter for tingretten. Gutten var da seks og et halvt år gammel.

Ser gutten tre dager i året

Tingrettsdommen endte med at tilbakeføring ble avvist, men foreldrene fikk samvær tre dager i året à fire timer. Anker til lagmannsrett og Høyesterett ble avvist. Foreldrene valgte deretter å klage saken inn for EMD for brudd på artikkel 8, retten til familieliv.

EMD avviser klagen som «åpenbart ugrunnet». De sier i sin avgjørelse at de ikke finner noen indikasjoner på mangler i beslutningsprosessen. Og at tingretten ga relevante og tilstrekkelige begrunnelser for hvorfor gutten fortsatt måtte være under barnevernets omsorg.

– Nå er gutten 11 år gammel. Foreldrene bor sammen i Tyskland, og begge har jobb, forteller deres advokat, Anna Lutina. Hun er overrasket over at domstolen ikke fant at artikkel 8 var krenket.

– De har et meget begrenset og restriktivt samvær, sier hun. – De trenger nå tolk ved samværene for å snakke med gutten sin.

To døtre omsorgsplassert

Den andre saken gjelder to jenter, nå 15 og 9 år gamle. For seks år siden ble barna akuttplassert og så omsorgsplassert på grunn av mistanke om vold i hjemmet. Bekymringsmeldingen kom fra skolen. Den eldste hadde fortalt læreren om krangling og vold mellom foreldrene, og at hun selv også ble utsatt for vold.

Senere ble det vedtatt omsorgsovertagelse for begge barna. Saken ble behandlet både i tingretten og lagmannsretten, som kom til ulike konklusjoner. Lagmannsretten delte seg i et mindretall og et flertall, men endte med å la omsorgsovertagelsen bli stående for begge barna.

Moren fikk ha samvær fire ganger i året, fire timer hver gang – med adgang for barnevernet til å føre tilsyn.

EMD påpeker i dommen at omsorgsovertagelsen og spørsmålet om samvær ble tatt opp på flere nivåer i rettssystemet og ble grundig behandlet.

Morens advokat, Morten Engesbak, er veldig overrasket over at domstolen kom frem til at retten til familieliv ikke er krenket i saken.

Marius Emberland er advokat hos Regjeringsadvokaten og førte sakene på vegne av staten for EMD.

– Det er positivt at EMD i dagens avgjørelser har lagt avgjørende vekt på at foreldrenes rettssikkerhet ble ivaretatt av norske domstoler og barnevernsmyndigheter, sier han.

– EMD mener at den nasjonale prosessen har vært gjennomført i samsvar med kravene i menneskerettskonvensjonen.

– Det er et element av vold i begge disse sakene. Det kan ha vært en viktig faktor for EMDs konklusjon, sier jusprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen.

– Ikke umiddelbart lett å se forskjell

Jusprofessor Karl H. Søvig ved Universitetet i Bergen har fulgt de norske barnevernssakene som har vært behandlet av EMD.

Han synes det er i tråd med tidligere praksis at EMD ikke konstaterte krenkelse i disse sakene når det gjaldt omsorgsovertagelse eller manglende tilbakeføring.

– Det som kanskje er mer overraskende, er at det ikke ble konkludert med krenkelse når det gjelder begrenset fastsettelse av samvær. Det er jo nettopp det EMD ofte har kritisert Norge for, sier han. Han legger til at rettens vurdering er svært kort på dette punktet.

– Umiddelbart er det ikke så lett å se vesensforskjeller mellom disse sakene og saker der EMD har dømt Norge for å ha krenket retten til familieliv. Men det er et element av vold i begge disse sakene. Det kan ha vært en viktig faktor, sier han.

Les også

  1. Jusprofessor om barnevernet etter EMD-avgjørelser: – Vi kan risikere at flere barn må flytte flere ganger mellom fosterhjem og foreldre

  2. Menneskerettsdomstolen: Retten til familieliv er krenket i tre nye barnevernssaker

  3. Foreldrene vant delvis i barnevernssak – Norge felt i Menneskerettsdomstolen igjen

Les mer om

  1. Barnevernet i EMD
  2. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen