Norge

Spesialenheten: PST brukte ulovlig overvåkingsmetode

PST samlet inn passasjerlister fra norske flyselskaper uten å ha lov til det. Et grovt brudd på tjenesteplikten, mener Spesialenheten.

Politiets sikkerhetstjeneste hadde ikke hjemmel for å samle inn passasjerdata, mener Spesialenheten.
  • Torkjell J. Trædal
    Journalist
  • Magnus Lysberg
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

I desember 2019 ble det kjent at PST hadde overvåket flyavganger til og fra Norge ved å hente passasjerlistene fra flere flyselskaper.

Stortingets kontrollutvalg for etterretning, overvåking og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) rettet kritikk mot PST. Praksisen var ulovlig, mente utvalget. PST presiserte at de kun hadde gjort målrettede søk.

Dagen etter ble saken anmeldt til Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten henla saken i slutten av januar i fjor.

Men Riksadvokaten ga ordre om ny etterforskning.

Nå er avgjørelsen fra Spesialenheten klar. Aftenposten har fått tilgang til dokumentet. Konklusjonen er entydig: PST har brutt sin tjenesteplikt.

Spesialenheten mener PST ikke hadde lov til å samle inn passasjerdata om norske borgere. Dataene ble heller ikke lagret på en korrekt måte:

– Vi tar avgjørelsen og kritikken fra Spesialenheten på største alvor, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

– Praksisen som spesialenheten har etterforsket, er avsluttet, legger han til.

Hadde tilgang til Norwegians bookingsystem og passasjerlister

PST har hatt tilgang til flydata i mange år. Det fikk de på to måter.

Tjenesten fikk eget brukernavn og passord slik at de selv kunne søke i Norwegians bookingsystem. I tillegg fikk PST oversendt lister over passasjerer fra en håndfull andre flyselskaper. Det skal ha startet i 2017.

EOS-utvalget har kritisert PST for dette.

PST vet ikke selv når de fikk tilgang til Norwegians bookingsystem. Det skjedde trolig i 2010, skriver spesialenheten.

EOS-utvalget har stilt spørsmål ved om PST hadde lov til det. Utvalget mener domstolene skulle gitt tillatelse til innhenting i hver enkelt sak.

I dag er Hans Sverre Sjøvold PST-sjef. For noen år siden vurderte Benedicte Bjørnland å stoppe innhentingen, da hun var PST-sjef.

Ledelsen i PST skal ha vurdert å avvente praksisen i påvente av nytt lovverk. De mente likevel det var farlig å stanse overvåkingen. Årsaken var terrorfaren i Europa og Norge.

Omtrent én million passasjerer sto på listene, og av dem var 464.949 norske borgere, opplyste PST til EOS-utvalget i 2018. I 2019 ble tilgangen til Norwegians bookingsystem stoppet.

Ikke en nødrettssituasjon

Spesialenheten skriver at PST ga uttrykk for at sikkerhetstjenesten befant seg i en form for nødrettssituasjon. Terrorfaren gjorde at PST ikke hadde noe alternativ. Det er Spesialenheten uenig i:

Spesialenheten skriver at de erkjenner at PST befant seg i en svært krevende situasjon. I ytterste konsekvens kunne det fått store konsekvenser. Likevel veier det ikke opp for at PST opprettholdt praksisen over flere år. Den burde vært avsluttet, ifølge Spesialenheten.

På tross av at bruddet på tjenesteplikten var grovt, slipper PST foretaksstraff.

Foretaksstraff skal være forebyggende. PST har avsluttet praksisen og har utarbeidet bedre rutiner, heter det i avgjørelsen.

John Christian Elden er advokaten til en flypassasjer som anmeldte PST til Spesialenheten. Han synes det er rart at PST slipper bot.

– Vi noterer oss at man mener PST ikke trenger en bot, og at PST har lært. Men de sier også at de ofte står i en spagat, noe som tyder på at de er vant til å tøye regelverket. Det underbygger at det er behov for en foretaksstraff. Derfor har vi sendt dette videre til Riksadvokaten.

Les også

  1. Mener PST har nedprioritert spionsak: – Har tatt altfor lang tid

Les mer om

  1. PST
  2. Spesialenheten